On Posted on by Arild Færaas to Medieoppsummering

Medieoppsummering veke 24 2023

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no

Sjå lenger nede frå oppsummering av debattar i stortingssalen om EOS-utvalets årsmelding for 2022 og om endringar i e-lova

Siste nytt

(NRK) NRK erfarer: Biden ber Stoltenberg å bli sittende som Nato-sjef – https://www.nrk.no/urix/nrk-erfarer_-biden-ber-stoltenberg-om-a-bli-sittende-som-nato-sjef-1.16449743

Om kontroll med norske EOS-tenester

(Morgenbladet) Statens overvåkere har fem milliarder i årlige budsjetter, kraftig ny teknologi, nye lovtillatelser og 3300 ansatte. Utvalget som skal kontrollere dem, har til sammen 29 ansatte og medlemmer, og knapt en hundredel så mye penger. – Selve kontrollmodellen begynner å utfordres, sier Astri Aas-Hansen, utvalgets leder. – https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2023/06/09/overvakningsstaten-eksploderer-bare-en-handfull-mennesker-ser-den-i-kortene/

(Morgenbladet – intervju med Audun Lysbakken) Bekymret for kontrollen med overvåkingstjenestene – https://www.morgenbladet.no/aktuelt/teknologi/2023/06/13/bekymret-for-kontrollen-med-overvakingstjenestene/

Om evalueringsrapporten etter terroren 25. juni i Oslo i fjor

(EOS-utvalgets nettside) Om EOS-utvalgets rolle knyttet til Bhatti og 25-juni-utvalget – https://eos-utvalget.no/om-eos-utvalgets-rolle-knyttet-til-bhatti-og-25-juni-utvalget/
Sjå lenger nede for lenger referat frå 25-juni-evalueringsrapporten og oppsummering frå Mehls utgreiing i stortingsalen med tilhøyrande kommentarar frå andre parti.

Mediesaker:

(NRK) Arfan Bhatti klagde inn PST for overvåkning – fikk medhold – https://www.nrk.no/norge/arfan-bhatti-klagde-inn-pst-for-overvakning-_-fikk-medhold-1.16438648

(Dagbladet) EOS-utvalget ut mot 25. juni-kritikk – https://www.dagbladet.no/nyheter/eos-utvalget-ut-mot-25-juni-kritikk/79511841

(Aftenposten) Slik feilet politiet den siste uken frem mot skjebnedagen 25. juni i fjor – https://www.aftenposten.no/norge/i/pQmVv1/slik-feilet-politiet-den-siste-uken-frem-mot-skjebnedagen-25-juni-i-fjor

(VG) Terrorsiktet inviterte PST-ansatte hjem på middag – https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/abk4Ea/terrorsiktet-inviterte-pst-ansatte-hjem-paa-middag

(VG) Peker på ukultur i forholdet mellom PST og Etterretningstjenesten – https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3E75VX/peker-paa-ukultur-i-forholdet-mellom-pst-og-etterretningstjenesten

(VG) Beate Gangås sier det «rett og slett» ikke var bra nok at PST aldri fant Bhattis bilde av et brennende Pride-flagg. Andre deler av kritikken vil hun ikke avklare om hun er enig i. – https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zEe9b1/pst-sjefen-vil-ikke-gaa-god-for-alle-opplysninger-i-terrorrapport

(VG) Erna Solberg ut mot PST og E-tjenesten: − Gir meg mangel på tillit – https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/69dKoz/erna-solberg-ut-mot-pst-og-e-tjenesten-gir-meg-mangel-paa-tillit

(VG) Stortinget skal granske regjeringens terror-håndtering. Komitélederen varsler både åpne og lukkede høringer for å ettergå hva som gikk galt forut for 25. juni-terroren.  – https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/q1E0jo/stortinget-skal-granske-regjeringens-terror-haandtering

(Dagbladet) Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) reagerer på at PST ikke fulgte islamistiske miljøer tettere før terroren i fjor: – Jeg frykter at dette er et resultat av å ville framstå politisk korrekt hos PST, sier han til Dagbladet.  https://www.dagbladet.no/nyheter/nedprioriterte-islamister-uforstaelig/79509253

(Morgenbladet – kommentar) Om politidirektøren må gå, må nå også Støre og Mehl gå. Når de likevel velger å stå last og brast, må det være fordi de er helt sikre på at det ganske fort vil bli opplagt for offentligheten at granskningsutvalget på akkurat dette punktet har gjort en dårlig vurdering, skriver Aslak Bonde. – https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2023/06/15/justisministerens-kritikk-av-25-juni-utvalget-er-oppsiktsvekkende/e

(DN – kommentar av Fridtjof Jacobsen) «Det er vanskelig å fri seg fra tanken på at drapene i Oslo sentrum for et år siden kunne vært unngått hvis bare samarbeidet mellom de hemmelige tjenestene hadde fungert litt bedre.» – https://www.dn.no/kommentar/terror/pst/etterretningstjenesten/det-hemmelige-stebrorskap/2-1-1466561

(Aftenposten – kommentar av Andreas Slettholm) De hemmelige tjenestene må i parterapi. Justisministeren vil krangle. – https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/EQE8JP/hun-gaar-til-kamp-mot-granskningsrapporten-om-25-juni-terroren

(Nettavisen) Frp, Høyre og Venstre kritiserer Emilie Enger Mehl etter tale i Stortinget. – https://www.nettavisen.no/politikk/emilie-enger-mehl/sveinung-stensland/kritiserer-mehls-25-juni-innlegg-ikke-tilstrekkelig/s/5-95-1158697

(Morgenbladet – kommentar av Aslak Bonde) PSTs svikt før pride-terroren er delvis skandaløs og delvis forståelig – https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2023/06/08/psts-svikt-for-pride-terroren-er-delvis-skandalos-og-delvis-forstaelig/

(Dagbladet – kommentar av Martine Aurdal) EOS-utvalget, som er Stortingets organ for kontroll av de hemmelige tjenestene, har tidligere bekreftet at de ser på saken. Men dette er noe annet enn en offentlig gransking, som kan gi viktige svar på de alvorlige spørsmål som er stilt rundt E-tjenestens rolle. – https://www.dagbladet.no/meninger/mehl-er-svekket/79560553

Relevant kommentar:

(Aftenposten – kommentar av Harald Stanghelle) PSTs ferske trusselvurdering er så selvsagt at den mister sin verdi. Når «alt og alle» defineres som terrormål, mister rapporten sin advarende effekt. – https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/gEKAgq/verdiloes-trusselvurdering

(PSTs trugselvurdering) Trusselvurdering: Folkesamlinger og arrangementer i 2023 – https://www.pst.no/alle-artikler/Rapporter/trusselvurdering-folkesamlinger-og-arrangementer-i-2023/

Om e-tenester sin kjøp av kommersielle data

(Wall Street Journal) U.S. Spy Agencies Buy Vast Quantities of Americans’ Personal Data, U.S. Says – Commercially available data from cars, phones and web browsers rivals results from wiretaps, cyber espionage and physical surveillance – https://www.wsj.com/articles/u-s-spy-agencies-buy-vast-quantities-of-americans-personal-data-report-says-f47ec3ad

Om Sverige inn i NATO

(Svenska Dagbladet) Sverige bör inte förvänta sig att Turkiet säger ja till Sveriges Natoansökan inför Natotoppmötet i Vilnius i sommar, säger Turkiets president Erdogan. – https://www.svd.se/a/GM8Epq/erdogan-sverige-ska-inte-vanta-sig-ja-till-nato-innan-vilnius

(SVT) Must: Ryssland försöker påverka Sveriges Natoprocess – https://www.svt.se/nyheter/inrikes/must-ryssland-forsoker-paverka-sveriges-nato-process

Om Russlands invasjon av Ukraina og relevante problemstillingar

(NRK) Norge gir 16.000 artillerigranater til Ukraina – https://www.nrk.no/urix/norge-gir-16.000-artillerigranater-til-ukraina-1.16447138

(Reuters) Belarus starts taking delivery of Russian nuclear weapons – https://www.reuters.com/world/europe/belarus-has-started-taking-delivery-russian-tactical-nuclear-weapons-president-2023-06-14/

(Washington Post) U.S. had intelligence of detailed Ukrainian plan to attack Nord Stream pipeline – https://www.washingtonpost.com/national-security/2023/06/06/nord-stream-pipeline-explosion-ukraine-russia

(Digi) Medvedev: Russland står fritt til å ødelegge fiendens sjøkabler – https://www.digi.no/artikler/medvedev-russland-star-fritt-til-a-odelegge-fiendens-sjokabler/532643

(CNN) Here are the key theories on what caused Ukraine’s catastrophic dam collapse – https://edition.cnn.com/2023/06/08/europe/nova-kakhovka-destruction-theories-intl/index.html

Nyheiter om AI

(Altinget) Europaparlamentet  har tatt et viktig skritt på veien mot regulering av Kunstig Intelligens (KI) i Europa. Sikkerhet og personvern har vært to viktige rettesnorer, som også har vært noe motstridende interesser. Blant annet ble det vedtatt et forbud mot å bruke KI til masse-overvåkning. Datatilsynet ønsker loven velkommen, og mener den bør haste-vedtas også i Norge. – https://www.altinget.no/eu/artikkel/verdens-foerste-lov-om-kunstig-intelligens-vedtatt-av-europaparlamentet-vi-har-skrevet-historie

(Euractiv) AI Act enters final phase of EU legislative process – https://www.euractiv.com/section/artificial-intelligence/news/ai-act-enters-final-phase-of-eu-legislative-process/

(Lawfare) What ChatGPT Can and Can’t Do for Intelligence – https://www.lawfareblog.com/what-chatgpt-can-and-cant-do-intelligence

