Regelverk
EOS-utvalgets tilsyn med tjenestene er i stor grad innrettet som en rettslig kontroll av deres virksomhet, med særlig vekt på forhold som berører enkeltpersoners rettssikkerhet og personvern.
En viktig del av utvalgets kontroll er derfor å se til at tjenestene opptrer innenfor både det spesielle regelverket hver enkelt av tjenestene er underlagt, men også generelle regler, som særlig er nedfelt i lover og forskrifter.
Nedenfor omtales kort regelverket som regulerer EOS-utvalgets virksomhet samt virksomheten til EOS-tjenestene. Mer informasjon om EOS-tjenestene finner du her.
EOS-utvalget
EOS-utvalgets virksomhet er regulert i EOS-kontrolloven
Les spørsmål og svar om EOS-utvalget her
Etterretningstjenesten (E-tjenesten)
Etterretningstjenesteloven, gjerne kalt e-loven, regulerer tjenestens virksomhet, og den gir blant annet regler om tjenestens formål, organisasjon, oppgaver og metoder.
E-tjenestens «Instruks om etterretningssamarbeid med stater hvor det foreligger risiko for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff» kan du lese her.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Politiloven gjelder også for PST. I lovens kapittel IIIa (§§ 17a til 17f) er det gitt regler om tjenestens organisering, oppgaver og bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed, det vil si bruk av metoder som f.eks. telefon- eller romavlytting uten at det skjer innen for rammen av en etterforskingssak. Slik bruk av tvangsmidler er det i Norge bare PST som har hjemmel til.
Også politiregisterloven og politiregisterforskriften regulerer PSTs virksomhet.
Straffeprosessloven regulerer PSTs forebygging og etterforsking av straffbare forhold innenfor tjenestens ansvarsområde, inkludert såkalt avvergende etterforsking. Mest aktuelt for utvalgets kontroll er bestemmelsene i lovens fjerde del om tvangsmidler, som gir regler om og angir vilkårene for bruk av ulike politimetoder.
Mer konkrete og detaljerte rettslige rammer for PSTs arbeid er nedfelt i PST-instruksen for Politiets sikkerhetstjeneste , som er gitt av Justisdepartementet.
Også påtaleinstruksen er av betydning for PSTs virksomhet.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Sikkerhetsloven har til formål å
a) å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser
b) å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet
c) at sikkerhetstiltak gjennomføres i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper og verdier i et demokratisk samfunn.
Loven angir NSMs oppgaver og står sammen med sine forskrifter helt sentralt i utvalgets kontroll med NSM og med sikkerhetstjenesten i Forsvaret, som Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har det overordnede ansvaret for.
Sikkerhetsloven er også høyst relevant for de andre EOS-tjenestene.
Klareringsforskriften gir utfyllende regler om vilkår for å få sikkerhetsklarering samt saksbehandlingen av klareringssaker og saker om autorisasjon av klarert personell.
Virksomhetsikkerhetsforskriften gir utfyllende regler om hvordan offentlige og private virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven skal utføre forebyggende sikkerhetsarbeid.
Forskrift om kryptosikkerhet regulerer blant annet bruk og beskyttelse av kryptosystemer.
NSMs veiledninger innenfor tjenestens ulike ansvarsområder finner du på NSMs nettsider.
Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)
Instruks om sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren 3 juli 2018 har som formål å legge forholdene til rette for utøvelse av effektiv sikkerhetstjeneste i Forsvaret.
Her kan du lese generell informasjon om behandling av personopplysninger i Forsvaret.
Regelverk som er felles for tjenestene
Instruks om samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste har særlig til formål å fremme samarbeidet mellom de to tjenestene i arbeidet mot aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer, samt sikre overordnet koordinering og samordning mellom de to tjenestene. I tillegg har instruksen til hensikt å sørge for at det er klare ansvarsforhold og rutiner mellom tjenestene. I instruksen er det blant annet angitt prioriterte samarbeidsområder, retningslinjer for bistand i konkrete saker og hvordan informasjonsutveksling mellom de to tjenestene skal foregå. Denne samarbeidsinstruksen er, sammen med de to tjenestenes respektive rettsgrunnlag, viktig for utvalgets kontroll av at samarbeidet mellom dem foregår på lovlig vis.
Annet relevant regelverk
Også bestemmelsene i blant annet følgende lover er av betydning for EOS-utvalgets kontroll: