Kontrollformålet

Formålet med den kontrollen EOS-utvalget utfører er først og fremst å se til at enkeltpersoners rettssikkerhet og personvern blir ivaretatt av EOS-tjenestene. Utvalget skal klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, påse at disse tjenestene ikke benytter seg av mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene og at tjenestene respekterer menneskerettighetene.

Videre har utvalget til oppgave å påse at virksomheten i tjenestene ikke utilbørlig skader samfunnslivet, og utvalget er pålagt å føre en generell kontroll med at EOS-tjenestene holder sin virksomhet innenfor de rettslige rammene som er fastsatt for dem, det vil si lover, forskrifter og ulovfestet rett samt instruksverk og direktiver tjenestene er underlagt.

Utvalget har i utgangspunktet full innsynsrett i tjenestenes arkiver og registre, og det er få begrensninger med tanke på hvordan kontrollen skal utføres. Det er likevel en forutsetning at utvalget ikke skal be om innsyn i sikkerhetsgraderte opplysninger i større grad enn det som er nødvendig ut i fra kontrollformålet, og at utvalget skal ta hensyn til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter ved utøvelsen av kontrollen. Dette gir en oppfordring til å utøve en viss forsiktighet ved gjennomføring av kontrollen.

I regelverket for EOS-tjenestene er de enkelte tjenestene gitt hjemler til å foreta ulike former for inngrep overfor borgerne. I tillegg til at tjenestenes inngrep overfor borgerne må være i samsvar med de kravene som er oppstilt i nasjonal rett, må de oppfylle folkerettslige regler som er gitt til beskyttelse av borgernes rettsvern. I Europa er Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) sentral for ivaretakelsen av menneskerettighetene. Konvensjonen fikk i 1999 status som norsk lov, og går ved motstrid foran annen nasjonal lovgivning. Relatert til EOS-tjenestenes virkefelt er særlig EMK artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv sentral, men også artikkel 10 om ytringsfrihet og artikkel 11 om forsamlingsfrihet er av betydning på dette området.

For å unngå styring av tjenestene, er det en viss terskel før utvalget kan kritisere tjenestenes skjønnsmessige vurderinger i konkrete saker. Dette er en følge av at utvalget skal ha en rent kontrollerende funksjon, det vil si at utvalget for eksempel ikke kan instruere EOS-tjenestene eller benyttes av dem for konsultasjoner.