Mogleg reform av USAs overvakingslovar

(Washington Post) Inside the debate over Section 702 – https://www.washingtonpost.com/politics/2023/06/13/inside-debate-over-section-702/

(Reuters) Renewal of US surveillance program faces resistance from both parties – https://www.reuters.com/world/us/us-officials-call-spy-program-key-big-cases-give-few-details-2023-06-13/

(Wall Street Journal) Spy Tool Helped FBI Solve Pipeline Hack, Other Major Crimes, U.S. Officials Say – https://www.wsj.com/articles/spy-tool-helped-fbi-solve-pipeline-hack-other-major-crimes-u-s-officials-say-5b552092?st=jk08e9lqnl9dd2

Om Trumps omgang med graderte dokument

(NRK) USAs tidlegare president Donald Trump er tiltalt på 37 punkt i dokumentsaka. Han vil, som den første amerikanske presidenten nokosinne, bli tiltalt i ein føderal straffesak. – https://www.nrk.no/urix/trump-tiltalt-for-over-30-punkt-i-dokumentsaka-1.16440746

(DN) Donald Trump er nå formelt arrestert – erklærte seg ikke-skyldig i retten – https://www.dn.no/utenriks/donald-trump/usa/spionasje/donald-trump-er-na-formelt-arrestert-erklarte-seg-ikke-skyldig-i-retten/2-1-1466813

Om Kina i Noreg

(Aftenposten) Forsker i Norge jobbet med våpenforskere fra et av Kinas militære universiteter – https://www.aftenposten.no/norge/i/691PrL/forsker-i-norge-jobbet-med-vaapenforskere-fra-et-av-kinas-militaere-universiteter

(Aftenposten) Kinesiske doktorgradsstudenter fra det militære kinesiske universitetet NJUST har jobbet som gjesteforskere til det norske universitetet. Blant dem var en våpenstudent. – https://www.aftenposten.no/norge/i/JQG2Jj/kinesisk-vaapenstudent-fikk-vaere-gjesteforsker-i-norge

(Aftenposten) Mens Xi militariserer forskningen, samarbeider mange norske forskere som før. – Naivt, mener PST. – https://www.aftenposten.no/verden/i/76L80K/mens-xi-militariserer-forskningen-samarbeider-mange-norske-forskere-som-foer-naivt-mener-pst

Totalberedskapskommisjonen med rapport

(NOU 2023:17) Les «Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid» her – https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-17/id2982767/

Der kan ein mellom anna lesa om at «at det på sikt er hensiktsmessig å vurdere dagens organisering og oppgavefordeling mellom EOS-tjenestene.» med bakgrunn i mellom anna at «Kommisjonen har fått innspill om at flere av EOS-tjenestenes ansvar og oppgaver ligger tett opp til hverandre, og at de til dels overlapper. Påvirkningsoperasjoner, strategiske oppkjøp, investeringer og forskningssamarbeid er områder som medvirker til å utfordre arbeids- og oppgavefordelingen mellom de tre EOS-tjenestene.»

Nyheiter frå Stortinget

Statsråd Mehl (Sp) har svart representant Thorsvik (V) på spørsmålet: «Hvilke konsekvenser får EU-dommen C-817/19 for PNR-innsamling og bruk i Norge og hvorfor har ikke statsråden sørget for å informere befolkningen og tilsynsorganet om midlertidige endringer ved lovgivningen?» – https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=94442

Statsråd Gram (Sp) har svart representant Søreide (H) på spørsmålet: Hva innebærer det at øvelse Gemini har redusert ambisjon i 2023, hvorfor reduseres ambisjonen for denne øvelsen når terrorfaren det siste året har vært definert fra høy til moderat av PST, og hva ville kostnaden være ved å gjennomføre øvelsen med normalt ambisjonsnivå? – https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=94478

Om reviderte e-lovar i Nederland

(About:intel) Obfuscation as a strategy to pass mass surveillance powers – https://aboutintel.eu/obfuscation-mass-surveillance-powers/

(About:intel) The necessity of a new cyberlaw for dutch intelligence and security services – https://aboutintel.eu/the-necessity-of-a-new-cyberlaw/

Podkast om Wormdals nyaste bok

(NRK – Trygdekontoret) Spionkrigen – https://podcasts.apple.com/no/podcast/trygdekontoret/id1648496693?i=1000615657683

Fagartikkel

(SageJournals) Surveillance of Foreign Terrorism Fighters via the Schengen Information System (SIS): Towards Maximum Operationalisation of Alerts and an Enhanced Role for Europol – https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/20322844231178927

Andre saker:

(Guardian) Jack Teixeira, Pentagon leaks suspect, indicted by federal grand jury – https://www.theguardian.com/us-news/2023/jun/15/jack-teixeira-pentagon-leaks-indicted-federal-grand-jury

(Cyberscoop) Microsoft identifies new hacking unit within Russian military intelligence – https://cyberscoop.com/microsoft-gru-russia-ukraine-hacking/

