EOS-utvalget ble opprettet av Stortinget i 1996 etter mye offentlig oppmerksomhet og en langvarig politisk debatt om virksomheten til de hemmelige tjenestene. 

Utvalget ble nedsatt etter en anbefaling av EOS-kommisjonen som var ledet av Arne Skauge og leverte sin rapport i 1994.

Debatten førte også til nedsettelse av Lundkommisjonen, som i sin rapport fra 1996 konkluderte med at det særlig i 1960- og 70-årene hadde pågått en omfattende ulovlig politisk overvåking fra Politiets overvåkingstjeneste (POT) av personer og organisasjoner som tilhørte den politiske venstresiden i Norge.

NOU-en som foreslo å opprette EOS-utvalget.

Den kritiske gjennomgangen som Lundkommisjonen foretok av en periode på cirka 50 år etter krigen samt etableringen av EOS-utvalget, markerte et skille mellom gammel og ny tid.

Nedsettelsen av Lundkommisjonen var til dels også et resultat av et politisk ønske etter den kalde krigens avslutning om å etablere en kontrollordning for EOS-tjenestene ved å sørge for så langt som mulig at ulovlighetene fra tidligere ikke skulle få gjenta seg. Som en følge av dette vedtok Stortinget i 1995 en egen lov om kontrollen med de hemmelige tjenester - en parlamentarisk forankret kontrollordning for "etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste".

Det første utvalget ble valgt av Stortinget i mars 1996. Utvalget er et av Stortingets eksterne organer, som i tillegg til EOS-utvalget omfatter Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen, Stortingets ombudsmann for Forsvaret og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Opprettelsen av EOS-utvalget innebar en nyskapning særlig på to måter. For det første fikk vi et parlamentarisk forankret kontrollorgan, til forskjell fra det tidligere regjeringsoppnevnte kontrollutvalget. For det andre fikk utvalget mandat til å kontrollere alle de hemmelige tjenestene, inkludert utenlandsetterretningen, som ikke hadde vært gjenstand for ekstern kontroll tidligere.

Utvalget har siden opprettelsen ført en regelmessig og tett kontroll av de hemmelige tjenestene. For utvalget har særlig dialogen med ledelsen i tjenestene og inspeksjonsvirksomheten vært viktige elementer for å kunne bygge opp den kompetansen som utvalget har i dag og den høye grad av gjensidig tillit og respekt som har utviklet seg mellom tjenestene og utvalget.

Utvalgets erfaring er at det er helt nødvendig med klare regler for de hemmelige tjenestene, som et vern mot at hensynet til rikets sikkerhet tillegges for stor vekt i det løpende arbeidet, til fortrengsel for rettssikkerhet, personvern og demokrati. Utviklingen den siste tida har nettopp vært etableringen av tydeligere rettsgrunnlag for tjenestenes virksomhet og større grad av detaljregulering av deres hjemler til inngrep overfor borgerne. Dette har gitt et tydeligere grunnlag for utvalgets kontroll, og ført til at utvalget har måttet styrke sin kompetanse når det gjelder den rettslige reguleringen av den virksomheten tjenestene bedriver.

Les mer om EOS-utvalgets funksjon her.