Hva er «EOS-utvalgets» fulle navn?
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Hva kontrollerer utvalget?
Formålet med kontrollen EOS-utvalget utfører er først og fremst å se til at enkeltpersoners rettssikkerhet og personvern blir ivaretatt av EOS-tjenestene. Utvalget skal klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, påse at tjenestene ikke benytter seg av mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene og se til at tjenestene respekterer menneskerettighetene.
Videre har utvalget til oppgave å påse at virksomheten i tjenestene ikke utilbørlig skader samfunnets interesser, og utvalget er pålagt å føre en generell kontroll med at EOS-tjenestene holder sin virksomhet innenfor lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett.
Les mer om kontrollformålet her.
Les om EOS-utvalgets kontroll med E-tjenestens metode tilrettelagt innhenting her.
Hvem er det EOS-utvalget kontrollerer?
Utvalgets oppgave er å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres eller styres av offentlige myndigheter, og som har til formål å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser eller "rikets sikkerhet".
Kontrollområdet er ikke knyttet til bestemte organisatoriske enheter. Derfor er det ikke avgjørende hvilke organer eller etater som til enhver tid driver EOS-tjeneste. I dag er disse oppgavene i hovedsak lagt til Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling.
Les mer om de ulike tjenestene her.
Hvem er medlemmene i utvalget?
Utvalget har sju medlemmer og velges av Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Fem av medlemmene er valgt for å ivareta en partipolitisk bredde i utvalget. Medlemmene driver ikke partipolitikk i utvalget og kan ikke samtidig sitte på Stortinget. De to siste medlemmene er valgt med grunnlag i sin faglige bakgrunn
Utvalget ledes av Astri Aas-Hansen (Ap). De andre medlemmene er nestleder Kristin Krohn Devold (H), professor Erling Johannes Husabø, , Jan Arild Ellingsen (Frp), professor Olav Lysne, Hege Solbakken (Sp) og Åsa Elvik (SV).
Å være medlem av EOS-utvalget er et deltidsverv. For lederen tilsvarer det inntil 30 prosent av en fulltidsstilling, for de øvrige medlemmene inntil 20 prosent av en full stilling.
Utvalget støttes også av et sekretariat på over 25 personer som jobber heltid.
Les mer om medlemmene og sekretariatet her.
Hvem utnevner medlemmene?
Det er Stortinget i plenum som velger medlemmene etter innstilling fra presidentskapet. Etter en lovendring i 2023 velges hvert medlem for fire år av gangen, og maksimalt for åtte år. Sittende stortingsrepresentanter og personer som tidligere har jobbet i en EOS-tjeneste kan ikke velges som utvalgsmedlemmer.
Hva er opprinnelsen til EOS-utvalget?
EOS-utvalget ble opprettet av Stortinget i 1996 etter en anbefaling av EOS-kommisjonen ledet av Arne Skauge. Bakgrunnen for opprettelsen var omfattende offentlig oppmerksomhet og politisk debatt omkring virksomheten i de hemmelige tjenestene. Debatten førte også til nedsettelse av Lundkommisjonen, som i sin rapport fra 1996 konkluderte med at det særlig i 1960- og 70-årene hadde pågått en omfattende ulovlig politisk overvåking fra Politiets overvåkingstjeneste (POT) av personer og organisasjoner som tilhørte den politiske venstresiden i Norge.
Er EOS-utvalget uavhengig?
Ja, utvalget oppnevnes av, men arbeider uavhengig av Stortinget. EOS-utvalget kan ikke instrueres av regjeringen, tjenestene eller andre offentlige myndigheter. Stortinget kan likevel i plenum pålegge utvalget å «foreta nærmere definerte undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat, og under iakttakelse av de regler og innenfor de rammer som for øvrig ligger til grunn for utvalgets virksomhet.» jamfør EOS-kontrolloven § 1. Dette har ikke vært gjort til nå.
EOS-utvalget er heller ikke en del av eller samarbeider med PST, E-tjenesten eller noen av de andre EOS-tjenestene.
Hvordan kan jeg kontakte utvalget?
Du kan ringe eller sende e-post og brev.
Se her for kontaktinformasjon.
Er utvalgets meldinger til Stortinget hemmelige?
Nei, både årsmeldingene og de særskilte meldingene skal være ugraderte og offentlig tilgjengelige, jamfør EOS-kontrolloven § 17.
Les årsmeldingene våre her, og her finner du våre særskilte meldinger.
Hvordan kontrollerer utvalget tjenestene?
Utvalget inspiserer tjenestene jevnlig og undersøker både saker tatt opp av eget tiltak og klagesaker.
Kontrollen skjer både ved skriftlige og muntlige spørsmål, samt direkte søk i tjenestenes systemer.
Les mer om kontrollvirksomheten og hva vi særlig kontrollerer hos de ulike tjenestene her.
Hva har utvalget tilgang til av informasjon?
Etter EOS-kontrolloven § 8 kan utvalget kreve innsyn i og adgang til alt av tjenestenes og forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art. Utvalgets rett til innsyn og adgang gjelder også virksomheter som bistår ved utførelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Det eneste unntaket fra innsyn er «særlig sensitiv informasjon»1 i Etterretningstjenesten. Stortinget i plenum har vedtatt denne begrensingen i utvalgets innsyn.
Utvalget skal heller ikke søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålet. Utvalget skal så vidt mulig ta hensyn til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet.
1Med «særlig sensitiv informasjon», jf. E-tjenestens Retningslinjer for behandling av særlig sensitiv informasjon, menes:
- Identiteten til E-tjenestens og utenlandske partneres menneskelige kilder.
- Identiteten til utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenestemenn.
- Personer og operative planer i okkupasjonsberedskapen.
- E-tjenestens og/eller utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner* som ved kompromittering a. alvorlig kan skade forholdet til fremmed makt grunnet operasjonens politiske risiko, eller b. kan medføre alvorlig skade eller tap av liv for eget personell eller tredjepersoner.
*Med «utenlandsoperasjoner» menes her operasjoner rettet mot utenlandske forhold (fremmede stater, organisasjoner eller individer), inkludert aktivitet relatert til slike operasjoner som forberedes og gjennomføres på norsk territorium
Kan EOS-utvalget gjøre avhør og etterforsking?
Alle som blir kalt inn til utvalget plikter å møte, og alle som er eller har vært i forvaltningens tjeneste har forklaringsplikt for utvalget om alt de har erfart i tjenesten jamfør EOS-kontrolloven § 9.
Utvalget kan også kreve bevisopptak for domstolene. Det er videre adgang til å bruke sakkyndig bistand i kontrollvirksomheten der det vurderes som hensiktsmessig. Men EOS-utvalget har ingen rolle i å etterforske saker som kan føre til en straff i en domstol.
Hva kontrollerer utvalget ikke?
Utvalget kontrollerer ikke tjenestenes økonomi eller hvor effektivt tjenestene drives, og heller ikke lovligheten av deres virksomhet der de ikke driver EOS-tjeneste. Også overordnet påtalemyndighet er unntatt vår kontroll.
Utvalget har heller ikke innsyn i og kan ikke kreve forklaring for det meste av virksomheten som gjelder statsråder, departementene og deres embets- og tjenestemenn.
Kontrolloppgaven omfatter ikke personer som ikke er bosatt i riket og organisasjoner som ikke har tilhold her, eller utlendinger som oppholder seg i Norge for å jobbe for en fremmed stat. Utvalget kan likevel utøve kontroll i slike tilfeller når særlige grunner tilsier det. Det er utvalget selv som bestemmer om det er særlige grunner.
Klareringsavgjørelser fattet av Stortingets administrasjon og/eller presidentskap faller utenfor utvalgets kontrollområde.
Gir EOS-utvalget råd til tjenestene?
Nei. Formålet er rent kontrollerende. Utvalget skal følge prinsippet om etterfølgende kontroll. Utvalget kan ikke instruere de kontrollerte organer eller nyttes av disse til konsultasjoner. Utvalget kan likevel kreve innsyn i og uttale seg om løpende saker.
Hva kan utvalget kritisere tjenestene for?
For at utvalget skal gi kritikk må saken angå ett eller flere punkter i EOS-utvalgets formålsparagraf i EOS-kontrolloven:
«Formålet med utvalgets kontroll er:
1. å klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene.
2. å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnets interesser.
3. å påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett.