(DN – kronikk) Dagens cyberstrategi er mangelfull når det gjelder hvordan norske myndigheter ser for seg å operere offensivt i cyberdomene – https://www.dn.no/innlegg/etterretningstjenesten/nils-andreas-stensones/cybersikkerhet/trenger-norge-en-ny-nasjonal-cyberstrategi/2-1-1464982

(New York Times) Hoping to Avert Nuclear Crisis, U.S. Seeks Informal Agreement With Iran – https://www.nytimes.com/2023/06/14/us/politics/biden-iran-nuclear-program.html

(CNN) US government agencies hit in global cyberattack – https://edition.cnn.com/2023/06/15/politics/us-government-hit-cybeattack/index.html?mc_cid=9aa0521a43&mc_eid=4ff615a989

(Intercept) An undercover FBI agent befriended the teenager online. When he turned 18, he was arrested for supporting ISIS – https://theintercept.com/2023/06/15/fbi-undercover-isis-teenager-terrorist/

(CNN) Kill, terrorize, expel: Testimonies detail atrocities by Wagner-backed militia in Sudan – https://edition.cnn.com/2023/06/16/africa/darfur-sudan-wagner-conflict-cmd-intl/index.html

Nokre saker frå førre veke

(Dagbladet) Cellene ble overvåket mens arrestantene snakket på telefon med advokatene sine. Nå har Spesialenheten satt ned foten. – https://www.dagbladet.no/nyheter/refser-overvaking-kritikkverdig-og-uheldig/79456471

(CNN) Julian Assange loses latest attempt to appeal against extradition to the US – https://edition.cnn.com/2023/06/09/uk/julian-assange-extradition-appeal-intl-gbr/index.html

(Wired) Inside Safe City, Moscow’s AI Surveillance Dystopia – https://www.wired.com/story/moscow-safe-city-ntechlab/

(Reuters) World’s spy chiefs meet in secret conclave in Singapore – https://www.reuters.com/world/worlds-spy-chiefs-meet-secret-conclave-singapore-2023-06-04/

10 år etter Snowden-lekkasjane

(Electrospaces – interessant blogg) On the 10th anniversary of the Snowden revelations – https://www.electrospaces.net/2023/06/on-10th-anniversary-of-snowden.html

(Guardian) Snowden, MI5 and me: how the leak of the century came to be published – https://www.theguardian.com/us-news/2023/jun/07/edward-snowden-mi5-nsa-prism-ghcq

(Guardian) What’s really changed 10 years after the Snowden revelations? – https://www.theguardian.com/us-news/2023/jun/07/edward-snowden-10-years-surveillance-revelations

(Guardian – kronikk) States haven’t stopped spying on their citizens, post-Snowden – they’ve just got sneakier – https://www.theguardian.com/commentisfree/2023/jun/06/edward-snowden-state-surveillance-uk-online-safety-bill

(Guardian) ‘No regrets,’ says Edward Snowden, after 10 years in exile – https://www.theguardian.com/us-news/2023/jun/08/no-regrets-says-edward-snowden-after-10-years-in-exile

(Schneier on security) Snowden Ten Years Later – https://www.schneier.com/blog/archives/2023/06/snowden-ten-years-later.html

(Morgenbladet – kommentar) Den politiske tendensen på personvernfeltet er ganske åpenbar: De store partiene bryr seg ikke – https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2023/06/14/personvernpolitikken-kan-lide-samme-skjebne-som-klimapolitikken/

Oppsummering 25.juni-rapporten

Noko av det som er verdt å merka seg i rapporten som gjeld PST:

  • «Matapour hadde vært i PSTs og politiets søkelys over flere år. I tillegg mottok PST et varsel fra E-tjenesten mandag 20. juni om et mulig forestående terrorangrep i Norge. I varselet knyttet E-tjenesten en kjent norsk islamist, Arfan Bhatti, til angrepet som skulle finne sted. PST var kjent med at Bhatti og Matapour hadde en relasjon.»
  • «Utvalgets mandat består av to deler, hvorav den første omhandler forløpet frem til hendelsen skjedde, og den andre omhandler politiets og PSTs håndtering av selve hendelsen.»
  • «For det andre er evaluering av E-tjenesten ikke en del av utvalgets mandat. Derfor evaluerer ikke rapporten informasjonsdeling og samhandling mellom E-tjenesten og PST. Likevel beskriver rapporten all informasjonsdeling mellom E-tjenesten og PST i dagene frem mot angrepet og evaluerer PSTs videre håndtering av denne informasjonen.
  • Om EOS-utvalets klagesak frå Bhatti  (side 109 i rapporten) – sjå nettsak her – https://eos-utvalget.no/om-eos-utvalgets-rolle-knyttet-til-bhatti-og-25-juni-utvalget/

«Utvalget er også kjent med at EOS-utvalget har fattet særskilt interesse for PSTs arbeid med Bhatti, men kan av graderingshensyn ikke beskrive dette mer i detalj.  Til slutt er utvalget også kjent med at PSTs inn­hentingsmuligheter knyttet til personer de er bekymret for, nødvendigvis vil variere over tid, noe som også kan påvirke den opplevde nytte­verdien av å arbeide mot disse personene.  I kombinasjon kan disse forholdene (ingen kjente terrorplaner, kritisk oppmerksomhet fra EOS og varierende informasjonstilgang) ha bidratt til at PST anså det som riktig å ha mindre fokus på Bhatti.»

