Medieoppsummering veke 2 2022

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no

Den danske «FE-skandalen» har nådd eit nytt toppnivå – sjefen for Forsvarets Efterretningstjeneste er varetektsfengsla for lekkasje av graderte opplysningar, tidlegare forsvarsminister er også sikta.

(Danmarks Radio) Dommer ophæver navneforbud: FE-chef gennem seks år er fængslet i sag om læk

(TV2 – Danmark) FE-chef Lars Findsen: – Jeg vil gerne have sigtelserne frem, og jeg nægter mig skyldig. Det er fuldstændig vanvittigt det her, og det må I godt citere mig for

(Danmarks Radio) Hemmelig PET-taskforce aflyttede spionchef Lars Findsen i månedsvis for at afsløre læk til medierne

(Berlingske) Eksperter rystede over fængsling af spionchef: »Det er verdenshistorie. Det er aldrig sket før«

(Danmarks Radio) Støvet paragraf tages i brug for første gang i 40 år mod den fængslede spionchef

(Danmarks Radio) Spionchefs advokat vil lægge hele sagen frem: Forstår ikke ‘hemmelighedskræmmeriet’

(Ekstra Bladet) Tidligere forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen har talt åbent om tophemmeligt samarbejde mellem Danmark og USA, som spionchef efterforskes for at lække oplysninger om

(DR) Claus Hjort Frederiksen er sigtet for at have delt statshemmeligheder

(TV2 Danmark) Professor: Svært at bevise Hjorts deling af statshemmeligheder

(Ritzau) Venstre: Claus Hjort ville aldrig forsøge at skade Danmark

(Politiken – veldig interessant kronikk av tidlegare PET-sjef) Statsministeren og hendes departementschef risikerer at skade Danmarks sikkerhed – I sager om FE og PET er der en kedelig tendens til at skyde gråspurve med kanoner. Jeg har en fornemmelse af, at det også er tilfældet i sagen med FE-chef Lars Findsen, der er fængslet i sag om læk.

(Jyllands-Posten – kronikk av same eks-PET-sjef etter det blei kjent at tidlegare forsvarsministar også var sikta) Alt tyder på, at regeringen befinder sig på en sliske, som den selv har påsmurt grøn sæbe, på vej mod en skandale.

(Ritzau) Avisledere kalder sag om fængslet FE-chef skadelig for Danmark –

(Politiken – leiar) Det er mildt sagt skræmmende og dybt skadeligt for Danmark og konklusjonen: «Uanset udfaldet er der kun tabere i sagen. Enten er staten i gang med at ødelægge sine egne efterretningstjenester ved at føre en grundløs sag mod FE-chefen, eller også har Danmark haft en spionchef, der har undergravet rigets sikkerhed.»

(TV2 – Danmark) Fængslet spionchef svækker tilliden til Danmark, siger tidligere ministre

(Politiken) »Det er en alvorlig sag, som er alvorlig«: Mette Frederiksen reagerer på fængslingen af spionchef

(Altinget) Lars Findsen blev hyldet for sin åbenhed. Nu har den sendt ham i fængsel

(Berlingske) Partier kræver redegørelse om fængsling af FE-chef Lars Findsen

(Zetland – portrett) Lars Findsen var sikker på, han nok skulle blive renset. I lufthavnen ændrede alt sig

(Politiken) Fire ansatte ved Forsvarets Efterretningstjeneste sat på dybt hemmelig opgave bag ryggen på amerikanerne

(Morgenbladet – interessant intervju) Tidenes spionskandale i Danmark: – Etterretningstjenesten er i kne

(DR) Martin Krasnik cyklede ud til Forsvarets Efterretningstjeneste, hvor spionchefen viftede med paragraf om landsforræderi

(Kristeligt Dagblad) Får offentligheden nogensinde indsigt i FE-sagen?

Fersk og relevant forskingsartikkel:

(Intelligence and National Security) Oversight and governance of the Danish intelligence community

Fleire høyringssvar på forslaget om å gi PST breiare mandat og større moglegheit til overvaking av nordmenn

Fristen for å senda høyring om Justisdepartements forslag om «PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon» er no godt ut og fleire har sendt høyringssvar.

Desse er kritiske:

Den Norske Dataforening, som mellom anna skriv at «Slik løsningen beskrives er det grunn til å tro at PST legger opp til å kunne benytte analyseverktøy som baserer seg på bruk av maskinlæring og kunstig intelligens.» og at dei saknar ei nærmare utgreiing om «etiske prinsipper som skal legges til grunn for de løsningene PST skal ha anledning til å iverksette.»

Dataforeningen er også kritisk til kontrollregimet som dei meiner ikkje er godt nok lagt opp.

IKT-Norge peikar på fire område som bør behandlast grundigare: mogleg nedkjølingseffekt, inngripande tiltak som krev sterkar grunngiving, automatiserte analyseverktøy, men også potensielle positive ringvirkningar av forslaget – «sivilisering» av debattklimaet.

NITO som mellom anna «frykter at en såpass massiv innsamling av informasjon vil kunne trigge svært mange ønsker om sekundærbruk som ikke er forenelig med det opprinnelige formålet med tiltaket.» Dei viser også til misbruksfaren som 15 års lagring av slik informasjon kan ha dersom Noreg skulle bli okkupert av ei framand makt eller overtatt av ikkje-demokratiske krefter.

NITO viser også til at «Store offentlige lagre av data om innbyggere kan også raskt bli en «honningkrukke» som hackere kan hente ut opplysninger fra.»

Rettspolitisk forening som mellom anna «savner en grundigere forholdsmessighetsvurdering knyttet til innsamling av personopplysninger om sårbare grupper og mindreårige.»

Tekna som mellom anna stiller spørsmål om kva som eigentleg er «ope tilgjengeleg informasjon» og kva tidspunkt som ein legg til grunn for slettefrista på 15 år.

Fagforeninga, som kallar EOS-utvalet «eit tilsyn» skriv også at «det bør vurderes å gjøre tilsynsanalysene som utføres åpne tilgjengelig for allmenheten.» Dette gjeld analyser av algoritmar som PST evt skulle bruka.

Elektronisk Forpost Norge.

Mens desse er positive:

Kanskje ikkje så overraskande at PST argumenterer for forslaget i sitt høyringssvar her.

Forsvarsdepartementet skriv at dei i utgangspunktet er positive til lovforslaget, men har nokre innspel. Innspel er også henta frå E-tenesta og FFI. Eit særs interessant høyingssvar

Nokre utdrag frå dei kritiske punkta:

«Kartlegging av trender og utviklingstrekk på egnet måte bør PST ha mulighet til å gjøre. Vi mener imidlertid at forslaget om å regulere dette som en oppgave i politiloven skaper noen prinsipielle uklarheter som høringsnotatet ikke adresserer.»
«Det kan etter vårt syn reises spørsmål ved om forslaget til ny bestemmelse i politiloven § 17 b fjerde ledd gir den nødvendige klarheten som kreves.»
«Etterretning er en systematisk måte å innhente og behandle informasjon på, og ikke en selvstendig oppgave. All behandling av informasjon må være formålsstyrt ut fra avgrensede oppgaver. Sirkeldefinisjoner må derfor unngås, man driver ikke etterretning for etterretningens skyld, men for å løse andre pålagte oppgaver. Vi opplever høringsnotatet og forslaget til lovtekst som uklart på dette punkt,»
«Vi viser i den forbindelse til forslag til kriminalisering av påvirkningsvirksomhet som har vært på offentlig høring. Hensikten med forslaget om kriminalisering var blant annet å sette PST i bedre stand til å innhente og behandle informasjon om slik virksomhet. Dette oppfattes å stå i kontrast til høringsforslaget her, som synes å legge til grunn at PST gjennom endringen i § 17 b nytt fjerde ledd skal kunne innhente og behandle informasjon uavhengig av om virksomheten er lovlig eller ikke. Det vil i så fall være en prinsipiell utvidelse av PSTs myndighet som bør begrunnes nærmere.»
«Tvangsmidlene PST kan benytte med hjemmel i straffeprosessloven er til dels svært inngripende, og forbeholdt forebygging og etteforskning av straffbare forhold. Dersom PST skal gis anledning til en mer generell kartlegging av aktivitet i Norge, inklusive av lovlige handlinger, for å kunne følge trender og utvikling, må både rammene for dette og hvilke virkemidler som kan tas i bruk, beskrives og begrunnes nærmere.»
«For øvrig vises det til siste avsnitt på s. 18 i høringsnotatet. Her gis det inntrykk av at manglende regulering av etterretningsfunksjonen i politiloven i dag hindrer PST fra å kartlegge, etter tips, om det er personer innenfor enkelte miljøer som forsøker å rekruttere personer til å begå terrorhandlinger. Vi stiller oss uforstående til dette og ber om at utsagnet utdypes nærmere.»
«Det foreslås i høringsnotatet en slettefrist på 15 år for masseinnsamlingen av informasjon fra åpne kilder. Bakgrunnen for forslaget er en henvisning til at Etterretningstjenesten har en tilsvarende slettefrist for informasjon i «bulk». Vi har ikke synspunkter på når slettefristen bør inntre, hvilke formål opplysningene skal kunne behandles for eller hvilke øvrige særskilte sikkerhetsmekanismer som bør gjelde. Men ettersom høringsnotatet viser til Etterretningstjenestens sletteplikt som begrunnelse for forholdsmessigheten av lagringstiden, er det imidlertid nærliggende å påpeke, utover at Etterretningstjenesten behandler informasjon for et annet formål enn PST, at det i etterretningstjenesteloven fremgår klare vilkår for behandling av data i bulk, herunder vilkår for innhentingen og søk, krav til logging for kontrollformål, samt regler for hvem som skal fatte beslutning om innhenting og søk og hva som skal fremgå av beslutningen. Tilsvarende behandlingsregler synes å mangle i lovforslaget her. Det bør også vurderes om man eventuelt kombinert med en kortere slettefrist bør innta en bestemmelse om fristforlengelse knyttet til».
Avslutningsvis ber vi om at hva som menes i høringsnotatet s. 26 tredje siste avsnitt «Opplysningene vil heller ikke kunne utleveres til andre» presiseres i det videre lovarbeidet. Det er vårt syn at evaluerte data skal kunne utleveres etter de generelle reglene om utlevering i politiregisterloven kapittel 6, selv om de er innhentet i bulk.
«I tråd med overnevnte drøftelser støtter vi ikke at etterretning formuleres som en egen oppgave i politiloven § 17 b nytt fjerde ledd, og dermed heller ikke formuleringene i politiregisterloven § 65 a. Vi savner imidlertid en nærmere vurdering av om automatisk behandling av åpent tilgjengelig informasjon bør kunne benyttes for etterforsknings- og forebyggingsformål. Vi skulle også gjerne sett en mer utfyllende beskrivelse av hva som menes med automatiserte analyseverktøy, og om dette kan inkludere f.eks. bildegjenkjenning og ansiktsgjenkjenning, herunder bruk av kunstig intelligens. Det synes i forlengelsen av dette noe uklart hva som menes med tillatt i forslaget til bestemmelsens tredje ledd.»

