Medieoppsummering veke 7 2019

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no



EOS-utvalet har levert høyringssvar til forslaget om ny lov om Etterretningstenesta. Utvalet peikar mellom anna på at forslaget ikkje løyser sentrale uklarheiter om E-tenestas overvaking av personar i Noreg. Og at dei fire årsverka som er foreslått lagt til EOS-utvalet for å driva «styrka kontroll» med Tilrettelagt innhenting/Digitalt grenseforsvar er for lite for å unngå at det skal gå utover kontrollen med resten av EOS-tenestene og E-tenestas anna verksemd.

Les heile høyringssvaret her.


Mange innspel om forslaget til ny e-lov - inkludert om kontrollmodellen

Det høyringssvaret som har fått aller mest merksemd i media er svaret til Politiets tryggingsteneste (PST). PST skriv mellom anna at ein rekke tema i høyringsnotatet «burde vært grundigere drøftet i form av en offentlig utredning.

Politiets tryggingsteneste legg og vekt på at tenestene er avhengig av tillit i folket, og skriv mellom anna at lovforslaget kan «skape uklarheter og tolkningstvil relatert til Etterretningstjenestens innhenting og ansvar på norsk territorium, samt grensedragningen mot PST.»

PST meiner at uklarheiter i lova også kan føra til «etterretningssvikt».

«Det er svært uheldig dersom tjenestene opererer mot de samme miljøene eller personen uten å være kjent med det»

PST peikar og på at E-tenesta vil kunne sleppa ein domstolskontroll som PST må gjennom for å overvaka personar i Noreg: «Dersom tjenestens mandat i Norge overlapper, og det kan stilles spørsmål ved om PST får utstrakt informasjon utlevert fra Etterretningstjenesten og på den måten omgår domstolskontroll, er PST bekymret for at dette i ytterste konsekvens kan bidra til at vår tillit i samfunnet svekkes».

PST viser også til forslaga om endring i EOS-kontrolloven og meiner at klageadgangen er god nok slik han er no. Dei meiner også at forslaget om at EOS-utvalet kan uttala seg om erstatning bør avventast, fordi PST ikkje har fått vurdert kva konsekvensar det kan ha for tenesta.

PST er også ein av fleire høyringsinstanser som meiner at frista på tre månader for å svara på det nesten 400 sider høyringsnotatet var for kort.

Og dei avsluttar med å skriva at «delene av forslaget som berører Etterretningstjenestens virke i Norge og grenseflaten mot PST bør underlegges en ny vurdering med påfølgende høringsrunde».

Les heile PSTs høyringssvar her.


Riksadvokatens høyringssvar har også fått store oppslag i mediene. Også han meiner at ein ny høyringsrunde må til og skriv mellom anna «Slik mange deler av lovforslaget er utformet, mener riksadvokaten at ordinære krav til klarhet og forutberegnelighet ikke kan sies å være oppfylt.» og at lovforslaget har «et betydelig lovteknisk forbedringspotensial», og viser til at «klare lovbestemmelser er viktig både av hensyn til gode rettslige rammer for Etterretningstjenesten, for den konkrete tjenesteutøvelsen og for etterfølgende kontroll.»


ICJ-Norge er skeptiske og mellom anna opptekne av korfor det ikkje er foreslått domstolskontroll ved E-tenestas overvaking av nordmenn i utlandet, slik som ordninga er i Danmark, og skriv: «Det synes vilkårlig at en norsk statsborger har krav på en rekke rettssikkerhetstiltak dersom vedkommende befinner seg innenfor norske grenser (ved overvåkning fra PST), mens det er svært begrensede slike tiltak dersom vedkommende skulle bevege seg til Strømstad.»

ICJ-Norge meiner også at det bør opprettast eit «uavhengig DGF-tilsyn» i tillegg til EOS-utvalet.


Det nasjonale statsadvokatembetet vil at det skal vera mogleg for E-tenesta å dela overskotsinformasjon i større grad enn lovforslaget legg opp til. «Det vil være svært problematisk om ansatte i Etterretningstjenesten som kommer til kjennskap om eksempelvis planlegging av drap eller seksuelt misbruk av barn skal kunne slette opplysningene uten videre oppfølging.»

Også Riksadvokaten er oppteken av denne problemstillinga. (sjå meir og lenke over)


Etisk råd for forsvarssektoren er inne på den samme problemstillingen og spør om «dette er en moralsk byrde Etterretningstjenesten skal kunne pålegge sine ansatte.»


Fagforeininga Tekna meiner tilrettelagt innhenting vil ha nytteverdi for E-tenesta, men at etiske og teknologiske problematiske sider gjer at dei vil tilråda regjeringa til ikkje å gå vidare med det forslaget.


Seks dommarar har sendt eit høyringssvar kor dei skriv at «Når vilkårene hver for seg er vage og uklare, mener vi at det ikke ligger til rette for en reell kontroll.» Dommarane meiner også at det ikkje er E-tenesta som skal ha med fagkyndige når tenesta går til Oslo tingrett for å få løyve til å søka i metadata eller henta inn innhaldsdata. Men at det bør vera sjølvstendige fagkyndige som dommarane kan stilla spørsmål til. Desse dommarane skriv også, som fleire andre juristar/juridiske miljø, at det er tvilsamt om lovforslaget vil stå seg i menneskerettsdomstolen.


Advokatforeningen meiner at lovforslaget er problematisk opp mot både Grunnlova og menneskerettane. Dei peikar på tre hovedpunkt i lova.

1. «Lovforslaget lar Etterretningstjenesten selv vurdere rekkevidden av sin myndighet og innholdet av lovens hjemmelsbestemmelser»

2. «Lovforslaget underlegger i meget begrenset grad Etterretningstjenesten en reell og uavhengig kontroll.»

3. «Lovforslagets utforming av inngrepshjemler oppfyller ikke de krav til presisjon som må stilles etter legalitetsprinsippet og EMK»

Advokatforeningen har også skrive eit innlegg i Aftenposten.


Elektronisk Forpost Norge konkluderer med at det «foreslåtte regimet DGF/TI er så omfattende og så dypt inngripende i den private sfære at det fremstår som et høyrisikabelt sosialt eksperiment.»


Amnesty er kritisk til forslaget «om å gi Etterretningstjenesten adgang til innsamling og lagring av kommunikasjonsdata i bulk. Slik masseovervåking vil være et alvorlig inngrep i retten til privatliv og utgjøre en reell fare for ytringsfriheten og andre menneskerettigheter.»

Dei meiner også at «deling av etterretningsinformasjon med andre lands etterretningstjenester kan bidra til menneskerettighetsbrudd, og at denne faren vil øke betraktelig hvis Etterretningstjenesten får adgang til tilrettelagt innhenting».


Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er kritisk til at det at E-tenesta, i motsetning til PST og NSM, ikkje må varsla Nkom om dei oppretter mobilregulerte soner ved bruk av falske basestasjonar.


Abelia er kritiske til at den foreslåtte tilretteleggingsplikta «går mye lengre i sitt forslag enn Lysne II-utvalget gjorde, og mener det er avgjørende at tilretteleggingsplikten kun innebefatter tilbydere av fysisk infrastruktur for grenseoverskridende kommunikasjon.»


Telia Norge er som ein av fleire opptekne av tilretteleggingsplikta og peiker på at høyringsutkastet er uklart på kva form for kryptering som tilbydarane skal legga til rette for at E-tenesta kan forsera.


Noregs nasjonale institusjon for menneskrettar (Nim) skriv at «forslaget må endres på en rekke punkter for å bedre ivareta menneskerettslige krav».

Om kontrollen foreslår dei mellom anna å gi EOS-utvalet ved sekretariatet ein «hastekompetanse». Utvalet er i utgangspunktet samla nokre dagar kvar månad, og Nim meiner at ei løysing kan vera at sekretariatsleiar/sekretariatet «bør ha hastekompetanse til å treffe beslutninger, som senere behandles av utvalget.»

