Du kan for eksempel klage på eventuell urettmessig overvåking fra PST eller E-tjenesten. Utvalget behandler også klager mot FSA, SKM og NSM om klarering. Det er i tillegg mulig å sende varsel til utvalget om PST, E-tjenesten og andre EOS-tjenester.
Behandling av klager
Alle som mener at EOS-tjenestene har begått urett mot seg kan klage til EOS-utvalget. Utvalget behandler alle klager som faller inn under kontrollområdet. Det er viktig at klagen begrunnes og konkretiseres så godt det lar seg gjøre. For å sikre at eventuelle undersøkelser av klager knyttes til riktig person, må klagen inneholde fullt navn, fødselsnummer, postadresse og bostedsadresse registrert i Folkeregisteret. Opplysningene behandles konfidensielt og er underlagt absolutt taushetsplikt.
En konkretisert skriftlig redegjørelse over hva det klages over, vil være tilstrekkelig for utvalget til å sette i gang undersøkelser i en klagesak. Taushetsbelagte, sensitive eller andre fortrolige opplysninger bør ikke sendes via e-post. Informasjon om hvordan utvalget kan kontaktes på telefon, e-post og per brev finner du her.
Fra og med 1. mai 2024 vil utvalgets brev til klagere sendes til digital postkasse, med unntak av de som har reservert seg mot å motta digital post fra det offentlige.
Last ned klageskjema her - på bokmål, og her på nynorsk.
Når en klage mottas, sender utvalget normalt innen tre uker et foreløpig svar til klageren. Her vil det fremgå om klagen er tatt til behandling eller om den må avvises, for eksempel fordi klagen faller utenfor utvalgets kontrollområde.
Klager som blir tatt til behandling blir undersøkt i tjenesten(e) de retter seg mot. Dels skjer dette skriftlig, og dels ved undersøkelser i arkiver og registre. Klager til utvalget behandles konfidensielt, men når en klage blir undersøkt får tjenesten(e) som det er klaget på vite om klagen. Hvis undersøkelsene av en klagesak avdekker kritikkverdige forhold, blir saken avsluttet med en skriftlig uttalelse til vedkommende tjeneste der dette påpekes. I slike tilfeller vil utvalget også kunne be tjenesten om å rette feil. Utvalget kan ikke pålegge tjenestene å foreta seg noe i en sak, men utvalget gir uttrykk for sitt syn og kan rette anbefalinger til tjenestene, for eksempel om å behandle en sak på nytt.
Uttalelser til klagere skal være så fullstendige som mulig uten at det blir gitt sikkerhetsgraderte opplysninger. Det er viktig å være klar over at regelverket for utvalget når det gjelder overvåkingsklager rettet mot PST og E-tjenesten som hovedregel kun gir utvalget mulighet til å uttale om en klage har gitt grunnlag for kritikk av tjenestene eller ikke. Opplysning om noen har vært utsatt for overvåkingsvirksomhet eller ikke, er å anse som en sikkerhetsgradert og dermed taushetsbelagt opplysning. Utvalget kan derfor ikke opplyse til en klager om at han/hun har vært eller ikke har vært registrert eller overvåket. I saker der kritikkverdige forhold avdekkes, kan utvalget likevel anmode vedkommende tjeneste eller ansvarlig departement om å foreta avgradering, slik at klageren kan få en mer utfyllende begrunnelse.
Les spørsmål og svar om EOS-utvalget her
Særlig om klage på sikkerhetsklarering og innsyn i sikkerhetsklareringssak
Du kan også klage til EOS-utvalget om du mener du urettmessig har fått en negativ klareringsavgjørelse, eller om du ikke har fått dokumentinnsyn i klareringssaken din som du mener du burde hatt.
I slike tilfeller kan EOS-utvalget bare behandle klagen når klagemuligheten i forvaltningen er brukt opp.
Klareringsavgjørelser fattet av Stortingets administrasjon og/eller presidentskap faller utenfor utvalgets kontrollområde. EOS-utvalget kan heller ikke behandle klager over avgjørelse om sikkerhetsklarering som allerede er behandlet i domstolene.
Om du mener at saksbehandlingstiden er for lang, kan du også klage over det til EOS-utvalget. Dersom EOS-utvalget konkluderer med at det har vært en urettmessig lang saksbehandlingstid, kan utvalget kritisere klareringsmyndigheten.
Før du klager til EOS-utvalget på lang behandlingstid eller manglende svar. er det viktig at du sender en skriftlig purring til klareringsmyndigheten. Hvis du deretter ikke får svar innen rimelig tid, kan du sende en klage hit. En kopi av purringen må legges ved klagen til EOS-utvalget.
I de siste årsmeldingene fra utvalget kan du se hva gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de største klareringsmyndighetene er.
Hvordan EOS-utvalget behandler varsler
Personer som er ansatt i EOS-tjenester og andre virksomheter som er underlagt EOS-utvalgets kontrollområde må fritt kunne varsle til EOS-utvalget om mulig kritikkverdige forhold internt, uten hinder av taushetsplikt.
Utvalget har i årsmeldingen til Stortinget for 2018 også tatt til orde for at vern av varslere bør vurderes regulert i EOS-kontrolloven og eventuelt også i de respektive EOS-tjenestenes regelverk.
Du kan varsle om alt som du mener utvalget bør vite om i sin kontroll av EOS-tjeneste som er innenfor vårt mandat:
- å klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene.
- å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnets interesser.
- å påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett.
Du kan for eksempel varsle om ulovlig overvåking, ulovlig praksis og manglende etterlevelse av regelverk i en EOS-tjeneste.
Eksempler på noe som er utenfor EOS-utvalgets mandat å undersøke, er en leder som trakasserer en ansatt i en tjeneste, en ansatt som har begått underslag eller andre forhold som ikke handler om utøvelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Les om reglene for varsling i arbeidsmiljøloven på Arbeidstilsynets nettsider her.
Om anonymitet
Om du ønsker å være en anonym varsler vil vi gjøre alt vi kan for å beskytte din identitet. Ved et varsel vil vi vurdere om og hvordan informasjonen fra varsleren kan brukes av utvalget uten at varslerens identitet blir avslørt. Utvalget kan ta opp saker av eget initiativ, uten å måtte oppgi bakgrunnen for undersøkelsene overfor tjenestene.
Informasjon om hvordan utvalget kan kontaktes på telefon, e-post og per brev finner du her.
Dersom du er særlig opptatt av å beskytte identiteten din eller være anonym som varsler, anbefaler vi å sende et brev til oss.
Forskjellen på en klage og et varsel
Du kan varsle om alt du mener er relevant for EOS-utvalget selv om det ikke angår deg direkte.
Skal du derimot klage, må du klage på vegne av deg selv eller din virksomhet. Vi godtar også klager etter fullmakt via for eksempel en advokat.
En klager har rett til å få et avsluttende brev når en igangsatt undersøkelse er ferdig. I det brevet vil klageren få vite om undersøkelsen har resultert i kritikk eller ei mot tjenesten(e) klagen var rettet mot.
En varsler vil ikke være part i utvalgets undersøkelse av et varsel. Varsleren vil dermed ikke få noe mer informasjon om det vedkommende varsler om enn det som eventuelt vil komme fram i EOS-utvalgets offentlige meldinger til Stortinget.