Kontrollområdet er ikke knyttet til bestemte organisatoriske enheter. Derfor er det ikke avgjørende hvilke organer eller etater som til enhver tid driver EOS-tjeneste. I dag er disse oppgavene i hovedsak lagt til Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling. Det er her utvalget i hovedsak utfører sin kontroll. I tillegg har Stortinget bestemt at utvalget skal ha en årlig inspeksjon av Etterretningsbataljonen og en årlig inspeksjon av Forsvarets spesialstyrker.

Utvalget skal også av eget tiltak inspisere politi og andre organer eller institusjoner som bistår PST. Dette inkluderer private virksomheter.

Utvalget kan også undersøke andre deler av forvaltningen om det anses nødvendig ut fra kontrolloppgaven. For eksempel vil det være naturlig for utvalget å kontrollere Sivil klareringsmyndighet med jevne mellomrom.

Overordnet påtalemyndighet, det vil si statsadvokatene og riksadvokaten, er unntatt fra kontrollområdet. Klareringsavgjørelser fattet av Stortingets administrasjon og/eller presidentskap faller også utenfor utvalgets kontrollområde.

Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som angår personer som ikke er bosatt i Norge og organisasjoner som ikke har tilhold her. Det er et tilsvarende unntak for utlendinger som oppholder seg i Norge fordi de tjenestegjør for fremmede stater. Utvalget kan likevel utøve kontroll også innenfor disse områdene, dersom særlige grunner skulle tilsi det. Det er utvalget som selv avgjør om det er særlige grunner.

Utvalget har ingen instruksjons- eller vedtaksmyndighet overfor tjenestene. Men utvalget kan uttale seg om forhold det undersøker, og gi anbefalinger til EOS-tjenestene – eksempelvis at en personregistrering bør slettes, en sak bør tas opp til ny behandling eller at en praksis bør endres.

I sine årsmeldinger og særskilte meldinger kan utvalget også gjøre Stortinget oppmerksom på forhold eller problemstillinger i EOS-tjenestene som er av aktuell interesse, og utvalget kan anbefale lovendringer som er relevante for kontrollformålet. Utvalgets meldinger gir Stortinget grunnlag for å vurdere om det for eksempel bør gjøres endringer i praksis eller regelverk.

Utvalget skal som hovedregel følge prinsippet om etterfølgende kontroll. Utvalget kan likevel kreve innsyn i og uttale seg om løpende saker.

Les spørsmål og svar om EOS-utvalget her

Hva er formålet med kontrollen?

Formålet med kontrollen EOS-utvalget utfører er først og fremst å se til at enkeltpersoners rettssikkerhet og personvern blir ivaretatt av EOS-tjenestene. Utvalget skal klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, påse at tjenestene ikke benytter seg av mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene og at tjenestene respekterer menneskerettighetene.

Videre har utvalget til oppgave å påse at virksomheten i tjenestene ikke utilbørlig skader samfunnets interesser, og utvalget er pålagt å føre en generell kontroll med at EOS-tjenestene holder sin virksomhet innenfor rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett.

Les hele EOS-kontrolloven her.

Utvalget har ifølge loven full innsynsrett i tjenestenes arkiver og registre, men Stortinget har i et plenarvedtak gitt utvalget begrenset innsyn hos E-tjenesten i det som regnes som særlig sensitiv informasjon.

Med «særlig sensitiv informasjon», jf. E-tjenestens Retningslinjer for behandling av særlig sensitiv informasjon, menes:

1. Identiteten til E-tjenestens og utenlandske partneres menneskelige kilder.
2. Identiteten til utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenestemenn.
3. Personer og operative planer i okkupasjonsberedskapen.
4. E-tjenestens og/eller utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner* som ved kompromittering a. alvorlig kan skade forholdet til fremmed makt grunnet operasjonens politiske risiko, eller b. kan medføre alvorlig skade eller tap av liv for eget personell eller tredjepersoner.

*Med «utenlandsoperasjoner» menes her operasjoner rettet mot utenlandske forhold (fremmede stater, organisasjoner eller individer), inkludert aktivitet relatert til slike operasjoner som forberedes og gjennomføres på norsk territorium.

Ellers er det få begrensninger med tanke på hvordan kontrollen skal utføres. Det er likevel en forutsetning at utvalget ikke skal be om innsyn i sikkerhetsgraderte opplysninger i større grad enn det som er nødvendig ut i fra kontrollformålet, og at utvalget skal ta hensyn til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter ved utøvelsen av kontrollen. Dette gir en oppfordring til å utøve en viss forsiktighet ved gjennomføring av kontrollen.

I regelverket for EOS-tjenestene er de enkelte tjenestene gitt hjemler til å foreta ulike former for inngrep overfor borgerne. I tillegg til at tjenestenes inngrep overfor borgerne må være i samsvar med nasjonal rett, må de oppfylle folkerettslige regler som skal beskytte av borgernes rettsvern. I Europa er Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) sentral for ivaretakelsen av menneskerettighetene. Konvensjonen fikk i 1999 status som norsk lov, og den går ved motstrid foran annen nasjonal lovgivning.

For EOS-tjenestene er særlig EMK artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv sentral, men også artikkel 10 om ytringsfrihet og artikkel 11 om forsamlingsfrihet relevante.

Det er en viss terskel før utvalget kan kritisere tjenestenes skjønnsmessige vurderinger i konkrete saker. Dette er en følge av at utvalget skal ha en rent kontrollerende funksjon. Det vil si at utvalget for eksempel ikke kan instruere EOS-tjenestene eller benyttes av dem for konsultasjoner.