  • Utvalgets ti mest sentrale funn:
    • «Det er mulig at angrepet natt til 25. juni 2022 kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene frem mot angrepet.
      • «PST identifiserte Matapour som en mulig angrepsutøver for flere år siden. Våren 2022 forelå det også en bekymring i PST om at Arfan Bhatti kunne komme til å bruke en sårbar og radikalisert Matapour som et redskap til å utføre politisk motiverte voldshandlinger. Dette viser at PST har evne til å identifisere aktuelle trusler og gjøre treffsikre vurderinger. Likevel opprettet PST aldri noen forebyggende sak mot Matapour, selv om det etter utvalgets vurdering var grunn til å gjøre det på bakgrunn av bekymringen som forelå i PST. I denne sammenhengen finner utvalget at PSTs terskel for å opprette  forebyggende saker ligger høyere enn vilkåret som er gitt i loven. Det kan med andre ord se ut til at PST oppretter færre forebyggende saker enn de har anledning til.(…) Videre opplever utvalget at PSTs terskel for å opprette forebyggende saker henger sammen med PSTs kapasitet til å følge opp slike saker. I denne sammenhengen finner utvalget at PST har satt av for få personer til å jobbe med forebyggende kontraterrorvirksomhet i forhold til omfanget av oppgavene de er satt til å løse. Slik utvalget ser det, er det altså ikke evnen til å avdekke trusler som er en hovedutfordring for PST, men heller kapasiteten til å prioritere og følge opp trusler som allerede er avdekket. Slik prioritering og oppfølging kan bare gjøres av mennesker, og ikke av teknologi.
      • Anbefaling: PSTs kontraterroravdeling bør senke terskelen for å opprette forebyggende saker. (…)
    • Selv om PST satt på relevant egenprodusertetterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp.
      • Anbefaling: PST bør i større grad sammen­stille, nedgradere og dele egenprodusert etterretning om personer som politiet har ansvaret for å følge opp.
    • «Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok

fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff.»

  • «Dette varselet ble formidlet gjennom et hastemøte som E-tjenesten kalte inn til mandag 20. juni 2022. I dette møtet opplyste E-tjenesten PST om at de nylig hadde mottatt informasjon om en person som ønsket å komme i kontakt med ISIL i forbindelse med en planlagt operasjon, mest sannsynlig et terrorangrep, i Norge. Videre vurderte E- tjenesten at denne personen mest sannsynlig var Arfan Bhatti. På dette tidspunktet var både PST og E-tjenesten kjent med at Bhatti befant seg i utlandet. Dermed var det etter utvalgets mening nærliggende å tenke at noen andre enn Bhatti skulle gjennomføre det aktuelle angrepet. Videre mener utvalget at dersom PST på bakgrunn av varselet fra E-tjenesten hadde undersøkt hvem som kunne være en mulig utøver av et slikt angrep i Norge som Bhatti var involvert i, ville de med høy grad av sannsynlighet identifisert Matapour som én av få kandidater over et visst trusselnivå og med en kjent relasjon til Bhatti.(…)
  • «PST undersøkte imidlertid aldri hvem som kunne være en mulig utøver av et angrep som Bhatti var involvert i. I stedet forsøkte PST å finne ut av om det kunne være en annen person enn Bhatti som ønsket å komme i

kontakt med ISIL. Utvalget finner at én mulig årsak til dette var en generell skepsis i deler av PST til informasjonen og vurderingene som

ble delt av E-tjenesten. I denne sammenhengen er det mulig at PSTs håndtering av varselet hadde blitt annerledes dersom E- tjenesten også hadde opplyst om at informasjonen var fremkommet gjennom E-tjenestens egen innhentingsoperasjon. Utvalget merker seg at denne informasjonen ikke ville gitt PST mer spesifikk informasjon om mål, gjerningsperson eller metode, og at dette fraværet av spesifikk  informasjon har vært PSTs sentrale begrunnelse for hvorfor de ikke håndterte varselet annerledes. Samtidig merker utvalget seg at PST selv mener at opplysningene om E-tjenestens egen innhentingsoperasjon ville vært av betydning

  • «Anbefaling: PSTs kontraterroravdeling bør videreutvikle sitt samarbeid med E-tjenesten gjennom tiltak som kan skape mer tillit til hverandres vurderinger. I tillegg bør PST avklare forventninger til hva som kan og bør deles av detaljer knyttet til egeninnhentet informasjon fra både PST og E-tjenesten.»
  • «Det var aldri noen i PST som sjekket Bhattiskontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten.»
  • «Dersom dette hadde blitt gjort, ville PST ha avdekket Facebook-kontoen med det brennende pride-flagget, da denne ble kjent for PST flere måneder før angrepet inntraff. En årsak til at dette ikke ble gjort, var en uklar oppdragsdialog mellom PSTs kontraterroravdeling og miljøet i PST som jobber med åpne kilder (OSINT). En annen årsak er at PSTs analytikere selv ikke har anledning til å søke i åpne kilder. Dermed ble PST først gjort kjent med det brennende pride-flagget i et møte med E-tjenesten fredag 24. juni, som selv hadde avdekket Bhattis Facebook-post noen timer i forkant av dette møtet. Da det brennende pride-flagget ble gjort kjent for PST i møtet med E-tjenesten var det heller ingen som koblet flagget med den pågående pride-markeringen i Oslo og resten av landet. Dette mener utvalget vitner om en manglende oppmerksomhet mot begivenheter og arrangementer av særskilt betydning for trusselutsatte minoritetsgrupper i sivilsamfunnet.
  • «Anbefaling: PST bør tilrettelegge for at analytikere på kontraterroravdelingen selv kan gjøre enkle søk i åpne kilder. I tillegg bør PST utvikle sin kompetanse om og oppmerk­somhet mot trusselutsatte minoritetsgrupper i sivilsamfunnet, som jøder, muslimer og skeive.»
  • Politiets operative håndtering av angrepet, herunder iverksetting av prosedyren for pågående livstruende vold (PLIVO), varsling og samhandling internt og eksternt, var i det store og hele godt gjennomført og i tråd med gjeldende retningslinjer og prosedyrer.
  • Manglende beredskap/tilgjengelighet for viktige funksjoner i Oslo politidistrikt utgjør fortsatt en begrensning for politiets evner og muligheter til å håndtere alvorlige kriser og hendelser.
  • Politietatene overlot et for stort kommunikasjonsansvar til Oslo Pride.
  • Det var for lite samhandling mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet om hvordan de skulle kommunisere om angrepet.
  • Politidirektøren hadde ikke tilstrekkelig grunnlag for å overprøve Oslo politidistrikts operative vurderinger av om solidaritetsmarkeringen den 27. juni kunne gjennomføres.
  • Beslutningen om å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11.

Andre momenter fra rapporten

  • PST hadde to møter med Matapour noen måneder før angrepet. Og den siktede inviterte også PST-ansatte på middag hjemme hos seg
  • «PST oppretter ofte ikke forebyggende sak med mindre de også forventer å få innfridd tvangsmiddelbruk.»
  • «Det er breddeerfaring heller enn dybdekunnskap som gir uttelling for opprykk i PST. Dette fører til hyppige skifter av stillinger internt i organisasjonen og få som velger å spesialisere seg på trusselaktørtyper og deres fiendebilder.
  • «Det forelå mye relevant kunnskap blant de som jobber med kontraterror i PST i denne saken som PST ikke evnet å sammenstille på en helhetlig og rettidig måte.»
  • “Kontraterroravdelingen i PST har utviklet en kultur hvor det å kunne holde hodet kaldt og ikke overreagere på ny trusselinformasjon verdsettes. Selv om denne egenskapen er nødvendig i en organisasjon som PST, kan den i denne saken ha bidratt til at man i kontraterroravdelingen ikke oppfattet at det var et hasteelement knyttet til varselet fra E-tjenesten om mulig terror i Norge.»
  • «Deler av kontraterroravdelingen i PST utviste skepsis til informasjonen og vurderingene som fremgikk av varselet fra E-tjenesten – en skepsis som etter utvalgets mening kan knyttes til et mer generelt ønske i kontraterroravdelingen om å være best i sitt fag og gjøre de beste vurderingene.»
  • «PSTs håndtering av varselet fra E-tjenesten var preget av lav bemanning og ferieavvikling. For eksempel gikk personen som innledningsvis hadde ansvar for å følge opp varselet fra E-tjenesten, ut i ferie midt i uken. Utvalget opplever at denne personen gjorde et godt stykke arbeid og utarbeidet en rekke relevante informasjonsbehov (aktuelle spørsmål som skal kunne besvares gjennom ulike typer informasjonsinnhenting) og oppgaver til egen organisasjon, som ikke ble tatt tak i grundig nok i PST utover i uken. Videre, til dels grunnet stor arbeidsbelastning for de som overtok håndteringen av varselet fra E-tjenesten, hadde ingenav de som faktisk stilte fra PST i det siste koordineringsmøtet med E-tjenesten dagen før angrepet, hatt som oppgave å jobbe med varselet i løpet av uken. De hadde heller ingen særskilt kjennskap til relasjonen mellom Matapour og Bhatti. De to analytikerne som hadde skrevet PSTs siste objektvurderinger på henholdsvis Matapour og Bhatti, var begge på ferie denne uken. Begge disse var godt kjent med relasjonen mellom Matapour og Bhatti.»
  • Utvalget anbefaler «at det opprettes et separat budsjett for PSTs beskyttelse av myndighetspersoner, slik at uforutsigbarheten for dette oppdraget ikke har negativ innvirkning for PSTs øvrige virksomhet.»
  • PSTs håndhevelse av viktige demokratiske verdier som friheten til privatliv, ytringsfrihet, og forsamlingsfrihet kan ha bidratt til at PST hadde mindre fokus på Bhatti i en periode hvor han faktisk kan ha planlagt et terrorangrep.
  • Hvorvidt spaning på Matapour i dagene frem mot angrepet ville ført til at angrepet ble forhindret har ikke utvalget hatt grunnlag for å vurdere. Dette fordi Matapours bevegelser og handlinger i dagene frem mot angrepet ikke er kjent, og fordi utvalget ikke kan spekulere i omfanget eller konsekvensene av at PST iverksetter en eventuell spaningsoperasjon.
  • Da det brennende pride-flagget ble gjort kjent for PST i møtet med E-tjenesten fredag 24. juni var det ingen som koblet flagget med den pågående pride-markeringen i Oslo og resten av landet.
  • PST bør vurdere om fravær av bekymringsverdig atferd fra personer som ved flere anledninger har demonstrert at de har hatt en intensjon om å begå terror bør anses som en mulig terrorindikator i PST.
  • Trusselskalaen PST brukte, er vanskelig å forstå, og flere aktører, inkludert PST selv, omtalte trusselnivået på en måte som var misvisende. Særlig er bruken av nivå 5 egnet til å signalisere at man er på det aller høyeste trusselnivået. Dette er ifølge PST selv ikke riktig – nivå 5 beskriver en uavklart situasjon. Det er nivå 4 som beskriver det høyeste trusselnivået. Når man i denne situasjonen gikk til trusselnivå 5, ble dette imidlertid oppfattet som om landet var i høyest mulig beredskap.

EOS-relevant frå Justis- og beredskapsministeren si utgreiing om 25.juni-rapporten  Stortinget onsdag morgon

Frå utgreiinga til statsråd Mehl (Sp)

  • Straks rapporten kom ga statsråden beskjed til Politidirektoratet og PST at rapporten skulle følgast opp med ein gong, og at ein oppfølgingsplan skal vera i klar i løpet av juni.
  • Ho har fått statusrapport frå PST om at dei går gjennom sin organisering og korleis ressursane blir utnytta – særleg med tanke på kontra-terror-arbeidet
  • Sjef PST og Sjef E møttest denne veka for å diskutera samarbeidet og finna forbetringspunkt.
  • Det skal jobbast med å forbetra kommunikasjonen, mellom anna når det er ekstraordinære hendingar og uavklarte terrorsituasjonar.
  • Så langt som det er mogleg vil ho ha openheit om oppfølginga av rapporten

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H)

Han framheva det at når PST lukkast får dei færraste vita det, og det blir aldri feira. Men når dei gjer feil kan det bli katastrofalt.

Stensland meinte også at knytt til 25.6-terroren viste rapporten grov etterretningssvikt.

Leiar av justiskomiteen Per-Willy Amundsen (Frp)

Han meinte rapporten var ein knusande dom over PST, og at «kjernen er at vi har eit PST som ikkje fungerer etter hensikten og som ikkje er i stand til å levera tryggleiken alle borgarar forventar at dei skal gjera».

Han meinte og at Justisministeren overlét mykje av det som trengst å bli fiksa i PST til sjef PST. Det var han kritisk til og viste mellom anna til sjef PSTs sitat om at ho «beklager eventuelle feilvurderinger»

Amundsen var også kritisk til at PST ikkje hadde same innhentingsoppdrag retta mot ekstreme islamistar som høgre-ekstreme i forkant av Pride i fjor, gitt at begge var kjente trugslar.

Det som blei sagt om EOS-utvalet

Per-Willy Amundsen (Frp) var den einaste som nemnte EOS-utvalet direkte. Det var i samanheng med at han meinte at PST sendte signal som handla om andre enn dei sjølve, inkludert om ressursar, e-tenesta og politiske myndigheiter.
Amundsen sa at «til og med EOS-utvalet er dratt inn som eit hinder for at PST ikkje har gjort jobben sin». Amundsen sa så at det openbert ikkje er riktig.

I tillegg var det eit par av partia som framheva at E-tenesta si rolle også bør/burde bli undersøkt – utan at nokon refererte direkte til EOS-utvalet i den samanhengen.

Anna

Bortsett frå Frp som ville at saka skulle følgast opp i justiskomiteen, ønska dei andre partia som peika på oppfølging at kontrollkomiteen skulle ta saka vidare. Kontroll- og konstitusjonskomiteen tek saka vidare.

Debatten om EOS-utvalets årsmelding for 2022

Sjå video frå debatten her frå 4.19 – https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2023/H264-full/Storting/06/06/Stortinget-20230606-095800.mp4&msid=120&meid=11213

Noko av det som blei sagt og interessant å ta med seg er:

  • Sofie Marhaug (Raudt) sa frå talarstolen at ho hadde inntrykk av at det var eit veksande gap mellom kontrollen og etterretning/overvaking, og ho peika mellom anna på saka i årsmeldinga om logging av søk i rådata bulk.

