Medieoppsummering veke 21 2021

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no

Innstilling frå særskilt komite om EOS-utvalets særskilde melding

Les den opne delen av innstillinga herForslag til vedtak frå samrøystes komite:
Stortinget anerkjenner EOS-utvalgets grundige arbeid og støtter utvalgets konklusjoner og anbefalinger.

Forslag til vedtak frå Ap, Sp, SV, MdG og Raudt:
Stortinget finner det kritikkverdig at Forsvarsdepartementet v/forsvarsminister Frank Bakke-Jensen holder sammendraget av EOS-utvalgets rapport hemmelig.

Mediesaker om Frode Berg-saka

(NTB) Venstresiden kritiserer hemmelighold i Frode Berg-saken

(Aftenposten – kommentar av Harald Stanghelle) Frode Bergs nasjonale stempel

(TV2) Fant reiseregningen for den siste spionturen på Frode Bergs PC

Innstilling om årsmeldinga til EOS-utvalet

I innstillinga frå Kontroll- og konstitusjonskomiteen om utvalets årsmelding for 2020 er det mellom anna verdt å merka seg:

«I en gjennomgang av hvordan PST utveksler informasjon med utenlandske tjenester så utvalget på informasjonsutveksling om en nordmann som satt fengslet i utlandet. Utvalget uttalte at PST hadde gjort en mangelfull vurdering av risikoen ved å utlevere opplysninger om vedkommende til PSTs samarbeidspartner i det aktuelle landet. Komiteen slutter seg til denne kritikken, og understreker at det er viktig at slik kritikk følges opp av tjenestene.»
Om gjennomgangen av tidlegare SSI-saker:
- «Komiteen er godt fornøyd med denne gjennomgangen, og resultatet.»
Komiteen registrerer at når denne årsmeldingen ble overlevert til Stortinget i mars 2021, var det ganske nøyaktig 25 år siden EOS-utvalget hadde sitt første møte. Komiteen vil rette en stor takk til EOS-utvalget for godt utført arbeid i disse 25 årene, og komiteen vil understreke viktigheten av EOS-utvalgets arbeid og at utvalget gis økonomiske forutsetninger for å fortsette dette arbeidet.

Fleirtalet som består av Sp, SV og Ap meiner at det er EOS-utvalet som skal kommunisera graderte opplysningar, når utvalet meiner det bør skje, direkte til Stortinget. Det er mellom anna med bakgrunn i utvalet sitt sjølvstende og at Stortinget skal «informeres om kritikk mot tjenestene som kan aktualisere statsrådens parlamentariske eller konstitusjonelle ansvar, eller som indikerer generelle, omfattende eller strukturelle problemer i tjenestene.». Mindretalets medlemmar i komiteen, som består av representantar frå Høgre, Frp, Venstre og uavhengig representant og saksordførar Ulf Leirstein ville ikkje vera med på den merknaden kor det står. Dei skriv ikkje at det er andre enn EOS-utvalet som evt. skal komma med graderte opplysningar til Stortinget, men skriv mellom anna i sin merknad at:

«opprettelsen av et stortingsoppnevnt kontrollorgan var en anerkjennelse av at man befinner seg på et område, der verken Stortinget selv eller offentligheten kan gis fullt innsyn.» og

«Disse medlemmer viser til at evalueringsutvalget presiserte at EOS-utvalget har et stort ansvar for å vurdere hvordan utvalgets informasjonsformidling påvirker nasjonale sikkerhetsinteresser. Dersom utvalget er i tvil om graderingen av opplysninger i sine uttalelser eller meldinger, og mener av- eller nedgradering bør skje, skal utvalget forelegge spørsmålet for vedkommende etat eller departement. Evalueringsutvalget slo videre fast at forvaltningens avgjørelse er bindende for utvalget. Disse medlemmer merker seg også at evalueringen viste at forvaltningens rett til å beslutte avgradering av opplysninger ikke har utgjort noe stort hinder i EOS-utvalgets kontrollvirksomhet.»

Les heile innstillinga her

Det er planlagt at årsmeldinga skal debatterast i Stortinget i neste veke

TI-relevante dommar i menneskerettsdomstolen om UKs bulkinnsamling av data og FRA-lova

Tysdag kom dommane frå storkammeret i menneskerettsdomstolen i Haag som gjaldt dei to sakene Big Brother Watch and Others v. the United Kingdom og Centrum för rättvisa v. Sweden.

Sverige-dommen – kritikk mot kontrollsystemet

Denne dommen gjeld FRA-lova – Sveriges versjon (som er mindre omfattande enn forslaget om TI i Noreg) om digitalt grenseforsvar.

Med eit fleirtal på 15 mot 2 blir det slått fast at det svenske regimet bryt med EMK artikkel 8 om retten til respekt for «private and family life, the home and correspondence». (Det var dommarane frå Sverige og Danmark som ikkje ville vera med på at FRA-lova brøyt EMK.)

Sjølv om den svenske FRA-lova i hovudsak er i samsvar med menneskerettane blir det peika på tre manglar.

Mangelen på ein klar regel om «destroying intercepted material which did not contain personal data»;
At det ikkje er noko krav i lov og regelverk at når ein skal senda etterretningsinformasjon til ein utanlandsk partnar skal det personverninteresser til individ bli teke omsyn til.
Kontrollsystemet er ikkje godt nok. (Sjølv om i det dommen blir det trekt fram at både Försvarsunderrättelsesdomstolen og etterhandskontrollorganet SIUN utgjer ein fungerande «safeguard» mot misbruk.)

Svakheitene ved kontrollsystemet som blir trekte fram er

Det er vanskeleg for domstolen å vurdera proporsjonaliteten i saken
Det at klagarar får så lite/ingen informasjon frå SIUN er ein mangel.
Domstolen er kritisk til SIUNs dobbeltrolle som både etterhandskontrollør og som ein del av førehandskontrollen i tillegg ved at «dei trykker på knappen» når innsamling skal skje.

(I Storbritannia er det same organ, IPCO, som gjer både etterhandskontrollen og endå meir av førehandskontrollen enn SIUN gjer).
Samla sett er ikkje det svenske systemet godt nok for å hindra at noko blir gjort tilfeldig og at det blir skjedd misbruk, slår dommarane fast.

Ein av dei 15 dommarane har også skrive eit eige «domstillegg» om Sverige-dommen. Den portugisiske dommaren Pinto de Albuquerque er mellom anna kritisk til at det er regjeringa som utpeikar dei som sit i Försvarsunderrättelsesdomstolen (UnDom), og meiner at det er mogleg å bli gjenoppnemnt styrkar banda deira til styresmaktene. Det same gjeld SIUN.

Han meiner Sverige ikkje har reell sjølvstendig kontroll og skriv mellom anna dette om UnDom

«»It serves one sole purpose: to whitewash the FRA’s choices, whichin reality means, the Government’s own surveillance policy choices, giving the Swedish people the deceitful impression that there is a court in Stockholm taking care of privacy rights.»

Og at det ikkje står betre til hos SIUN, meiner han.

“When asked to investigate whether interception and processing of communications have taken place in accordance with the law, it decides in causa sua, without even being under an obligation to inform the complainant of its findings or to provide reasons for its decisions. The complainant is treated as a subject, deprived of privacy rights, in the hands of the Kafkian all-mighty State, not as a person empowered with rights before and against the State”, skriv dommaren som ikkje har nokon andre med seg på desse beskrivelsane.

Han skriv også at i staden for at det skal vera eigne kontrollorgan burde heller det sjølvstendige rettssystemet gjera all kontrollen. (Han skriv ingenting om kontrollsystem med utspring frå parlament.)

Uk-dommen

Denne dommen gjeld Storbritannias regime for bulk-innsamling. Det var meir som dommarane peika på der enn det var i «Sverige-dommen».

Eit samrøystes storkammer slo fast at bulk-innsamlingsregimet og regimet for å få tak i kommunikasjonsdata frå tenestetilbydarar var eit brot på EMK artikkel 8 om retten til privatliv og artikkel 10 om ytringsfridom.

Mellom anna manglande sjølvstendig førehandskontroll av bulk-innsamling og manglande vern for journalistar og kjeldevern var bakgrunnen.

Eit mindretal (5 dommarar) meinte også at Storbritannia hadde brote EMK på måten dei hadde bede andre lands styresmakter og e-tenester om å få tak i innsamla informasjon. Men eit fleirtal på 12 dommarar meinte at den praksisen ikkje var eit brot på EMK.

Dommarane slo også fast at eit bulk-innsamling-regime i seg sjølv ikkje er eit brot på menneskrettskonvensjonen, gitt alle trugslane statar møter i eit moderne samfunn, men at eit slikt regime er avhengig av eit «ende-til-ende-kontrollsystem».

