Medieoppsummering veke 34 2019

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no

Årsrapport frå Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll

Utvalet som kontrollerer det ordinære politiets bruk av kommunikasjonskontroll – KK-utvalget – kom i sommar med sin årsrapport for 2018.

Leiar Ingvild Mestad skriv at KK-utvalet har prioritert å kontrollera politiets bruk av dataavlesing. Ho skriv at politiet i 2018 brukte det i få saker, og at i dei dataavlesing-sakene som utvalet kontrollerte, har dei ikkje funne noko som gir grunnlag for kritikk mot politiet. Likevel, i eit brev til Riksadvokaten har utvalet peikt på punkt kor bruken kan bli betre.

KK-utvalet skriv også at dei er opptekne av at politiet skal bli betre til å sletta informasjon, og at dei i februar i år sendte ei «særskilt innberetning» til Justis- og beredskapsdepartementet som handla om at politiets bruk av falske basestasjonar til trening ikkje var lovleg, fordi informasjon om utanforståande tredjepersonar blei lagra.

Utvalet har også bedt eit politidistrikt om ei forklaring etter at distriktet ved eit basestasjonsøk innhenta trafikkdata frå all kommunikasjon som skjedde i eit konkret område i ein periode. KK-utvalet er i tvil om det var heimel for dette søket og har derfor bedt om ei forklaring.

KK-utvalet fekk også to klagesaker i 2018. I begge sakene ga utvalet kritikk av politiet for manglande sletting.

Utvalet viser også til at ifølge Riksadvokatens årsberetning blei det brukt skjulte tvangsmidler i form av kommunikasjonskontroll i 130 saker (276 personar), romavlytting i 12 saker (19 personar) og dataavlesing i 7 saker.

I 3 av dei 130 kommunikasjonskontrollsakene fekk politiet heilt eller delvis avslag av retten etter at politiet kom med sitt krav. Det blei brukt i saker som handlar om mellom anna narkotikakriminalitet, drap, drapsforsøk, grov mishandling i nære relasjonar, g0rove ran, valdtekter, seksuell omgang med barn og menneskehandel.

Politiet har rapportert at i 46 prosent av sakene har bruk av kommunikasjonskontroll gitt nyttige resultat.

Hovudregelen for bruk av kommunikasjonskontroll i politiet er at den som har blitt utsett for det i etterkant av at ein sak er ferdig, skal bli underretta om kva han/ho har blitt utsett for. Politiet har bedt om underlatt underretning i 5 saker (9 personar) i 2018 – dei fleste sakene gjeld narkokriminalitet. (PST er unnateke lovkravet om å gi personar som har vore utsett for kommunikasjonskontroll underretning.)

Les heile årsrapporten for 2018 her.

Etterretnings- og kontrollreform i Canada

I sommar har Canada vedteke ei ny etterretnings- og kontrollreform – den såkalla C-59-lova.

Mellom anna vil Canada no få det som kanskje vil vera verdas største sjølvstendige kontrollorgan for hemmelege tenester – the National Security and Intelligence Review Agency (NSIRA). Det organet vil få mandat til å kontrollera alle Canadas hemmelege tenester. Tidlegare har det vore fleire kontrollorgan som har kontrollert kvar sine tenester.

I tillegg er det også oppnemnd ein sjølvstendig «intelligence commisioner» som vil få ei rolla i førehandsgodkjenning av visse etterretnings-operasjonar

Som i forslag til ny e-lov i Noreg vil den nye kanadiske lova også vera meir spesifikk med tanke på kva metodar Canadas e-tenesta får lov til å nytta seg av. E-tenestene vil også få lov til å bruka nye metodar, mellom anna hacking.

(CBC) Canada’s national security landscape will get a major overhaul

(Pressemelding frå Canadas regjering) Prime Minister announces members of the new National Security and Intelligence Review Agency

Terroråtaket på moskeen i Bærum og drapet på Johanne (17)

Klassekampen skriv at PST oppusterte farenivået for terror mot muslimer i sommar før Manshaus’ terroråtak utan at moskeane blei informerte, og i ei oppfølgingssak skriv Klassekampen at Politidirektoratet «legger skylda på nærpolitiet. NTB skriv at «Oslo-politiet vil ikke si om de fulgte ordre om å kontakte moskeer».

Også den svenske Säkerhetspolisen vurderer at risikoen for at høgre-ekstreme personar no framover kan stå bak åtak og vald er auka.

Det er også bestemt at det skal bli ei ekstern evaluering av politiets og PSTs handtering av åtaket mot Al-Noor-moskeen i Bærum

Saker:

(VG) Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk tips om Phillip Manshaus’ (21) ekstremisme i fjor sommer. Men da bærumsmannen importerte utstyr som kunne brukes til et angrep, gikk ikke alarmen.

(Aftenposten) Politiet: – Philip Manshaus ønsket å skremme muslimer i Norge

(NRK) Manshaus vil la seg observere, men sier nei til nye avhør

(Aftenposten) De er fiender. Men høyreekstreme og islamistiske terrorister tenker likere enn de tror.

(Dagbladet) Mye tyder på at Philip Manshaus (21) gikk gjennom en radikaliseringsprosess samtidig som han gikk på Fosen folkehøgskole. For ekstremismeekspert Tore Bjørgo, framstår det som veldig uvanlig.

(Filter X) Har avverget flere høyreekstreme terrorangrep og avslørt alvorlige drapstrusler (i USA) – bare i løpet av august

(Guardian) The myth of Eurabia: how a far-right conspiracy theory went mainstream

(Aftenposten) Det sto om liv og død. Likevel brukte politiet 15 minutter til Bærums-moskeen.

(Aftenposetn) Slik overmannet de to pensjonistene 21-åringen. – Han løsnet to skudd mot meg

(NRK) Familien til Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) har bestemt at datteren skal bisettes i en livssynsåpen seremoni, og inviterer medlemmer av moskéen som ble angrepet.

(Stortinget) SVs Petter Eide har stilt spørsmål til justis- og innvandringsministeren om «Hva har statsråden gjort, og vil gjøre fremover, av sikkerhetstiltak for å trygge norske moskeer og andre aktuelle symbolmål mot høyreekstreme terrorangrep, og hva var grunnen til at moskeer ikke fikk vite at PST hadde oppjustert farenivået for moskeer?»

USAs kontrollorgan Privacy and Civil Liberties Oversight board har slept sin kontroll-plan

Kontrollorganet med forkortinga PCLOB, som EOS-utvalet vitja i Washington i fjor haust, har offentleggjort ein plan om tre nye kontroll-prosjekt.

Eit prosjekt som ser på bruk av ansiktsgjenkjenning og andre biometriske data i samband med flyreiser.
Ei undersøking av bruken av data frå flyselskaps «passenger name records. – jamfør PNR-avtalen mellom EU og USA.
Ei undersøking av FBIs søk i data som stammar frå Section 702 i Foreign Intelligence Surveillance Act. Lova handlar om å driva målretta overvaking/avlytting mot/av utlendingar utanfor USA, men har vore kontroversiell i USA fordi det også kan føra til at samtalar som amerikanarar deltek i, blir snappa opp. (Sjå forklaring hos CNN her.)

I tillegg har dei pågande prosjekt som mellom anna handlar om undersøking av NSAs innsamling av telefon-metadata, NSAs bruk av dataprogrammet XKEYSCORE, FBIs innsamling av data frå opne kjelder og USAs «Terrorist screening database». Sjå heile oversikten her på heimesidene til PCLOB.

Feil på teledata får store konsekvensar for politi og rettsvesen i Danmark

(Danmarks Radio) Rigsadvokaten stopper midlertidigt brug af teledata i straffesager

(Danmarks Radio) Ny udvikling i tele-skandale kan spænde ben for politiets efterforskning. Politiets it-system har placeret telemaster op til 200 meter forkert.

(Ritzau – «Danmarks NTB») Teledatasag udløser løsladelse af mindst 18 personer

(New York Times) Flaws in Cellphone Evidence Prompt Review of 10,000 Verdicts in Denmark

Føljetongen om Trump, Grønland og Danmark

(Guardian) Trump cancels Denmark trip after PM says Greenland is not for sale

(USA Today) Trump calls the Danish Prime Minister ‘nasty’ after she nixes notion of Greenland sale

(Aftenposten) Trump hardt ut mot Danmark etter Grønland-avslag: – Bruker altfor lite penger på NATO

(Aftenposten – kommentar av Harald Stanghelle) Heia Trump – endelig en som skjønner verdien av Grønland!

(VG – kronikk av Torbjørn Færøvik) Trump, Grønland – og bakom spøker Kina

(TV2) Forsker om Grønland-striden:– Dette har åpenbare implikasjoner for Norge