Ho brukte også sterke ord som «undergraving av rettsstaten» og  meinte at justisministeren burde rydda opp i PST då ho snakka om saka om PSTs bruk av ei kjelde der det i årsmeldinga står at «når PST ber en kjelde om opplysninger, fremfor

å be om et utleveringspålegg fra retten, fremstår det som en omgåelse av lovverket.»

  • Grunde Almeland (Venstre) meiner at med innføringa av TI har EOS-utvalet sin jobb aldri vore så viktig som han vil vera framover. Han ba også statsråden sørga for at han ikkje skal lesa noko tilsvarande som stod i årsmeldinga om Es mangel på logging av søk i rådata i bulk.
  • Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kunne fortelja at E no har utvikla ein slik funksjonalitet for søk av rådata i bulk. Han sa ingenting om saka som gjaldt kjøp av metadata i bulk.
  • Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) kommenterte dronesaka med at ho no vurderer regelverksendringar for bruk av mobile plattformar til både førebygging og etterforsking
    Statsråden viste også til saka om PSTs bruk av kjelde ved at tenesta hadde informert ho om at rutinar var endra, og at det har vore kompetanseheving når det gjeld kjeldearbeidet.
    Når det gjeld den lange sakshandsamingstida for klareringssaker i NSM, sa Mehl at ho hadde stilt krav til NSM om ekstraordinære tiltak for å få ned restansar før 1. juli. Ho sa NSM har henta inn bistand og at ho vil følga med på dette arbeidet.

Sjølve innstillinga blei samrøystes vedteke

Forslaga frå Frp om «Stortinget ber regjeringen vurdere mer hensiktsmessig og modernisert regelverk for bruk av utstyr for å samle inn informasjon.» og «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med prioriteringsnivå for behandling av saker om sikkerhetsklarering.» blei ikkje vedteke.

Forslaget frå Frp, SV, Raudt og Venstre om «Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning hvor det fremgår hvilke av EOS-utvalgets forslag til tiltak i rapporter som er gjennomført, hvilke som skal gjennomføres, og hvilke det er uenighet om hvorvidt de er hensiktsmessige tiltak.» blei heller ikkje vedteke, men fekk støtte frå MdG også i stortingssalen.

Debatten før vedtaket om endring i e-lov – Endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)

Sjå video frå 1.43 her – https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2023/H264-full/Storting/06/06/Stortinget-20230606-095800.mp4&msid=120&meid=11213

Noko av det som er interessant å ta med seg er:

  • Venstre kom med ein del lause forslag (som berre fekk støtte av SV og Raudt) og fekk kritikk frå nokre av dei andre partia for at forslaga ikkje kom då saka blei handsama i komiteen. Sjå dei lause forslaga her – https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=93705
  • Forslaget som blei fremja i komiteen om at «Stortinget ber regjeringa kome tilbake med eit forslag om endring av etterretningstenesteloven som betre tar i vare prinsippa i menneskerettane.» fekk støtte frå Venstre, SV, Raudt og MdG.
  • Resten av partia røysta for innstillinga og endringa i e-lova som tyder på at TI etter kvart kan setjast i drift. – https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-402l/
  • Mens dei som støtta lovendringa peika på at endringane i lova styrka rettstryggleiken med meir domstolskontroll og betre kjeldevern, var motstandarane usamde i at forslaget var meir rettssikkert enn det opphavlege forslaget, og dei meinte at kjeldevernet framleis ikkje var godt nok teke i vare på.
  • I sjølve debatten spurde Thorsvik (V) forsvarsminister Gram (Sp) om korfor «La Quadrature-kriteriene» (fra en dom i EUs-domstolen) som var inntatt i høyringsnotatet blei teke bort frå proposisjonen. Ho beskrev kriteria slik i eit av dei lause forslaga til saka «Kriteriene ble formulert i høringsnotatet som: speiling er forholdsmessig sett i lys av hvorvidt det kan antas at det foreligger en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet som er reell og aktuell eller forutsebar og som ikke kan avdekkes i tilstrekkelig grad ved mindre inngripende tiltak.»
  • Statsråden Gram svarte at dei fyrst blei lagt inn for å fjerna tvil om at e-lova var i samsvar med internasjonale forpliktingar. Men fordi fleire høyringsinstansar tolka dette i høryingsnotatet strengare enn intensjonen, tilpassa regjeringa forslaget i proposisjonen (som altså blei vedteken av Stortinget).

Gram peika i sin argumentasjon også på at det er usikkerheit rundt om nasjonal tryggleik er innanfor EØS-avtalens verkeområde, og at det er ein vesensforskjell på dei sakene som ble prøvd i EU-domstolen og det norske TI-systemet.

  • Gram sa også at heile e-lova skal evaluerast innan september 2026.

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no

Les tidlegare medieoppsummeringar her