Det skal seiast at det er 2000-regelverket i UK som menneskerettsdomstolen har basert sin dom på, og det nye britiske regelverket frå 2016 kan gjera at stoda er annleis i dag. Storbritannia har også eit heilt anna og styrka kontrollregime i dag.

Tilrettelagt innhenting har blitt sett på vent i Noreg fram til desse dommane kjem. Forsvarsdepartementet har ville vurdera desse dommane for å sjå om dei må justera på TI-lovgivninga. Derfor må ein venta i spenning og sjå kva Noregs regjering vil gjera med eventuelle implementering av TI som følgje av desse to dommane. (Side 59-60 i Sverige-dommen kan ein også lesa innspel frå Noregs regjering om saka)

Les pressemeldinga og dommen til UK-saka her og Sverige-saka her

Mediesaker:

(Rett24) Både Sverige og Storbritannia felt i EMDs storkammer for digitale grenseforsvar

(Rett24) Mener etteretningsloven om datalagring må skrinlegges etter EMD-dommene

(SVT) 13 år senare: Svenska staten fälls för brister i FRA-lagen

(Guardian) GCHQ’s mass data interception violated right to privacy, court rules

(Guardian – innlegg) The court ruling against GCHQ is just the latest battle in the fight for privacy

(Noregs institusjon for menneskerettar) EMD med dom i to saker om digital nettovervåkning

(Utdrag frå NIMs referat som ikkje blei dekka av referatet over: «I et tredje votum skriver dommerne Lemmens, Vehabović, Ranzoni og Bošnjak at det bør foreligge tydelige rettssikkerhetsmekanismer som legger begrensninger på når en stat kan motta etterretningsinformasjon fra en annen stat. Disse dommerne mener at det må kreves forhåndsgodkjenning av en uavhengig part før en henvendelse om etterretningsinformasjon kan sendes til en annen stat.»)

Republikanarane stoppar kommisjon som skulle granska åtaket på Kongressen i januar

(Washington Post) GOP senators block Jan. 6 Commission, likely ending bid for independent probe of Capitol riot

Pris til dansk kontrollorgan

Det danske Tilysnet med Efterretningstjenesterne «og en eller fleire whistleblower(e) vant Hædersprisen til Libre-prisen – den digitale frihedspris.

Årsmelding for 2020 får Finlands etterretningsombodsmann

Her kan du mellom anna lesa om:

Etableringa av kontrollorganet som starta opp i 2019 og at det førebels er tre tilsette
Korleis han samarbeidar med andre organ i Finland, til dømes det finske datatilsynet
Kva rolle han har når Helsingfors tingsrätt vurderer «overvakingskrav» frå e-tenestene.
E-tenestene har ikkje fått kritikk i 2020 av det finske kontrollorganet.
Om forholdet mellom etterretning og kriminalitetsbekjemping i Finland og tilknytta «brannveggbestemmelsar» som avgjer når ein e-teneste skal gå til politiet med informasjon om straffbare handlingar.
Korleis det finske etterretningssystemet er sett opp og om etterretning og metodar generelt

Les heile årsmeldinga (på svensk) her.

Rapport frå svenske kontrollkolleger i SIN med kritikk

Les rapporten Hanteringen av hemliga tvångsmedel vid riksenheten för säkerhetsmål

Lukasjenkos flykapring og kidnapping av journalist

(VG) Fly med opposisjonell journalist tvunget til å lande i Hviterussland: − Sjokkerende, sier Søreide

(NRK) Ryanair-fly tvunget ned: Hevder KGB-agenter sa det var bombe om bord

(Reuters) NATO chief accuses Belarus of hijacking plane, calls for blogger’s release

(EU Observer) EU locks out Belarus from international aviation

(NTB) FN krever at Protasevitsj settes fri

(Reuters) EU leaders agree to pile more sanctions on Belarus over Ryanair incident

(CNN) ‘All Belarusians are hostages to Lukashenko’s regime,’ say citizens now cut off from Europe

(VG) Lukasjenko sier det er en blank løgn at jagerfly tvang Ryanair-flyet til å lande og sier landet «handlet lovlig for å beskytte folket vårt». Flyet måtte lande etter en påstått bombetrussel, som viste seg å ikke være reell.