NIM meiner også at det bør vurderast om EOS-utvalet skal kunna fatta bindande avgjerdar, ikkje berre komma med kritikk, forslag og tilrådingar som i dag, og skriv:

«Som en innvending mot at EOS-utvalget skal ha formell beslutningsmyndighet er det fremholdt at det vil «rokke ved grunnleggende prinsipper i vårt statsrettslige system» dersom et organ underlagt Stortinget treffer avgjørelser med bindende virkning for et organ underlagt den utøvende makt. Riktignok kan en slik kompetanse fremstå utradisjonell, men det er vanskelig å se at det skulle foreligge noen absolutte konstitusjonelle hinder for en slik ordning. NIM mener det er grunn til at denne problemstillingen vurderes nærmere. Hvis konklusjonen skulle være at en slik ordning ikke er konstitusjonelt mulig, mener vi at kontrollsystemet for tilrettelagt innhenting bør revurderes mer helhetlig, eventuelt slik at departementet følger opp noe i retning av Lysne II-utvalgets forslag om et «DGF-tilsyn», som EOS-utvalget igjen vil føre kontroll med.»


Fleire representantar for pressa er også kritiske - høvesvis Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, NRK og Norsk Presseforbund


Her kan du lesa alle høyringssvara.


Nokre relevante saker (kor EOS-utvalets høyringssvar er nemnt fleire gonger):

(Morgenbladet) Den nye overvåkningsloven får hard medfart av både dommere, aktorer, advokater, fagorganisasjoner, aktivister - og sine egne kontrollører.

(VG) EOS-utvalget: Vanskeligere å kontrollere hensikt med overvåkning (Også NRK, NTB og Aftenposten laga saker om vårt høyringssvar)

(NRK) Ap om kritikken fra PST: - Regjeringen har ikke gjort jobben sin

(NTB) Venstre varsler dragkamp i regjeringen om ny e-lov

(NTB) Sjef E: - Det blir fest i Russland og Kina hvis Norge dropper datalagring

(DIgi) Datatilsynet: - Vanskelig å klemme dette monsteret av en lov innenfor menneske­rettighetene

(NRKbeta) Slik kan den nye etterretningsloven påvirke deg (veldig grundig sak)

(NRK) Dataeksperter frykter E-tjenesten kan få bakdører inn til dine private WhatsApp-meldinger eller Skype-samtaler. Datatilsynet er også bekymret.

(NRKbeta - kommentar) E-tjenesten ber oss om å godta masseovervåkning i det godes tjeneste, men snakker ikke høyt om at matematikken neppe går opp.

(NRK ytring - Sjef E) Datatilsynet kommer med feil og misforståtte karakteristikker om regjeringens forslag til ny e-tjenestelov.

(NRK ytring - Datatilsynets direktør) Sjefen for E-tjenesten serverer feilaktige juridiske fortolkninger og lettvinte påstander om at Datatilsynet ikke har tillit til domstolene og Stortinget.

(Aftenposten - Joacim Lund) Bakke-Jensens definisjon på demokrati: Når alle er enige - med meg.

(Dagsavisen) E-teneste-sjefen: Ber nordmenn stole på staten

Sjå debatt om den nye e-lova i Dagsnytt 18.



E-tenestas trugselvurdering - Fokus 2019

Denne veka kom Etterretningstenesta med si årlege trugselvurdering.

Dei skriv at Kina og Russland utgjer den største trugselen og tryggleiksutfordringa mot Noreg og norske interesser.

E-tenesta nemner mellom anna russiske «påvirkningsforsøk rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke polariseringen i Europa og NATO» og at «Militærmaktens aktivitet i Arktis dreies mot at Russland meir aktivt signaliserer misnøye.»

Tenesta viser mellom anna til «Jamming» som har ført til GPS-utfall som påverkar luftfarten.

Det er og venta at det vil bli eit tydelegare «kinesisk nærvær også i nærområdene våre», mellom anna som følgje av eit tettare militært samarbeid mellom Kina og Russland.

Oppsummert skriv E-tenesta at trusselbilete er «sammensatt og i rask endring og utvikling. Truslene blir stadig meir sektoroverskriende.»

Les eit samandrag her og heile rapporten her.

Relevante saker:

(Aftenposten) Så ofte slår Russland ut GPS-nettet i Norge. Nå er russerne blitt en trussel mot sivile fly.

(Dagbladet) Kinas president drømmer om nye handelsruter mot vest. Etterretningstjenesten ser for seg kinesiske marinefartøy i Arktis.

