EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere at de hemmelige tjenestene ikke krenker noens rettigheter, at de ikke utilbørlig skader samfunnets interesser og at tjenestenes virksomhet ikke bryter lover eller regler. Utvalget arbeider uavhengig av Stortinget og leverer hvert år en ugradert årsmelding til Stortinget.
Les årsmeldingen for 2024 her (PDF)
Utvalget har i dag, 26. mars 2025, overlevert årsmeldingen for 2024 til Stortinget.
I 2024 har utvalget blant annet uttalt seg om:
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og Sivil klareringsmyndighet (SKM)
- Også i 2024 fikk NSM, FSA, og SKM kritikk i flere klagesaker for å ha for lang saksbehandlingstid i klareringssaker.
- I en av sakene hadde samlet saksbehandlingstid i SKM og NSM vært over 4 år.
- I en annen sak hadde NSM latt en sak ligge i kø i ett år. Da saken ble påbegynt, tok behandlingen av den kun fire dager
- Utvalget har i 15 år pekt på problemet med lang saksbehandlingstid i klareringssaker. Utvalget mener Stortinget bør behandle en sak som tar opp denne problemstillingen som etter utvalgets vurdering kan bidra til å undergrave tilliten til klareringssystemet.
Etterretningstjenesten (E-tjenesten)
- E-tjenesten har blitt kritisert for å ha brukt en inngripende metode overfor en potensiell utenlandsk kilde i Norge. Metoden ble brukt for å få bekreftet at kilden egnet seg som kilde, noe som ikke er i tråd med etterretningstjenesteloven (e-loven).
- Utvalget har vurdert E-tjenestens samarbeid med en utenlandsk etterretningstjeneste om utveksling av metadata i form av rådata i bulk. Utvalget konkluderte med at når E-tjenesten mottar slik informasjon, skal tjenesten
- se til at mottaket ikke blir en omgåelse av kravene som følger av e-loven
- vurdere lovligheten av innhentingen etter det aktuelle landets rett og
- vurdere forholdsmessigheten av å motta informasjonen.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
- Utvalget har i 2024 undersøkt en rekke forhold knyttet til PSTs bruk av menneskebasert innhenting (HUMINT). Utvalget kritiserte PST for hvordan en kilderekrutteringsprosess hadde foregått i en sak. Det gjaldt blant annet juridiske og etiske vurderinger, risikovurdering og vurdering av forholdet til kildens arbeidsgiver. I tillegg manglet veiledning til kilden om taushetsplikt og opplysningsplikt.
- PST har fått kritikk for ulike avvik knyttet til registreringer, blant annet at et stort antall registrerte «positive kontakter» ikke har blitt revurdert etter fem år.
Les årsmeldingen for 2024 her (PDF)