Hvilket regelverk følger utvalget?
EOS-utvalget har sin egen lov – EOS-kontrolloven – som regulerer vår virksomhet. Vi forholder oss ellers til andre lover og regler som regulerer tjenestene vi kontrollerer.
Hvem kan klage til utvalget?
Personer og organisasjoner som mener at EOS-tjenestene har begått en urett mot seg kan klage til utvalget. Utvalget vil behandle alle klager som faller inn under kontrollområdet – etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som angår personer som ikke er bosatt i riket og organisasjoner som ikke har tilhold her, eller som angår utlendinger hvis opphold er knyttet til tjeneste for fremmed stat. Utvalget kan likevel utøve kontroll i slike tilfeller når særlige grunner tilsier det. Det er utvalget selv som avgjør om det er særlige grunner.
Gjelder klagen din en nedsatt eller nektet sikkerhetsklarering kan du klage til EOS-utvalget etter at du har brukt dine klagemuligheter i forvaltningen.
Du kan likevel klage på lang saksbehandlingstid i en klareringssak før saken er avgjort i forvaltningen.
Klareringsavgjørelser fattet av Stortingets administrasjon og/eller presidentskap faller utenfor utvalgets kontrollområde.
Les mer om vår behandling av klager her.
Hvem kan jeg klage på?
I tillegg til EOS-tjenestene Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling kan du også klage på andre organer som utøver eller bistår ved EOS-tjeneste.
Klareringsavgjørelser fattet av Stortingets administrasjon og/eller presidentskap faller utenfor utvalgets kontrollområde. EOS-utvalget kan heller ikke behandle klager over avgjørelse om sikkerhetsklarering som allerede er behandlet i domstolene.
Det ordinære politiets virksomhet er ikke innenfor EOS-utvalgets kontrollområde.
Les mer om vår behandling av klager her.
Hvordan klager jeg?
Du kan kontakte EOS-utvalget på epost, telefon og post. Trykk her for å finne kontaktinformasjonen vår.
Taushetsbelagte, sensitive eller andre fortrolige opplysninger bør ikke sendes via e-post.
Hva skal være med i en klage?
Fullt navn, fødselsdato, postadresse og bostedsadresse registrert i Folkeregisteret.I tillegg må en beskrivelse av forholdet du vil klage over legges ved. Taushetsbelagte, sensitive eller andre fortrolige opplysninger bør ikke sendes via e-post.
Les mer om vår behandling av klager her.
Kan jeg sende klage på e-post?
Ja, men taushetsbelagte, sensitive eller andre fortrolige opplysninger bør ikke sendes via e-post.
Hvordan undersøker utvalget klagesaker?
Når utvalget har tatt en sak til behandling undersøker utvalget saken i tjenesten(e) som klagen retter seg mot. Det skjer skriftlig og ved undersøkelse i arkiver, registre og datasystemer.
Klager til utvalget behandles konfidensielt, men når en klage blir undersøkt, blir tjenesten(e) som det er klaget på kjent med innholdet i og avsender av klagen. Utvalget har en streng taushetsplikt.
Hvor lang tar normalt behandlingen av en klagesak?
Når en klage blir mottatt, vil sekretariatet normalt innen tre uker gi klageren et foreløpig svar.
Det er variabelt hvor lang tid det kan gå fra klagen blir sendt til den er ferdigbehandlet. Normalt vil du få beskjed innen fire måneder om utvalget har uttalt kritikk eller ei mot tjenesten. Noen saker vil kunne ta lengre tid.
Les mer om vår behandling av klager her.
Kan jeg klage anonymt?
Nei. Vi må vite at det er den som man undersøker som faktisk har sendt klagen. Klager til utvalget behandles konfidensielt, men når en klage tas opp til undersøkelse, blir tjenesten(e) som det er klaget på kjent med innholdet i og avsender av klagen
Det er likevel en mulighet for å varsle. Da vil vi tilstrebe anonymitet. Men i motsetning til en klagesak vil du da for eksempel ikke få vite om vi undersøker saken, og/eller om saken resulterer i kritikk eller ei - foruten det vi eventuelt vil skrive i våre offentlige meldinger til Stortinget.
Les mer om vår behandling av klager og varsler til EOS-utvalget her.
Kan jeg klage på vegne av andre?
Enkeltpersoner og organisasjoner kan bare klage på vegne av seg selv, men vi godtar også klager etter fullmakt via for eksempel en advokat.
Koster det noe å klage?
Nei, det er gratis.
Les mer om vår behandling av klager her.
Kan jeg klage på hvordan lover og regler er utformet?
En slik klage er ikke tilstrekkelig individuelt begrunnet og vil bli avvist. Om utvalget likevel skulle bli gjort oppmerksom på et regelverk som det kan være grunn til å undersøke, kan utvalget ta det opp av eget tiltak, men ikke som ledd i en individuell klagesak.
Det er Stortinget som er lovgiver, men utvalget har flere ganger overfor Stortinget påpekt mangler ved regelverk.
Les mer om vår behandling av klager her.
Kan jeg få vite om jeg har vært overvåket etter at jeg har klaget?
Nei. Om en person er kjent for tjenestene eller ei, er i seg selv en sikkerhetsgradert opplysning. Dersom du har vært utsatt for ulovlig overvåking eller andre brudd på regelverket, vil tjenesten få kritikk og bli bedt om å rette opp de ulovlige forholdene. Du vil også få beskjed om at det er uttalt kritikk mot tjenesten. I noen tilfeller kan mer utfyllende informasjon gis i kritikksaker.
Hva skjer om klagesaken ender med kritikk mot en tjeneste?
Da vil utvalget sende et brev til tjenesten der kritikken fremheves, samt bakgrunnen for kritikken og en oppfordring om å rette opp i forholdene. Saken vil også i avgradert og anonymisert form bli presentert i utvalgets årsmelding som leveres til Stortinget hver vår. Klageren vil også få et brev med en ugradert konklusjon av saken.
Les mer om vår behandling av klager her.
Kan utvalget stoppe overvåking, slette en registrering eller omgjøre en klareringsnektelse etter en klage?
Utvalget har ingen vedtaksmyndighet, men kan gi kritikk og komme med anbefalinger om å for eksempel endre praksis, slette en registrering eller ta en klareringssak til ny vurdering. Stortingets intensjon er også at EOS-utvalgets anbefalinger skal følges. Hvis det ikke skjer, vil utvalget orientere Stortinget gjennom sine meldinger.
Har utvalget noen sanksjonsmuligheter?
Utvalget har selv ingen sanksjonsmulighet, men har etter EOS-kontrolloven §21 mulighet til å anmelde personer som bryter enkelte deler av EOS-kontrolloven som handler om å legge til rette for utvalgets kontroll. Det gjelder for eksempel innsynsretten til utvalget og forklaringsplikten som personer som jobber eller har jobbet i tjenesten har.
Ved forsettlig eller grov uaktsom overtredelse kan personer straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.
Hva kan jeg gjøre om sikkerhetsklareringen min er nektet eller tilbakekalt?
Først har du mulighet til å klage til klareringsmyndigheten som behandlet din anmodning om sikkerhetsklarering. Saken vil vurderes på nytt av klareringsmyndigheten og av klageinstansen (som oftest vil være NSM). Får du avslag på klagen, kan du klage til EOS-utvalget.
Klareringsavgjørelser fattet av Stortingets administrasjon og/eller presidentskap faller utenfor utvalgets kontrollområde.
Les NSMs ofte stilte spørsmål om sikkerhetsklarering.
Kan utvalget gi meg innsyn i klareringssaken min?
Dersom du ikke har fått innsyn i alt du ønsker å få innsyn i etter at klagemuligheten din i forvaltningen er oppbrukt, kan du klage på det til EOS-utvalget. Om utvalget er enig i at du skulle hatt mer innsyn, kan utvalget kritisere forvaltingen for det og anbefale at du skal få innsyn.
Jeg har ventet veldig lenge på svar på min klareringssak – kan dere gjøre noe?
Om du mener at saksbehandlingstiden er for lang, kan du klage over det til EOS-utvalget. Om EOS-utvalget konkluderer med at det har vært en urettmessig lang saksbehandlingstid, kan utvalget kritisere klareringsmyndigheten.
Før du klager til EOS-utvalget på lang behandlingstid eller manglende svar er det viktig at du sender en skriftlig purring til klareringsmyndigheten. Om du skal klage til EOS-utvalget, ber vi deg om å legge ved kopi av den skriftlige purringen.
