EOS-utvalgets kontroll med E-tjenestens metode tilrettelagt innhenting

Eksteriørbilde av E-tjenestens hovedkvarter ved Lutvann i Oslo
Eksteriørbilde av E-tjenestens hovedkvarter ved Lutvann i Oslo. Foto: E-tjenesten

Den 1. oktober trådte hele Lov om Etterretningstjenesten i kraft. E-tjenesten har nå lov til å bruke metoden «tilrettelagt innhenting». Den forkortes ofte «TI». Metoden innebærer at Etterretningstjenesten kan innhente elektronisk kommunikasjon som krysser Norges grense.

EOS-utvalget har ansvar for å kontrollere lovligheten av E-tjenestens virksomhet, inkludert tjenestens bruk av tilrettelagt innhenting.

Flere ansatte i sekretariatet – både jurister og teknologer – skal jobbe dedikert med kontrollen av tilrettelagt innhenting for å bistå utvalget.

Utvalget bruker en risikobasert kontrollmetodikk for å få til en mest mulig effektiv kontroll av tilrettelagt innhenting.  Formålet med kontrollen er

* å avdekke om og forebygge at metoden krenker enkeltpersoners rettssikkerhet og personvern, og at metoden for øvrig holdes innenfor rammen av lov og annet relevant regelverk, og

* å hindre utilbørlig skade på samfunnets interesser

Utvalget vil jevnlig kontrollere alle deler av prosessen rundt tilrettelagt innhenting der lovbrudd kan skje.

Det inkluderer blant annet:

  1. Når E-tjenesten etter egen beslutning speiler (kopierer) rådata til teknisk analyse. Formålet er å vurdere om det er grunnlag for å gå til retten for å be om speiling av data som kan brukes til etterretningsformål. E-tjenesten har ikke lov å bruke disse data som er ment for teknisk analyse til etterretningsproduksjon.
  2. Når E-tjenesten speiler rådata for å innhente
    o filtrerte metadata og
    o rådata til testinnhenting og testanalyse.
  3. Når E-tjenesten søker i de innhentede metadataene.
  4. Når E-tjenesten målrettet henter inn innholdsdata og deretter søker i dem.

I disse tilfellene (2., 3. og 4.) må Oslo tingrett, eller ankedomstolen, gi forhåndsgodkjenning før E-tjenesten kan sette i gang.

EOS-utvalget undersøker om E-tjenesten har holdt seg innenfor rammene som domstolen har gitt tjenesten i en kjennelse, og om tjenesten har gitt domstolen rett informasjon i sine begjæringer.

Vi vil også kontrollere hvordan E-tjenesten utleverer informasjon fra tilrettelagt innhenting til samarbeidspartnere og andre aktører.

Les mer om de rettslige rammene for tilrettelagt innhenting i kapittel 7 og 8 i Lov om Etterretningstjenesten

Ordforklaringer:

Metadata: Data som beskriver annen data eller som inneholder ekstra informasjon knyttet til data, for eksempel hvem som er avsender eller mottaker, kommunikasjonens størrelse, posisjon, tidspunkt eller varighet.

Rådata: Rådata er informasjon hvis etterretningsverdi ikke er vurdert.

Denne artikkelen ble publisert 20. oktober 2023.

Les mer om hva EOS-utvalget kontrollerer her