EOS-utvalgets årsmelding 2017 - hovedpunkter i kontrollen

Les hele årsmeldingen her.

EOS-utvalget har som sin viktigste oppgave å «klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes». Det gjør utvalget blant annet ved å kontrollere om PSTs registrering av personer er i samsvar med loven, om E-tjenesten ikke bryter forbudet mot å overvåke nordmenn i Norge og om saker om sikkerhetsklarering er behandlet riktig.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST):

• PST orienterte utvalget om ett avvik der skjult kameraovervåking hadde pågått i nesten en måned lenger enn hva retten hadde godkjent.

• PST har utfordringer med å slette personopplysninger fra enkelte deler av datasystemet sitt.

• Utvalget har undersøkt PSTs registrering av personer som er utsatt for fremmed etterretning.

• Ved ett tilfelle koblet PST ned kommunikasjonskontrollen to dager etter at den avlyttede ble forhindret fra å bruke telefonen. 12 telefonsamtaler ble avlyttet etter dette tidspunktet, uten at det var grunnlag for dette.

• Til tross for at utvalget har sendt brev over flere år, har Justisdepartementet ennå ikke svart på spørsmål om hvordan departementet følger opp at et nokså stort antall nordmenn står oppført i en database som hører til FBIs Terrorist Screening Center.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM):

• I en av klagesakene konkluderte utvalget med at klareringsmyndigheten og NSM «på en klar og sterkt kritikkverdig måte har krenket klagerens rettigheter». Utvalgets undersøkelse viste at det ikke var hjemmel for å sikkerhetsklarere klageren. Den uhjemlede klareringsprosessen og påfølgende klareringsnektelse førte til store konsekvenser for klageren.

• Utvalget mener at saksbehandlingstiden i klagesaker for sikkerhetsklarering fortsatt er for lang. Også saksbehandlingstiden for innsynsbegjæringer bør reduseres hos NSM.


Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA):

• Utvalget har blant annet tatt opp en sak som gjaldt fotografering og filming under en øvelse på et offentlig sted der også sivile tredjepersoner ble avbildet uten at de ga samtykke.

Etterretningstjenesten:

• E-tjenesten har ment at i visse tilfeller kan en person med norsk statsborgerskap regnes som «ikke-norsk». Utvalget og E-tjenesten mener at det i en ny lov om Etterretningstjenesten er behov for en klargjøring av lovens definisjon av «norsk».

• Utvalget fikk melding om tre avvik fra tjenestens tekniske innsamling. Et av avvikene gjaldt innhenting av tre samtaler fra en person bosatt i Norge. Årsaken var ifølge E-tjenesten en saksbehandlingsfeil - selektoren som det ble hentet informasjon fra, tilhørte ikke lenger personen som den var registrert på i tjenestens systemer.

Annen EOS-tjeneste

• Etter en inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved Statsministerens kontor (SMK), kritiserte utvalget SMK for saksbehandlingsfeil og manglende skriftlig dokumentasjon i behandlingen av en klareringssak.

Les hele årsmeldingen her.