I de siste årsmeldingene fra utvalget kan du se hva gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de største klareringsmyndighetene er.
Jeg jobber for en EOS-tjeneste og ønsker å varsle, kan jeg varsle til EOS-utvalget?
Ja, du kan varsle til oss. Personer som er ansatt i virksomheter som er underlagt EOS-utvalgets kontrollområde må fritt kunne varsle til EOS-utvalget om mulig kritikkverdige forhold internt, uten hinder av taushetsplikt.
I årsmeldingen til Stortinget for 2018 (punkt 3.3) tok også utvalget til orde for at vern av varslere bør vurderes regulert i EOS-kontrolloven og eventuelt også i de respektive EOS-tjenestenes regelverk.
Hva kan jeg varsle om til EOS-utvalget?
Du kan varsle om alt som du mener utvalget bør vite om i sin kontroll av EOS-tjeneste.
Dette er mandatet vårt
1. å klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene.
2. å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnets interesser.
3. å påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett.
Et eksempel på hva du kan varsle om er ulovlig overvåking i en EOS-tjeneste.
Eksempler på noe som er utenfor EOS-utvalgets mandat å undersøke, er en leder som trakasserer en ansatt i en tjeneste eller en ansatt som har begått underslag.
Les mer om kontrollformålet vårt her
Vil jeg forbli anonym om jeg varsler til utvalget?
Om du ønsker å være en anonym varsler vil vi gjøre alt vi kan for å beskytte din identitet. Ved et varsel vil vi vurdere om og hvordan informasjonen fra varsleren kan brukes av utvalget uten at varslerens identitet blir avslørt. Utvalget kan ta opp saker av eget initiativ, uten å måtte oppgi bakgrunnen for undersøkelsene overfor tjenestene.
Vil jeg få vite noe om utfallet av varselet mitt?
Med mindre varselet ditt er grunnlag for en sak som utvalget skriver om i en årsmelding eller særskilt melding, har ikke utvalget lov til å gi deg noe informasjon.
Samarbeider EOS-utvalget med kontrollorganer i andre land?
Ja, EOS-utvalget har de siste årene samarbeidet med kontrollorganer i flere land – især kontrollorgan i Danmark, Nederland, Belgia, Sveits, Sverige, Storbritannia og Canada. Vi har utvekslet informasjon om praksis og metoder, men har ikke anledning til å utveksle sikkerhetsgradert informasjon.
Les mer om vårt internasjonale samarbeid her.
Hva mener EOS-utvalget om nye foreslåtte overvåkingstiltak?
Det er ikke EOS-utvalget, men Stortinget som skal ta stilling til eventuelle nye foreslåtte overvåkingstiltak.
Har EOS-utvalget taushetsplikt?
Ja, utvalget og sekretariatet har taushetsplikt.
Utvalgsmedlemmer og ansatte i sekretariatet kan også straffes med bøter eller fengsel etter EOS-kontrolloven §21 om de bryter taushetsplikten.
Hvordan kontakter jeg tjenestene?
Her finner du lenkeoversikten vår, som også inkluderer lenker til kontaktinformasjonen til tjenestene vi kontrollerer.
(For å kontakte Forsvarets sikkerhetsavdeling må du kontakte sentralbordet til Forsvaret på 915 03 003)
Hvor finner jeg EOS-utvalgets årsmeldinger og særskilte meldinger?
Her finner du årsmeldingene og her finner du de særskilte meldingene,
Kan jeg finne EOS-utvalget på sosiale medier?
Ja. Du kan følge oss på Twitter og Linkedin.
Hvem kontrollerer EOS-utvalget?
EOS-utvalget blir oppnevnt av Stortinget, men utfører sitt verv helt uavhengig av Stortinget. Stortinget kan likevel pålegge utvalget å foreta nærmere definerte undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat. Det har til nå ikke skjedd.
I 2016 ble EOS-utvalget evaluert av et utvalg ledet av lagdommer Bjørn Solbakken.
Utvalgets virksomhet er også underlagt Riksrevisjonens kontroll.
Hvordan forholder EOS-utvalget seg til GDPR og personopplysningsloven?