Hvordan kontrollerer vi?

Utvalget utøver kontroll på tre måter:

• Inspeksjoner
• Behandling av klagesaker
• Behandling av saker som tas opp av eget tiltak

Utvalget har en vid innsynsrett i tjenestenes og forvaltningens arkiver og registre, og en tilsvarende vid adgangsrett til forvaltningens og tjenestenes lokaler og installasjoner av enhver art. Utvalgets rett til innsyn gjelder også overfor virksomheter som bistår ved utførelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Dette er nødvendig for at utvalget skal kunne utføre kontrolloppgaven. Utvalget kan innkalle ansatte i EOS-tjenestene og forvaltningen ellers, og privatpersoner, for å forklare seg muntlig for utvalget.

Utvalget kan også kreve bevisopptak for domstolene. Det er videre adgang til å bruke sakkyndig bistand i kontrollvirksomheten der det vurderes som hensiktsmessig.

I EOS-kontrolloven er det også en straffebestemmelse, hvor personer som ikke legger til rette for utvalgets kontroll på en slik måte de er pliktig til å gjøre, kan straffes med bøter og opp til ett år i fengsel.

Om inspeksjonene

En viktig del av kontrollvirksomheten er gjennomføring av inspeksjoner.

Inspeksjonene skal gjennomføres ut fra behov og minst omfatte:

• Flere inspeksjoner årlig av Etterretningstjenesten sentralt.
• Flere inspeksjoner årlig av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
• Flere inspeksjoner årlig av Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
• Flere inspeksjoner årlig av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).
• En årlig inspeksjon av Etterretningsbataljonen
• En årlig inspeksjon av Forsvarets spesialstyrker.
• En årlig inspeksjon av PST-enhetene i minst to politidistrikter og av minst én av Etterretningstjenestens stasjoner eller etterretnings-/sikkerhetstjeneste ved militære staber og avdelinger.

I tillegg har EOS-utvalget ansvaret for å dra på inspeksjoner av det øvrige politi og andre organer eller institusjoner som bistår Politiets sikkerhetstjeneste. Dette inkluderer også private selskaper.

Utvalget kan også dra på inspeksjon andre steder enn ovennevnte steder dersom det er i tråd med lovens formål. Sivil klareringsmyndighet er ikke nevnt i loven,  men blir kontrollert av utvalget tilnærmet årlig.

Inspeksjonene varsles på forhånd, men uanmeldte inspeksjoner kan foretas. Inspeksjonene begynner ofte med en orientering fra tjenesten om relevante forhold og aktiviteter siden forrige inspeksjon. I tillegg varsler utvalget på forhånd om ett eller flere temaer som det ønsker å få en redegjørelse av. Orienteringene etterfølges av spørsmål fra utvalget, som gir grunnlag for dialog mellom utvalget og tjenesten. Deretter inspiserer utvalget datasystemer, arkiver og registre hos tjenesten.

Her kan du lese hele EOS-kontrolloven

Om kontrollen hos de ulike tjenestene

I PST kontrollerer utvalget særlig tjenestens innhenting og behandling av personopplysninger, tjenestens nye og avsluttede forebyggende saker og etterforskingssaker, bruken av skjulte tvangsmidler og utveksling av informasjon med samarbeidspartnere i inn- og utland.

Utvalgets viktigste oppgave i kontrollen med NSM og øvrige klareringsmyndigheter er å føre kontroll med avgjørelser i saker om sikkerhetsklarering. I inspeksjonene i NSM får utvalget rutinemessig fremlagt alle klageavgjørelser der klagen ikke har ført frem. I tillegg foretar utvalget regelmessige stikkprøvekontroller av avgjørelser om nektelse eller tilbakekall av klarering som ikke er påklaget. Utvalget kontrollerer også NSMs andre oppgaver, sikkerhetsmyndighetens samarbeid med andre EOS-tjenester og Nasjonalt cybersikkerhetssenters informasjonsbehandling.

Kontrollen med FSA er særlig fokusert på klareringssaker, men også FSAs oppgaver relatert til forebyggende sikkerhetstjeneste utgjør en viktig del av utvalgets kontroll.

I kontrollen av Etterretningstjenesten er en av hovedoppgavene å påse at forbudet i etterretningstjenesteloven mot å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske borgere i Norge overholdes og at tjenesten er underlagt nasjonal kontroll. En annen sentral oppgave fra og med 2023 er å kontrollere E-tjenestens nye metode "tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende informasjon". Les mer om den kontrollen her.

I tillegg kontrollerer utvalget jevnlig at det er politisk godkjenning for nye innhentingsmetoder, tjenestens tekniske informasjonsinnhenting, behandlingen av personopplysninger og informasjonsutvekslingen med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere

Les mer om de ulike EOS-tjenestene her

Mye av informasjonen utvalget får gjennom sitt kontrollarbeid er sikkerhetsgradert. Det vil si at den er underlagt taushetsplikt begrunnet i nasjonale sikkerhetsinteresser. Informasjon som er sikkerhetsgradert kan utvalget ikke bringe videre eller omtale offentlig. Også opplysning om noen har vært overvåket eller ikke, er en sikkerhetsgradert opplysning. Utvalget kan derfor ikke bekrefte eller avkrefte om en person er registrert i EOS-tjenestenes registre eller har vært utsatt for overvåking. Dette setter klare grenser for hva slags informasjon utvalget kan gi til klagere.

Mer informasjon om utvalgets behandling av klagesaker finner du her.

Les mer om EOS-utvalgets funksjon her.

Les spørsmål og svar om EOS-utvalget her