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som berre skriv at dei støttar forslaget.

Det nasjonale statsadvokatembetet sitt høyringssvar kan du lesa her

Oslo statsadvokatembeter som støttar forslaget og i tillegg ikkje ser at det er behov for å avgrensa bruken av dei innsamla data til bruk av PST. Statsadvokatane som står bak dette høyringssvaret meiner at PST bør kunne vidareformidla informasjon til ordinært politi og påtalemakta som har ansvar for å straffeforfølga andre lovbrot – til dømes hatefulle ytringar eller trugslar..

Dei skriv og at «I gitte tilfeller vil PST også ha en plikt til å videreformidle informasjon til det øvrige politi, jf. plikten etter straffeloven § 196 til å avverge straffbare forhold»

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) er meir nøytrale, men stiller mellom anna spørsmål om departementet «har vurdert å stille krav til loggføring hos PST knyttet til innhenting av informasjon.»

Mediesaker:

(Dagbladet – leiar) Den forrige regjeringen åpnet for å gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mulighet til nær totalovervåkning på nett. Regjeringen Støre må stoppe loven.

(Digi) – Åpner for masseovervåking: Hele data-Norge frykter den nye politiloven

(Rett24) NIM: PST-forslaget vil krenke EMK og kan ikke vedtas

(Digi – kronikk av NITO-sjefen) Endringer i politiloven kan i verste fall underminere rettsstaten

Årsmeldinga til britanes kontrollorgan IPCO for 2020 er offentleg

Nokre utdrag frå årsmeldinga og pressemeldinga her:

Samla sett er sjefen for kontrollorganet, Sir Brian Levenson nøgd med «the high levels of compliance».
EOS-tenestene melde monaleg færre avvik i 2020 (128) enn i 2019 (218).
- I 2020 var det MI5 (70) som rapporterte flest avvik. Det var samla sett kommunikasjonskontroll som var det temaet der det blei rapportert flest avvik.
Korleis IPCO kontrollerer konfidensiell kjelde-informasjon om journalistar blir mål for eller fanga opp av skjulte tvangsmiddel.
Korleis kontrollorganet handterer det å driva med både førehandskontroll og etterhandskontroll.
Innanlandsetterretningstenesta MI5 får skryt for deler av internkontrollen sin mellom anna på HUMINT, men smekk på fingrane for korleis dei interngodkjenner «directed surveillance» som til dømes er spaning og ei form for overvaking som ikkje er «intrusive» som for eksempel er romavlytting.
Om at IPCO meiner at SIGINT-tenesta GCHQ har ein del å gå på når det gjeld deler av korleis dei handsamar bulk-innsamla informasjon, mellom anna med tanke på proporsjonalitet og nausyntheit
Om korleis GCHQ gjer vurderingar når dei finn sikkerheitshol – om dei skal halda på dei sjølv eller gå vidare/gå ut offentleg med sårbarheitene, og kontrollen med dette systemet.
Ganske detaljert om korleis IPCO gjennomfører inspeksjonar hos EOS-tenestene.
Om nye reglar frå 2020 om korleis britiske EOS-tenester må forholda seg når dei samarbeider med/deler informasjon med tenester/organisasjonar i land der det er fare for brot på menneskerettane – og korleis IPCO kontrollerer dette. (Kapittel 13 om «The Principles»