Under følger et sammendrag med hovedpunkter fra kontrollen med tjenestene i 2018
Her kan du lese hele årsmeldingen i pdf-format.
EOS-utvalget har som sin viktigste oppgave å «klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes». Det gjør utvalget blant annet ved å kontrollere om PSTs registrering av personer er i samsvar med loven, om E-tjenesten ikke bryter forbudet mot å overvåke norske personer som oppholder seg i Norge og om saker om sikkerhetsklarering er behand-let på en rettssikker og rettferdig måte.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST):
• PST har i en stor andel saker overlevert informasjon til klareringsmyndigheter på muntlig vis uten å dokumentere det skriftlig. Dette er et brudd på loven.
• Ved ett tilfelle har PST registrert opplysninger om politisk engasjement og utlevert det til en klareringsmyndighet. Dette er forbudt og utvalget kritiserte tjenesten.
• PST utleverte opplysninger til en klareringsmyndighet om at en person som skulle sikkerhetsklareres tilhørte det PST kaller et «ekstremt miljø med voldspotensiale». Men personen tilhørte ikke dette miljøet.
• Utvalget har kritisert PST for å innhente en chatlogg på ulovlig grunnlag.
• PST meldte inn to avvik til utvalget. Ett av dem gjaldt skjult kameraovervåking der et kamera ble slått av ni dager etter at rettens tillatelse utløp.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM):
• I en klagesak har ikke NSM rettet seg etter utvalgets anbefaling om å gi en klager innsyn i korrespondanse mellom NSM og utvalget. Utvalget mener dette er beklagelig.
• NSM har krenket en klagers rettigheter ved å la personen gå gjennom en klareringsprosess uten at det var grunnlag for det. Personen fikk først konklusjonen «INGEN KLARERING» og det fikk negative følger for klageren.
• Utvalget har ferdigstilt prosjektet om sikkerhetsklarering av personer som har tilknytning til andre stater. Det har resultert i en særskilt melding til Stortinget.
Etterretningstjenesten:
• E-tjenesten mente de hadde hjemmel til å gå gjennom informasjon som stammer fra kommunikasjon mellom personer i Norge, selv om den var samlet inn i strid med loven. EOS-utvalget konkluderte på prinsipielt grunnlag med at E-tjenesten ikke har lov til dette. Utvalget fant ikke at E-tjenesten faktisk har gjort dette.
• Det knytter seg begrunnet tvil til lovligheten av tjenestens innhenting av informasjon fra åpne kilder om norske personer mens de oppholder seg i Norge.
• Utvalget har brukt mye tid på å jobbe med høringssvaret til Forsvarsdepartementets forslag om ny Lov om Etterretningstjenesten.
Annen EOS-tjeneste:
• Utvalget har kritisert Riksrevisjonen for ikke å gi dem som blir nektet sikkerhetsklarering en begrunnelse for vedtaket.