(Aftenposten) Det er grunn til å frykte Kina i nordområdene | Joacim Lund

(Aftenposten) Russland tok massive grep parallelt med NATOs store øvelse i Norge i høst. Målet var ifølge E-tjenesten å forvirre, forstyrre og skape usikkerhet.



Spørsmål i Stortinget om EOS-utvalets innsynsrett

Anniken Huitfeldt (Ap) har spurt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen følgande spørsmål:

«I et debattinnlegg publisert i Dagbladet 6. februar skriver statsråden at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) «har innsyn i alle deler av virksomheten til alle våre hemmelige tjenester. Hva bygger statsråden denne påstanden på?»

Svaret frå statsråden er enno ikkje klart.

EOS-utvalet presiserte i førre veke på Twitter at utvalet ikkje har innsyn i det som blir definert i E-tenesta som «Særlig sensitiv informasjon».



Mogleg etterretningsskandale i Belgia

I den belgiske militære etterretningstenesta skal ein major vera mistenkt for spionasje til fordel for Russland. Han skal ha gitt gradert informasjon til ei serbisk kvinne som er mistenkt for å jobba for Russland.

Det belgiske parlamentariske kontrollorganet Standing Committe I, som EOS-utvalet samarbeider med, har også vore involvert i etterforskinga av denne saka ifølgje belgisk media.

I tillegg skal ein av toppsjefane i den militære e-tenesta vera nekta å komma på jobb etter at han er skulda for å ha makulert sensitive dokument utan lov.

(Guardian) Senior Belgian spy accused of sharing secrets with Russia

(EUobserver) Belgian spy scandal puts EU and Nato at risk

(De Morgen) Machtsstrijd, Russische spionage en vernietigde documenten: het gerommel binnen de ADIV



Andre saker:

(NRK) I dag ble det klart: Norske myndigheter må svare for seg i retten etter at selskapet Ølen Betong ble viklet inn i anklager om spionasje i Russland. Staten avviser at de har noe erstatningsansvar.

(TV2/NTB) Hevder norske agenter prøvde å verve ansatte - saksøker staten for 150 millioner


(NTB) Politiet fant brennbar væske under bilen til justisministeren

(ABC News - USA) Trump declares national emergency to get border wall funding

(Aftenposten - kommentar) Usikkerheten rår i NATO. Det har både logiske grunner og Trump-grunner


(BBC) Shamima Begum: IS runaway teen 'could face prosecution in UK'

(Telegraph) Isil bride Shamima Begum is 'potentially very dangerous' but has legal right to return to UK, MI6 says

(Dagbladet) Venstre-topp Abid Raja sier Norge er tryggere hvis barna hentes hjem i ung alder, og ber oss lære av Frankrike.

(CNN) Al Qaeda is growing again in Syria, British intelligence chief warns


(Dagens Næringsliv) Derfor droppet Ice samarbeid med Huawei

(NTB) Storbritannia vil nekte kinesiske selskaper 5G-utbygging

(The Register) Uncle Sam to its friends around the world: You can buy technology the easy way, or the Huawei

(Aftenposten leiar) Urovekkende taushet om Huawei


(VG) USA: Tidligere etterretningsagent siktet for spionasje for Iran

(BBC) Tunisia attacks: Militants jailed over 2015 terror

(The Hill) 8 surprising times our intel community spied on US citizens

(Danmarks Radio) Omar el-Hussein fik indsmuglet terrormateriale i fængslet inden angreb

(Spiegel) Bulgarischer Geheimdienst hat Hinweise auf dritten Skripal-Attentäter

(NTB) Planer om russiske øvelser der internettkabler til utlandet stenges

(Christian Haschek's blog) I scanned the whole country of Austria and this is what I've found

(Foreign Policy) U.S. Military Warns of Threat From Chinese-Run Space Station in Argentina

(Digi) Flere norske nettsteder berørt av massiv passordlekkasje

(Digi) Kjøleanlegg hos en rekke matbutikker og sykehus ligger åpent på nett


PS! Du kan melda deg på årskonferansen vår 28. mars på Litteraturhuset i Oslo her