Forsvarsdepartementet foreslår at Etterretningstjenesten kan samle inn informasjon om nordmenn i Norge så lenge de ikke har “overvåkingshensikt”. Forslaget er inngripende og vil bli vanskelig for EOS-utvalget å kontrollere.
Det står i dagens lov om Etterretningstjenesten at “Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer”.
Les innlegget i Aftenposten her.
Hva som lå i ordet “om” har Etterretningstjenesten og EOS-utvalget tidligere diskutert frem og tilbake i brevs form uten å bli enige. Det var også en sentral del av bakgrunnen for at vi i 2016 sendte en særskilt melding til Stortinget om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet. Vi ba om å få denne problemstillingen avklart i lovforslaget uten at dette er gjort i høringsutkastet.
I forslaget om ny e-lov foreslår Forsvarsdepartementet i stedet å ta bort ordet “om”. Departementet skisserer forbudet slik: “Det er forbudt for Etterretningstjenesten å rette innhenting av informasjon mot en fysisk person som oppholder seg i Norge”.
Les hele høringssvaret vårt her.
Krevende å kontrollere hensikten
Departementet foreslår at det bare er «informasjonsinnhenting med overvåkingshensikt som rammes av innhentingsforbudet». Endringen fra et forbud mot å innhente «om» nordmenn til «rettet mot» nordmenn vil ikke gjøre kontrolloppgaven enklere enn før. Snarere tvert imot. Det vil være krevende for utvalget å kontrollere hva slags hensikt E-tjenesten har i enkeltsaker.
Følgende eksempel viser hvor utfordrende det kan bli:
En person som E-tjenesten har overvåket i utlandet returnerer til Norge. På grunn av innhentingsforbudet i den nye e-loven, må all innhenting rettet mot personen i utgangspunktet stoppes når han oppholder seg i Norge. Men fordi lovforslaget forutsetter at innhentingsforbudet bare skal gjelde når E-tjenesten har en overvåkningshensikt, kan E-tjenesten fortsette å hente inn informasjon om ham via åpne kilder og overvåke kommunikasjonen hans. Det er fordi denne innsamlingen ikke trenger å være “rettet mot” den returnerte personen, men “rettet mot forhold eller personer i utlandet”. Det vil være meget utfordrende for utvalget å kontrollere lovligheten slik lovforslaget er formulert.
Uklarheter om overvåking i Norge
Utvalget har en høy terskel for å inngi høringssvar, og vi har ikke noen mening om E-tjenesten skal få tilgang til nye metoder – som tilrettelagt innhenting/digitalt grenseforsvar. Det er Stortingets oppgave å bestemme. Men siden den foreslåtte loven har uklarheter om Etterretningstjenestens muligheter for overvåking av personer i Norge, ser vi oss nødt til å opplyse om det.
Om overvåkingshensikt skal være kriteriet for å vurdere om E-tjenesten kan rette sine metoder mot personer i Norge, åpner dette i prinsippet for at alle tjenestens metoder kan brukes mot personer i Norge, så lenge innsamlingen er “rettet mot forhold eller personer i utlandet”. Dette vil også kunne medføre en fare for uthuling av E-tjenestens forbud mot å overvåke nordmenn i Norge.
Utvalget har ved flere anledninger gitt uttrykk for både skriftlig og muntlig at lovene som vedtas for EOS-tjenestene må ha klare grenser, slik at utvalget kan kontrollere tjenestene på best mulig måte.
At e-loven legger til rette for en god kontroll, er vårt eneste anliggende med høringssvaret vi har sendt til Forsvarsdepartementet.
Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget