Internasjonalt samarbeid

Nasjonale sikkerhetsutfordringer er i endring, samtidig som menneskerettighetene har fått større oppmerksomhet og blitt mer anerkjent nasjonalt og internasjonalt de senere årene. Kontrollen med de hemmelige tjenestene har blitt en integrert del av det demokratiske systemet og landene har skapt ulike systemer for kontroll med disse tjenestene. Utvalget har i løpet av de siste årene etablert et samarbeid med flere lands kontrollorganer, for å utveksle erfaringer. Utvalget har bl.a. hatt en del kontakt med kontrollorganene i Sverige, Danmark, Belgia, Nederland, og Canada, som alle har en del likhetstrekk med EOS-utvalget.

Det er meget stor variasjon i måten landene kontrollerer sine hemmelige tjenester på. Men uansett valg av kontrollmodell har de nye ordningene det til felles at en sentral oppgave er å arbeide for at borgernes demoratiske og juridiske rettigheter ikke blir truet av tjenestene. Sikkerhets- og etterretningstjenester verden over samarbeider i arbeidet mot internasjonal terrorisme. Dette skaper utfordringer for kontrollen av tjenestenes samarbeidsreleasjoner, både i Norge og internasjonalt, bl.a. når det gjelder bruken av skjulte tvangsmidler og elektronisk informasjonsinnhenting.

Utvalget har også hatt et samarbeid med Geneva Center for the Democratic Control of Armed Forces (DCAF) og professor Ian Leigh ved Human Rights Centre, University of Durham. Samarbeidet har så langt bl.a. bestått av et seminar i Oslo i 2003, som førte til utgivelsen av en håndbok om kontrollen med sikkerhets- og etterretningstjenester, Making Intelligence Accountable. I oktober 2008 ble et til svarende seminar arrangert i Oslo, og i 2015 kom boken «Making International Intelligence Cooperation Accountable» ut.

I utvalgets årsmeldinger redegjøres det hvert år for de møter og besøk utvalget har gjennomført med utenlandske samarbeidspartnere samt eventuell deltakelse på konferanser og seminarer som har vært gjennomført i utlandet i løpet av året.