Etter at Ketil Lund gikk ut i en kronikk i Klassekampen mot EOS-utvalget valgte utvalgets leder å gi et tilsvar til Lund. Under kan du lese både det første svaret og svar nummer to etter at Lund svarte på Løwers første innlegg.
Feilaktig fra Ketil Lund om EOS-utvalget
Lund kommer i Klassekampen 3. januar med påstander som ikke kan stå ubesvart.
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkingstjeneste og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er et kontrollorgan som har innsyn i hva «de hemmelige tjenestene» gjør – inkludert fullt innsyn i all overvåkingsvirksomhet mot norske borgere. VI kontrollerer særlig Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarets sikkerhetsavdeling og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Det er Stortinget som oppnevner oss, og vi opptrer uavhengig av lovgiver. Medlemmene i EOS-utvalget kan ikke samtidig være stortingsrepresentanter.
Lund viser i sitt innlegg til funnene i Lund-kommisjonen og har sine referanser til hvordan kontrollsystemet var på 1960-tallet. Med det som bakgrunn stiller han spørsmål om «hvilken tiltro vi egentlig bør ha til kontrollapparatet» – altså EOS-utvalget – i dag.
Det er betydelige forskjeller mellom datidens kontrollapparat og dagens EOS-utvalg. Kontrollapparatet den gang var oppnevnt av regjeringen – den utøvende makten – og var derfor ikke et uavhengig kontrollorgan. E-tjenesten var ikke en gang underlagt ekstern kontroll før EOS-utvalget ble opprettet i 1996.
Ingen bindinger til tjenestene
Lund insinuerer også at utvalget «blir et ledd i det systemet som skal kontrolleres». Det tar vi sterkt avstand fra. Vi har ingen nærhet eller bindinger til tjenestene. Utvalget drar på godt forberedte inspeksjoner til tjenestene mange ganger i året, og har også muligheten til helt uanmeldte inspeksjoner. Under inspeksjonene stiller vi ledelsen i tjenestene spørsmål, og i forkant og etterkant sender vi tjenestene brev – med mange spørsmål og kritiske uttalelser.
Lund kommer også med en påstand om at vi kan foreslå mulige lovendringer «som utvider tjenestens overvåkingsadgang». EOS-utvalget har aldri gjort det, og vi kan aldri se for oss at det skulle bli aktuelt. Vi har foreslått lovendringer som angår vår kontroll. EOS-utvalget har for øvrig ikke noe synspunkt på om Tilrettelagt innhenting/Digitalt grenseforsvar bør innføres i Norge eller ikke, og heller ikke på eventuelle vilkår for bruk av metoden. Det er et politisk spørsmål.
Påstandene fra Lund om at EOS-utvalget ikke har «avdekket noe som helst av virkelig betydning», må stå for hans regning. Vi viser til våre offentlige årsmeldinger og særskilte meldinger.
I vår særskilte melding fra 2016 meldte vi fra til Stortinget om et mulig behov for endringer i E-tjenestens regelverk som følge av den faktiske, teknologiske, og rettslige utviklingen. Stortinget ba i etterkant av meldingen regjeringen om å komme med en ny lov. Og Forsvarsdepartementet har nå sendt et lovutkast på høring.
I forbindelse med saken om Eggemoen og vår særskilte melding gikk undertegnede også ut i Dagbladet (2.mars 2018) mot forsvarsminister Frank Bakke Jensen og sa at han «skyver oss foran seg», da statsråden ifølge Dagbladet hevdet at «EOS-utvalget har konkludert med at aktiviteten er innenfor norsk lov». Den konklusjonen kom vi aldri med.
Feil om Eggemoen
Lund skriver også at EOS-utvalget ikke var kjent med E-tjenestens stasjon på Ringerike før i 2014. Det er feil. Som vi skriver i årsmeldingen for 2015 har vi vært på inspeksjoner der siden 2006 – året etter at stasjonen ble bemannet. Stasjonens eksistens ble først avgradert i 2015, og derfor kunne vi ikke informere om den tidligere siden våre årsmeldinger er offentlige.
Utvalget kan aldri garantere for at vi finner alle ulovligheter. Men vår oppfatning er at tjenestene de siste årene gjennomgående har vist forståelse for vårt mandat, at tjenestene har lært av fortiden og at holdningene til å følge loven og menneskerettighetene er helt annerledes nå enn på 60-tallet.
Vår kontroll i dag med hyppige inspeksjoner foregår slik at det over tid ikke skal utvikle seg uheldige holdninger og rutiner i tjenestene. Og opprydningen som Lund-kommisjonen stod for, skal ha en stor del av æren for at kontrollsystemet ble endret til det bedre.
Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget
Kontroll, uavhengighet og tiltro
Ketil Lund stiller i Klassekampen 9. januar blant annet spørsmål ved EOS-utvalgets uavhengighet som et av Stortingets organer som fører kontroll med Regjeringen. Han synes å mene at vi er for tett på tjenestene og av den grunn er unnfallende i vår kontroll.
EOS-utvalgets oppdrag er å være skeptisk og å stille kritiske spørsmål til de hemmelige tjenestene om de utfører sitt oppdrag innenfor de legale rammer som er gitt av Stortinget. Det gjør vi også kontinuerlig til alle tjenestene vi kontrollerer. Resultatene av kontrollen formidles til vår oppdragsgiver Stortinget, i særmeldinger eller i årsmeldingene. Meldingene sendes til Kontroll- og konstitusjonskomiteen og debatteres i Stortinget i plenum. Meldingene er offentlige. Hvis det av hensyn til rikets sikkerhet ikke er mulig, har vi lovhjemmel til å melde fra til Stortinget at det bør gjøre seg kjent med graderte opplysninger i en sak. Utvalget har aldri «holdt tett» eller dekket over om overvåking vi har ment har vært ulovlig eller kritikkverdig. EOS-tjenestenes virksomhet som vi mener er innenfor lovens rammer, bevarer vi lovpålagt taushet om.
Utvalget er avhengig av at de lover og regler som gis er så klare at vi kan kontrollere om tjenestene utfører sin virksomhet i tråd med loven. Før avgivelsen av den omtalte særskilte melding til Stortinget om e-loven, var E-tjenesten meget sterkt uenig i utvalgets synspunkter. (E-tjenestens brev ligger som et vedlegg til meldingen.) Dette hindret ikke utvalget fra å lage særmeldingen og sende den til Stortinget. Vår hensikt med denne særmeldingen var å gjøre Stortinget oppmerksom på et mulig behov for en ny politisk helhetlig gjennomgang av reglene for E-tjenesten. Og vi ble også hørt. Når Stortinget på demokratisk vis skal ta stilling til forslag til ny e-lov vil det måtte balansere personers rett til privatliv mot samfunnets og personers trygghet.
Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget