Kontrollvirksomheten

Utvalget utøver kontroll på tre måter:

  • Inspeksjoner
  • Behandling av klagesaker
  • Behandling av saker som tas opp av eget tiltak

Utvalget har en vid innsynsrett i forvaltningens arkiver og registre, og en tilsvarende vid adgangsrett til forvaltningens lokaler og installasjoner av enhver art. Dette er nødvendig for at utvalget skal kunne utføre kontrolloppgaven. Utvalget kan innkalle ansatte i EOS-tjenestene og forvaltningen ellers, og privatpersoner, for å forklare seg muntlig for utvalget. Utvalget kan også kreve bevisopptak for domstolene. Det er videre adgang til å bruke sakkyndig bistand i kontrollvirksomheten der det vurderes som hensiktsmessig. Dette gjøres i en viss utstrekning innenfor data- og telekommunikasjon, særlig i kontrollen av Etterretningstjenesten (E-tjenesten).

En viktig del av kontrollvirksomheten er gjennomføring av inspeksjoner.

Inspeksjonene skal gjennomføres ut fra behov og minst omfatte:

  • Flere inspeksjoner årlig av Etterretningstjenesten sentralt.
  • Flere inspeksjoner årlig av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM.
  • Flere inspeksjoner årlig av Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
  • Flere inspeksjoner årlig av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).
  • En årlig inspeksjon av Etterretningsbataljonen
  • En årlig inspeksjon av Forsvarets spesialstyrker.
  • En årlig inspeksjon av PST-enhetene i minst to politidistrikter og av minst én av Etterretningstjenestens stasjoner eller etterretnings-/sikkerhetstjeneste ved militære staber og avdelinger.
I tillegg har EOS-utvalget ansvaret for å dra på inspeksjoner av det øvrige politi og andre organer eller institusjoner som bistår Politiets sikkerhetstjeneste. Utvalget kan også dra på inspeksjon andre steder enn ovennevnte steder dersom det er i tråd med lovens formål.

Inspeksjonene varsles på forhånd, men uanmeldte inspeksjoner kan også foretas. Inspeksjonene begynner ofte med en orientering fra tjenesten om relevante forhold og aktiviteter siden sist inspeksjon. I tillegg varsler utvalget på forhånd om ett eller flere temaer som det ønsker å få en redegjørelse for. Orienteringene etterfølges av spørsmål fra utvalget, som gir grunnlag for diskusjon mellom utvalget og tjenesten. Deretter inspiserer utvalget datasystemer, arkiver og registre hos tjenesten. Dokumentene utvalget gjennomgår i inspeksjonene er ofte plukket ut av sekretariatet på forhånd, ut fra en vurdering av hva som synes å være av interesse sett i forhold til utvalgets kontrolloppgave. Utvalget ber regelmessig også tjenestene om å ta ut stikkprøver basert på kriterier som utvalget angir i forkant av en inspeksjon. I tillegg foretar utvalget stikkprøvekontroller av manuelle og elektroniske arkiver og registre på stedet.

I kontrollen med PST er fokus særlig rettet mot kriteriene for å registrere personer i tjenestens registre i forebyggende øyemed, utlevering av personopplysninger til samarbeidspartnere samt generelt ajourhold og sanering av arkiver og registre. Kontrollen omfatter også tjenestens etterforskningssaker og forebyggende saker, herunder kontroll med bruken av ulike tvangsmidler, som for eksempel telefonavlytting.

Utvalgets viktigste oppgave i kontrollen med NSM og øvrige klareringsmyndigheter er å føre kontroll med avgjørelser i saker om sikkerhetsklarering. I inspeksjonene i NSM får utvalget rutinemessig fremlagt alle klageavgjørelser der klagen ikke har ført frem. I tillegg foretar utvalget regelmessige stikkprøvekontroller av avgjørelser om nektelse eller tilbakekall av klarering som ikke er påklaget.

Kontrollen med FSA er særlig fokusert på klareringssaker, men også FSAs oppgaver relatert til sikkerhetsetterretning i Forsvaret utgjør en viktig del av utvalgets kontroll.

I kontrollen av E-tjenesten er det en hovedoppgave å påse at forbudet i etterretningstjenesteloven mot å drive fordekt innhenting av informasjon mot norske borgere her i landet overholdes og at tjenesten er underlagt nasjonal kontroll.

Mye av den informasjonen utvalget får i kontrollarbeidet og ved undersøkelsen av klagesaker er sikkerhetsgradert, det vil si undergitt taushetsplikt begrunnet i nasjonale sikkerhetsinteresser. Informasjon som er taushetsbelagt kan utvalget ikke bringe videre. Dette setter klare grenser for hva slags orientering eller informasjon utvalget kan gi klagere om sine undersøkelser og resultatet av dem. Mer informasjon om utvalgets behandling av klagesaker finner du her.