Medieoppsummering veke 24 2020

Justisdepartementes generalinspektør har mellom ansvar for å kontrollera FBI, og du kan mellom anna lesa meir om evalueringa av korleis FBI jobbar med å identiferera «homegrown» valdelege ekstremistar.

Her kan du lesa siste offentlege halvårsrapport frå Inspector General of Department of Homeland Security

Den kanadiske etterretnings- og tryggleikstenesta CSIS med årsmelding

Det er mellom anna interessant å lesa at dei avfeier omgrep som «left-wing» og «right-wing»-ekstremisme og heller nyttar andre ord. Tenesta viser heller ikkje til konkrete land som særlege trugslar mot Canada.

Les årsmeldinga her.

Artikkel om det britiske parlamentets for tida ikkje oppegåande kontrollkomite

(Hansard Society) Where is the Intelligence and Security Committee and why does its absence matter?

Om PST-sjefens ulovlege vapen

(VG) Sjøvold oppbevarte ulovlige våpen i justisdepartementet

Andre saker:

(Guardian) Austrian court convicts former colonel of spying for Russia

(NTB) Norge utvikler nye militære kommunikasjonssatellitter

(Digi) Fylkesrådmann: – En israelsk aktør har prøvd å komme seg inn i datamassen vår

(Politico) House Republicans oppose withdrawing U.S. troops from Germany

(Forsvarets Forum) Lars Lervik blir ny sjef for Hæren

(NTB) Regjeringen vil kunne ta statsborgerskapet fra folk som truer landet – uten å gå via domstol

(Aftenposten) Norske toppolitikere deltar i ny, global allianse om Kina. «Kald krig-tankesett», svarer kineserne.

(New York Times) Twitter Removes Chinese Misinformation Campaign

(NRK) Sjukehus la ut svært sensitive helseopplysningar om fleire pasientar

(NRK) Pasientopplysningar som omhandla barnevern, kreft, eteforstyrringar og psykiatri var offentleggjort i journalen til sjukehuset. Men det skreiv dei ikkje noko om i avviksmeldinga til Datatilsynet. No beklagar sjukehuset.

(NBC News) Ousted State Department watchdog says top officials lobbied him not to probe Saudi arms deal

(New YorkTimes - leiar)Senator Grassley, Don’t Back Down. Congress is still owed answers about President Trump’s dismissal of inspectors general.

(CNN) Nationwide protests grip Lebanon as currency tanks

(High North News) USA har gjenåpnet sitt konsulat på Grønland etter 67 år

(Reuters) Trump authorizes sanctions over ICC Afghanistan war crimes case

(Forbes) NASA Hit By 366% Rise In Cybersecurity Incidents After Budget Cuts

(Vice) Facebook Helped the FBI Hack a Child Predator

(Danmarks Radio) Sigtelse i spionsag vokser: Dansk-iranere fremmede terror, mens PET beskyttede dem

(CNN) US and Russia to meet for nuclear arms negotiations this month

(Associated Press) Germany: Man arrested over threat to attack Muslims

(Reuters) France says its army killed al Qaeda North Africa chief Droukdel

(Deutsche Welle) Why are German neo-Nazis training in Russia?

(The Verge) IBM will no longer offer, develop, or research facial recognition technology

(NTB) Telenor stopper 200.000 telefonsvindelforsøk daglig

(Svenska Dagbladet) Intellektuell, öppensinnad och prisbelönt journalist i Sverige. Massip Farid Ikken stämmer inte in på bilden av en typisk terrorist. Så varför attackerade han en polis utanför Notre-Dame? Nu, tre år efter dådet, ska han få svara i rätten.

(High North News) – Et stabilt USA er ikke bare viktig for NATO, men også for Russland og Kina

(VG) Etter to år med åpne direktelinjer vil Nord-Korea igjen avslutte kontakten med Sør-Korea.

(Intelnews) Russia responds angrily to Czech expulsions of Russian diplomats in poison probe

(NTB) Stoltenberg: – Kinas fremvekst øker trusselen mot åpne samfunn

(Cipher Brief) Why Would China not Invade Taiwan now?

(Ifinnmark) Jakter nye «kaniner»: Vil ikke røpe hvor mange de har fra før. I Vadsø har Etterretningstjenesten tre ledige stillinger, og i Vardø én.

(NRK) Rema har endret en kunde-app som kan misbrukes til overvåking, men Trumf beholder en lignende løsning. – Det virker litt hjelpeløst, vi må forvente bedre sikkerhet, mener IT-ekspert.

(Associated Press) Amid tensions with US, Iran builds fake aircraft carrier to attack

(Al Jazeera) Iran says it will execute informant who led CIA to Soleimani

(Klassekampen) Norske soldater fyrer av nye pansermissiler kloss opp til russergrensa. – Vi må vise vår kapasitet, sier garnisonssjefen.

(Dagbladet) «Miss Hitler»-deltaker terrordømt

(About:intel) Why policing is not predictable

(Al Jazeera) Deadly blast hits Kabul mosque during Friday prayers

(NSM podkast) Hvordan kan vi gjøre mobilen vår sikrere?

(NSM podkast) Hva blir veien videre og hva blir den nye normaltilstanden etter koronapandemien? Og Hva er utbytte ved å teste ansatte i phishing-kampanjer?

(NUPI policy brief) Russian approaches to military technology. The Northern dimension.

Samandrag av innstillinga frå Stortingets utanriks- og forsvarskomite om ny e-lov

Ein samla komite støttar at det skal komma ei ny e-lov. Alle parti på Stortinget utanom Raudt og MDG er representert i komiteen. (MDG støtta ny lov, men gjekk mot TI i Stortinget. Raudt gjekk mot både sjølve lova og TI.)
Generelt har komiteen foreslått særs få endringar frå proposisjonen frå Stortinget.

Eit stort fleirtal i komiteen (Ap, H, Frp, Sp og KrF) støttar også at E-tenesta skal få bruka metoden tilrettelagt innhenting.

Venstre og SV er mot innføring av metoden og meiner at omsynet til personvern og fridom, samt fare for formålsglidning og nedkjølingseffekt veg tyngst.

Elles er det ikkje særleg usemje i komiteen om sjølve innhaldet i lovforslaget.

Noko av det som blir presisert/foreslått endra frå FDs proposisjon er:

At PST og politiet skal «løse sitt oppdrag på norsk territorium uten tilgang på lagrede meta- og innholdsdata som medfølger som rådata innsamlet i bulk og som rent praktisk vil kunne berøre alle landets brukere av datatjenester».
«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»
- Forslaget rett ovanføre er med bakgrunn at i «Komiteen har merket seg innspill fra EOS-utvalget der det påpekes at den eventuelle nye kontrolloppgaven vil gjøre det nødvendig med en gjennomgang av utvalgets kontrollvirksomhet og prioriteringer og at utvalget ved behov vil komme tilbake til Stortinget etter å ha høstet erfaringer med den nye kontrolloppgaven.
«Stortinget ber Stortingets presidentskap ved dei årlege budsjettløyvingane sikre EOS-utvalet sitt behov for kompetanse og ressursar.» og «Stortinget ber regjeringa sikre at Oslo tingrett har tilstrekkeleg med ressursar, tilgjengelegheit og kompetanse til å fylle oppgåva dei får gjennom den nye etterretningslova.»
Komiteen mener at hensynet til uavhengighet og tillit til kontrollen er viktig og vil ikke motsette seg at deler av kontrollen utføres i EOS-utvalgets lokaler, såfremt dette er teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.
- Her har Senterpartiet i ein merknad skrive at dei ønskar det skal vera endå klarare:
  1. «For å sikre uavhengigheit og tillit ved utføringa av kontrollen, er det etter denne medlemen sitt syn føremålstenleg at mest mogleg av kontrollen må skje frå EOS-utvalets eigne lokale så langt det er teknisk mogleg og tryggleiken er godt ivareteken. Her må E-tenesta medverke til trygg kommunikasjon og sikker fjerntilgang på delar av tenesta sine system.»

At det i § 5-1 om E-tenestas grunnvilkår for målsøking ikkje berre skal vera «grunn til å undersøke», men «saklig grunn til å undersøke». Komiteen kommenterer det slik:
- «Komiteen understreker at tilføyelsen av et krav til «saklig grunn» ikke innebærer noen materiell endring fra forslaget i proposisjonen. Terskelen for innhenting av informasjon skal være den samme, men bestemmelsen legger bedre til rette for reell og effektiv kontroll gjennom å synliggjøre at Etterretningstjenesten ikke kan innhente informasjon av usaklige grunner.»
Utanriks- og forsvarskomiteen foreslår å fjerna følgande paragraf frå lova «Orientering til Stortingets president - Statsråden som er ansvarlig for Etterretningstjenesten, skal årlig orientere Stortingets president om tjenestens virksomhet. Sjefen for Etterretningstjenesten skal delta ved orienteringen. Stortingets president bestemmer hvem som deltar for øvrig.»
- Bakgrunnen for det er at komiteen meiner at «en slik ordning ville harmonere dårlig med den styringsordningen vi har og muligens skape uklarhet om informasjonsplikten overfor Stortinget ellers er oppfylt. Om Stortinget finner det hensiktsmessig å etablere ytterligere rutiner for informasjon fra statsråd til Stortinget, kan det enkelt skrives inn i Stortingets forretningsorden».

Merknader frå enkeltparti

Arbeidarpartiet meiner at det er «nødvendig å foreta en gjennomgang av ressurssituasjon og kompetanse hos EOS-utvalget og relevante domstoler. Etterretningsfaglig kompetanse er avgjørende for at både EOS-utvalget og domstolene kan gjennomføre vurdering og kontroll. Disse medlemmer mener det er nødvendig at departementet ved ikrafttredelsen av loven kommer tilbake til Stortinget med en helhetlig vurdering av mekanismer for kontroll av lovens hjemler.».

Ap ønsker også primært at evalueringa skal bli lagt fram etter tre år (komiteen blei til slutt samd om 4 år)

Senterpartiet peikar på at «den nye E-lova må følgast opp gjennom utbygging av relevant kompetanse på høgt nivå.» fordi «Systemet for TI vil krevje tilsetjing av fagfolk med topp kompetanse og erfaring, både på drifts- og kontrollsida. Dei må kunne sikkerheitsklarerast. Dette er menneske det i dag er mangel på i den norske arbeidsmarknaden».

Sp meiner også at lova helst bør evalueras etter tre år, og «at faktorar ein må sjå på mellom anna er grad av nedkjøling, føremålsutgliding, kontrollfunksjonane og effekten av verktøyet for E-tenesta.»

Senterpartiet skriv også at om «ein oppdagar særs negative konsekvensar må ein kunne terminere lova. Denne medlemmen meiner også at det av tryggleiksomsyn bør byggast inn ein mekanisme for å kunne avvikle systemet raskt og slette innhenta data, i en situasjon der det er fare for at systemet fell i feil hender.»

Senterpartiet er skeptisk til hastekompetanse og skriv i merknaden at «Det må vere eit absolutt krav om at alle saker skal gjennom tingretten, og forslaget om at det kan gjerast unntak frå dette på heilagdagar, kan ikkje stå seg. Denne medlemen meiner at tingretten må ha eit system som sikrar at det også på helg og heilagdagar vil vere mogleg å få ei rettsavgjerd i forkant av søk i metadata og at ein ikkje opnar for unntak frå denne praksisen.»

Forslag frå mindretal

SV og Venstre står bak følgande to forslag

1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen fem år med en mest mulig åpen evaluering av effekten tilrettelagt innhenting har hatt på å bekjempe fremmed etterretningsvirksomhet og terrorisme i Norge, og hvordan tilrettelagt innhenting eventuelt har påvirket ytringsfriheten ved nedkjølingseffekt, om formålsutglidning har funnet sted og eventuell negativ påvirkning på kildevernet.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i etterretningsloven som styrker kildevernet gjennom løpende domstolskontroll.

SV står bak følgande forslag åleine:

«Stortinget ber regjeringen utrede andre tiltak som styrker vårt forsvar mot digitale og hybride trusler uten masselagring av data fra elektronisk kommunikasjon.»

(Det kom i tillegg tre lause forslag i behandlinga i Stortinget som falt.)

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no