Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no
Om du ikkje har fått med deg EOS-utvalets årsmelding for 2019 kan du lesa henne her.
EOS-utvalets særskilde melding om PSTs ulovlege innhenting og lagring av flypassasjeropplysningar blei debattert i Stortinget på onsdag
Sjå debatten og les referat her.
Eit forslag frå Arbeiderpartiet og SV om å gi regjeringa alvorleg kritikk (eit såkalla daddelvedtak) for håndteringa falt.
Her kan du lesa den særskilde meldinga.
Proposisjon til Stortinget om ny e-lov
Onsdag kom forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten. Les heile forslaget her.
Venstre har teke dissens til den delen av lova som gjeld Tilrettelagt innhenting (Digitalt grensesforsvar).
Her kan du sjå pressekonferansen då lova blei lagt fram onsdag.
Lovforslaget blei også debattert i Dagsnytt 18 torsdag. Høyr debatten mellom forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Venstre-leiar Trine Skei Grande og NIM-direktør Adele Matheson Mestad her.
I botn kan du lesa ei lengre oppsummering om det nye forslaget til ny e-lov
Relevante saker:
(NTB) Regjeringen vil la e-tjenesten masselagre data i 18 måneder
(Digi – kronikk av forsvarsministeren) Derfor trenger vi ny etterretningstjenestelov
(NTB) Grande om e-loven: – Inngrepet i personvernet blir for sterkt
(Norsk Redaktørforening) - Vi frykter at denne loven reelt sett vil svekke kildevernet og medføre at flere vil bli engstelige for å snakke med journalister
(NTB) Datatilsynet om ny e-lov: Dette er fremdeles masseovervåking og (Datatilsynet.no) Regjeringens nye etterretningstjenestelov innebærer både rettslige og faktiske utfordringer for personvernet.
(Dagens Nærlingsliv – kommentar av Sverre Strandhagen) Bare Norge har ikke hatt vett til å beskytte seg
(Aftenposten – kommentar av Joacim Lund) Forsvarsministerens budskap er det samme som i fjor. Men nå er det sant.
(Dagsavisen – leiar) Vi må forsvare oss digitalt
Rettssak om sikkerheitsklarering
(Teknisk Ukeblad) Ingeniør mistet sikkerhetsklareringen på grunn av russisk kone. Møter staten i retten
Britanes kontrollørar med mellombelse «Judicial Commisioners»
Storbritannias kontrollorgan IPCO har grunna korona-situasjonen oppnemnd fleire midleritidge «judicial commissioners» fordi mange av dei dei faste er over 70 år, i risikogruppa for koronaviruset og dermed ikkje kan komma seg på jobb. Les meir her.
Regjeringa opprettar korona-kommisjon
«Regjeringen har nedsatt en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av Covid 19-pandemien. – Kommisjonen skal både se på beredskapen vi hadde i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert. Det er viktig å få belyst alle sider av pandemien, så vi kan lære av dette, sier statsminister Erna Solberg.»
Kommisjonen skal bli leia av professor emeritus Stener Kvinnsland. Blant dei andre medlemmane er mellom anna Astri Aas-Hansen, tingrettsdommar og nestleiar av EOS-utvalet.
Les meir her i pressemeldinga.
EOS-relevante nyheiter om korona-krisa
(New York Times) Chinese Agents Helped Spread Messages That Sowed Virus Panic in U.S., Officials Say
(South China Morning Post – Hong Kong) Beijing tells US to stop blaming China for coronavirus pandemic
(Computerworld) Hundretusener av nordmenn forsøkt koronasvindlet
(Politico) DHS warns of increase in violent extremism amid coronavirus lockdowns
(BBC) How MI5 is adapting to fight coronavirus
(Foreign Policy) India Is Scapegoating Muslims for the Spread of the Coronavirus
(Dagens Næringsliv) Stabssjefen til Kinas rikeste mann, Jack Ma, kontaktet norske myndigheter med tilbud om sårt trengt smittevernutstyr. Så ville han ha en samtale med statsminister Erna Solberg.
(Foreign Policy) After the Coronavirus, Terrorism Won’t Be the Same
(Rapport frå den belgiske sikkerheitstenesta VSSE om truslar som følge av korona-krisa) På fransk og på nederlandsk.
(Intelnews) Belgian spy agencies say radical groups trying to exploit COVID-19 to sow chaos
(Faktisk.no) Teorien om at koronaviruset stammer fra et laboratorium har fått nytt liv. Hva vet vi egentlig nå?
Om korona-appen
(Filter Nyheter) 5 punkter: Derfor slakter de «Smittestopp»-appen – og dette kunne vært annerledes
(Dagens Næringsliv) Erna Solberg gjør et unntak fra regelen om at det aldri må være mulig å spore opp hvor hun befinner seg, av sikkerhetsgrunner. Hun har fått PSTs godkjennelse til dette.
(VG) Har funnet sikkerhetsrisiko i Smittestopp-appen – kan brukes til å spore andre
(NRK) Så enkelt er det å forfalske SMS-er fra Smittestopp
(NTB/Dinside) FHI advarer mot falske Smittestopp-SMSer
(NRK) Hundrevis av it-eksperter fra hele verden ut mot sporingsapper som norske Smittestopp
(Danmarks Radio) Danmarks corona-app har fået et navn: Her er detaljerne
(NSMs Roar Thon med innlegg) Meld fra hvor du går...er...har vært!
(Aftenposten - kronikk) Norge er i unntakstilstand. Imens har myndighetene initiert et digitalt overvåkingsprosjekt.
(Digi) Derfor skal dataene lagres på Azure i utlandet
(Digi) FHI er klaget inn for brudd på konkurranseregler: Kan vente seg heftig gebyr
Statsministeren vil flytta kontrollsaker til ny stortingskomité
Iphone-sikkerheitshol oppdaga
(Washington Post) Apple’s built-in iPhone mail app is vulnerable to hackers, research says
Relatert sak:
(ZD Net) New iOS exploit discovered being used to spy on China's Uyghur minority
Årsrapport for 2019 frå Departementenetes sikkerhets- og servicesenter
DSS har registrert 295 «sikkerheitshendingar» i 2019. 25 av dei er rekna som alvorlege.
Les heile rapporten frå DSS her
USA legg seg ut med Danmark
(Associated Press) US to boost aid to Greenland in bid to counter Russia, China
(SVT) Amerikanskt stödpaket till Grönland väcker kritik i Danmark
(Local.fo – Færøyane) The US angers Danish politicians by offering corona aid to the Faroe Islands
(Politiken) USA's offensiv i Arktis spiller ind i Ruslands fortælling
Andre saker:
(NBC News) Trump tweets order to 'destroy' Iranian boats. Pentagon calls it a warning.
(The Times – UK) Iran threatens to strike US ‘terrorist’ ships as Gulf tensions rise
(Politico) Senate Intel report confirms Russia aimed to help Trump in 2016
(Tek.no) Nintendo bekrefter: Uvedkommende har hatt tilgang til 160.000 brukerkontoer
(New York Times) U.S. May Share Less Intelligence With Countries That Criminalize Homosexuality
(ABC Nyheter) Norges største krigsskip kan bli liggende ved kai
(Politico) A watchdog out of Trump's grasp unleashes wave of coronavirus audits
(Associated Press) Germany takes ex-members of Syria's secret police to trial over alleged war crimes
(New York Times) To Save Afghan Peace Deal, U.S. May Scale Back C.I.A. Presence
(Dagsavisen) Filter-redaktør: Norske medier har vært naive i møte med nynazisme
(Aftenposten) Han følger høyreekstreme miljøer i Norge: – De orienterer seg internasjonalt. Ensomme ulver eksisterer ikke.
(Foreign Policy) Russia and North Korea Are Fighting—Over Fish
(NRK) Byttet ut «egen krig» for å være leiesoldater i et annet land
(Bellingcat) Identifying FSB’s Elusive “Elbrus”: From MH17 to Assassinations in Europe
(Aldrimer) USA og Norge vil bygge nytt supermissil
(ABC Nyheter) Norge kan ha trent opp styrker som går over til Syrias regjering
(ZD Net) NSA shares list of vulnerabilities commonly exploited to plant web shells
(Barents Observer) FSB stopped first boat refugees en route to Norway in the north
(ABC Nyheter) Den amerikanske marinen raser over russisk nærkontakt
(Deutsche Welle) NATO warns allies to block China buying spree
Samandrag av Forsvarsdepartementets proposisjon til ny lov om Etterretningstenesta
Tilrettelagt innhenting/digitalt grenseforsvar (TI/DGF)
TI blir innført i eit veldig likt format som det blei skissert i høyringsnotatet.
- DGF/TI kan delast opp på tre nivå
- 1. All metadata (informasjon om kven som har kontakt med kven, når det skjer og kor det skjer++) som kryssar Noregs grenser blir lagra i maksimalt 18 månader.
- 2. Søk i lagra metadata.
- 3. Målretta innhenting og søk av innhaldsdata knytt til eit identifisert etterretningsmål
- For søk på nivå 2 og innhenting med påfølgande søk på nivå 3 må E-tenesta senda ein førespurnad til Oslo tingrett som skal vurdera førespurnaden, og evt. kunne setja vilkår. Og så skal EOS-utvalet driva løpande og etterfølgande kontroll for å sjekka at E-tenesta ikkje går utover sine fullmakter.
- Rettane til dei som blir berørte skal takast vare på av ein særskild oppnemnd advokat – tilsvarande som det er i PSTs saker om skjulte tvangsmiddel. Både E og advokaten vil ha høve til å anka.
- E-sjefen vil også få «hastekompetanse» i tilfelle
der «det ved opphold er «stor fare» for at etterretningsinformasjon «av
vesentlig betydning» for Etterretningstjenestens oppgaver kan gå tapt.»
- Tingretten skal inn i etterkant og kan i tilfelle krevja stopp i innhenting og sletting av evt. ulovleg innhenta informasjon.
- Tingretten skal inn i etterkant og kan i tilfelle krevja stopp i innhenting og sletting av evt. ulovleg innhenta informasjon.
- No vil det vera snakk om informasjon som går i fiberkabel. Men lova er teknologinøytral så informasjon som vil kryssa Noregs grenser på andre måtar vil også kunne bli omfatta.
- E-tenesta skal leggja til rette for eit best mogleg filter som mellom anna skal søka å forhindra at metadata frå innanlands kommunikasjon, som kryssar grensa, skal bli lagra
- Informasjon i korttidslageret der det vil bli tatt «snapshots» av all trafikken for testformål, skal slettast etter maks 14 dagar og skal ikkje brukast som grunnlag til etterretning. Dette står det eksplisitt i lova at utvalet skal kontrollera.
- «Departementet viderefører ikke forslaget i høringsnotatet om å oppstille som hovedregel en adgang til personselektorsøk to ledd ut i kommunikasjonskjeden.»
- Den kanskje største forskjellen frå
høyringsnotatet er korleis overskotsinformasjonen frå TI kan bli brukt –
no er det foreslått at ein snever adgang til bruk av slik informasjon
blir litt endra. Overskotsinformasjon kan delast med andre i
kvalifiserte naudrettstilfelle, kor det er snakk om å forhindra alvorleg
fare for nokons liv, helse eller fridom. Også om det skulle bli oppdaga
justismord kan overskotsinformasjonen sendast vidare. EOS-utvalet skal
alltid bli varsla om slike utleveringar. Departementet reknar med at
slike utleveringar vil skje særs sjeldan.
- (Deling av overskotsinformasjon frå andre metodar enn TI vil i hovudsak vera lov, men for eksempel ikkje frå kjeldeidentifiserande informasjon og frå fortrolig kommunikasjon.)
- Det vil bli forbod mot å bruka bevis frå TI i retten med eitt unntak – i sakar som handlar om terrorhandlingar (Straffelovens paragraf 131).
- Det er presisert at lovforslaget ikkje legg opp til at tilretteleggingsplikta ekom-tilbydarane får, inneber at E-tenesta skal få ei bakdør eller at det ikkje skal gå an med ende-til-ende-kryptering. Det er berre data som e-kom-tilbydaren ser, som også E-tenesta skal kunne sjå. Det blir altså ikkje eit «krypteringsforbod».
- Departementet meiner at lova bør «åpne for tilrettelegging også fra OTT-tilbydere, spesielt av hensyn til å sikre en teknologinøytral lovgivning i en tid hvor tjenester og produkter er i rask endring.» OTT (Over the Top)-tilbydarar er for eksempel tenester som tilbyr kommunikasjon over nettet – til dømes Whatsapp eller Skype.
- Det kan vera at lovforslaget vil bli endra etter avgjerdene i storkammeret i Menneskerettsdomstolen (Centrum for rettvisa mot Sverige og Big Brother Watch mot Storbritannia)
- TI har blitt dyrare. Investeringa i
starten for E-tenesta har auka frå 700 millionar i høyringsnotatet frå
2018 til 1 milliard kroner no. Driftsutgiftene vil vera cirka 140
millionar årleg for E-tenesta.
- For EOS-utvalet er det snakk om investering på cirka 5 millionar pluss teknisk oppgradering på cirka 2 millionar kvart femte år. Og driftsutgifter på cirka 11 millionar årleg.
- Også domstolane vil få pengar til investering (ca 9 mill) og driftsutgifter (0,5 mill i året)
- Det er også lagt opp til at NSM skal få 13,5 millionar i driftsutgifter til fleire tilsette som følgje av TI – utan at det kjem meir fram i lovforslaget kva dei tilsette skal gjera.
Om EOS-utvalets kontroll av TI og anna verksemd
Utvalet vil få ansvar for både løpande kontroll og etterfølgande kontroll av TI. Bakgrunnen er hensyn til effektivitet, informasjonstryggleik, legitimitet og tillit, samt at det er ein fordel om kontrollen blir lagt til ein stad med eit sterkt fagmiljø.
Om EOS-utvalets kontroll skriv departementet:
«Kontrollen skal komme i tillegg til utvalgets alminnelige kontroll. Den bør foretas relativt hyppig og på EOS-utvalgets eget initiativ. Det vises til at mye av den utøvende rutinekontrollen i praksis vil utføres av EOS-utvalgets sekretariat, som bør forsterkes ytterligere i tillegg til den styrkingen som allerede er gjennomført».
I proposisjonen blir det foreslått like store kostnadar til EOS-utvalets investeringar og auka driftsutgifter som det utvalet har meldt inn til departementet.
Om unntaket frå innsyn hos E om «særleg sensitiv informasjon» som departementet skriv:
«EOS-utvalget skal ha uhindret adgang til all informasjon, interne retningslinjer og prosedyrer, lokaler, utstyr, programvare, filteroppdateringer, aktivitetslogger og annet som benyttes for gjennomføring av tilrettelagt innhenting. Det forutsettes at unntaket etter gjeldende rett for «særlig sensitiv informasjon» ikke vil få betydning for informasjon som nevnt i bestemmelsen.»
Elles så legg departementet opp til at «SSI-unntaket» frå utvalets innsynsrett vil bestå i andre høve hos E-tenesta.
Noko anna viktig som er nytt i proposisjonen er at om E-tenesta ikkje vil retta seg etter ei oppmoding, kan EOS-utvalet senda ei begjæring til retten om stans av innhenting av informasjon og sletting av ulovleg innhenting av informasjon. Det vil vera opp til retten å fatta ei avgjerd.
Departementet legg og til grunn at «Utvalget, innenfor rammen av gjeldende regelverk, kan etablere prosedyrer som legger til rette for en raskere behandling av hastesaker enn det utvalgets normale arbeidsform åpner for».
I lovforslaget står det mellom anna også at
«Å gi EOS-utvalget beslutningsmyndighet overfor Etterretningstjenesten står i spenning med grunnleggende prinsipper i vår statsform, og departementet kan ikke anbefale en slik løsning».
Mykje av det EOS-utvalet har foreslått om kontroll med TI har blitt følgt opp av departementet – inkludert ei plikt å legga til rette for kontroll. Men ikkje tanken om å gjera mykje av kontrollen frå utvalets lokaler. Det vil bli snakk om at mesteparten av kontrollen skal bli gjort i E-tenestas lokale.
EOS-utvalet skal få lyd om alle e-kom-tilbydarar som får krav om tilrettelegging. Men det vil vera Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som vil få ansvar for å «halda orden» på sjølve tilrettelegginga hos tilbydarane.
Tilbydarar skal kunne klaga «tilretteleggingspålegg» frå E-tenesta til FD. Utvalet skal bli orientert om slike klager.
Den nye E-lova har fått eit punkt om Internkontroll og aktivitetsloggar i tilknyting til TI:
«Etterretningstjenesten skal iverksette systematiske tiltak for å sikre at virksomhet etter dette kapittelet gjennomføres i samsvar med loven. Alle søk skal kunne kontrolleres i ettertid gjennom aktivitetslogger. Loggene skal oppbevares i 10 år, og skal være tilgjengelige for EOS-utvalget skontroll til enhver tid.»
Den etterfølgande kontrollen av resten av Es verksemd vil vera som før, men det er verdt å merka seg følgande avsnitt:
«Departementet er enig med EOS-utvalget i at utvalgets muligheter til etterfølgende kontroll av Etterretningstjenestens innhenting av rådata i bulk bør styrkes, blant annet ved at utvalget får egnede verktøy for kontroll i tjenestens systemer.»
EOS-kontrollov-endringane er tekne bort
Begge dei to forslaga til endringane i EOS-kontrollova er no fjerna – både det om endring av jurisdiksjon, og det at utvalet skulle kunne uttala seg om det er grunnlag for erstatningsansvar for det offentlege overfor ein klagar.
Det sistnemnde forslaget skriv FD at i tilfelle treng ei større utgreiing.
E-tenestas metodar (kapittel 6 i lova)
Den nye lova er mykje meir spesifikk og lenger enn den førre e-lova.
Dette er metodane E-tenestene får lov til å bruka som kan «innebære et menneskerettslig inngrep»
- Åpne kilder (§ 6-2)
- Menneskebasert innhenting (§ 6-3)
- Systematisk observasjon (§ 6-4)
- Teknisk sporing (§ 6-5)
- Gjennomsøking (§ 6-6)
- Avlytting og bildeovervåking (§ 6-7)
- Annen teknisk innhenting (§ 6-8)
- Midtpunktinnhenting (§ 6-9) (innhenting av kommunikasjon når det er på veg frå ein stad til ein annan – for eksempel via kabel eller luft)
- Endepunktinnhenting (§ 6-10) (innhenting frå informasjon frå ei kommunikasjonskjelde, for eksempel inntrenging i ein datamaskin eller mobiltelefon.)
Forbodet mot innhenting mot personar i Noreg forblir, med nokre unntak
Forbudet er nå foreslått formulert slik:
«Etterretningstjenesten skal ikke benytte innhentingsmetoder etter kapittel 6 (sjå ovanføre) overfor personer i Norge».
Det er regulert i kapittel 4 i loven
Formålet med forbudet er å «begrense Etterretningstjenestens adgang til å innhente informasjon om personer i Norge», jf. merknader til bestemmelsen. Videre skriver departementet:
«Forbudet viderefører gjeldende rett, men oppstiller et klarere avgrensningskriterium. Det oppstilles ingen skjønnsmessige vilkår som krav om overvåkningshensikt eller lignende».
Unntakene fra forbudet mot bruk av innhentingsmetoder overfor personer i Norge, er ifølge departementet uttømmende regulert.
Innhentingsmetoder som ikke omfattes av lovens kapittel 6, rammes ikke av forbudet. Departementet nevner at tips fra publikum er en informasjonskilde som ikke regnes som en innhentingsmetode etter kapittel 6. Forbudet rammer heller ikke Es mottak av informasjon om norske personer som følge av informasjonsutveksling med nasjonale og internasjonale partnerne som skjer innen reguleringen i kapittel 10.
Unntak fra forbudet
Uten hinder av forbudet i § 4-1 kan E-tjenesten:
- innhente informasjon om fremmed statsaktivitet i Norge (§ 4-2),
- innhente informasjon om utenlandske forhold via åpne kilder som berører personer i Norge (§ 4-4),
- rekruttere kilder i Norge (§ 4-5),
- innhente informasjon om personer i Norge for å trene mv. (§ 4-6) og
- benytte innhentingsmetoder selv om informasjon om person i Norge vil kunne følge med (§ 4-7).
Det vil altså vera lov for E å henta inn informasjon om nordmenn i Noreg via opne kjelder. FD skriv at det gjeld informasjon som ligg åpent tilgjengeleg og som ikkje krev «aktivt fordekt opptreden» eller «forsering av passord eller lignende beskyttelsesmekanismer» - inkludert informasjon om ligg «ope» på «Darkweb». Det er interessant å lesa meir om dette på side 208 og 209 i lovforslaget.
Det er også verdt å merka seg at E-tenesta ikkje lenger skal ha høve til å henta inn informasjon om nordmenn i Noreg som «opptrer på vegne av fremmed stat i Norge». Det er PSTs oppgåve. Om E skal innhenta informasjon om framand etterretningsaktivitet i Noreg må dei avklara med PST slik at tenestene ikkje tråkkar i kvarandres bedd.
Om kjelderekruttering
Utvalet skreiv i si høyringsfråsegn at forslaget i høyringsnotatet om kjelderekruttering i Noreg verka å vera en utvidelse av hjemlene etter gjeldende rett. I lovforslaget no skriv FD at
«hovedregelen, på samme måte som i dag, skal være at Etterretningstjenesten tilnærmer seg potensielle kilder i Norge åpent, og oppgir tilknytning til norske myndigheter eller tjenesten.»
og
«I noen situasjoner vil det være nødvendig å opptre fordekt overfor potensielle og eksisterende kilder, for eksempel dersom det finnes indikasjoner på at personen opererer på vegne av fremmed stats etterretningstjeneste. Departementet mener at slik fordekt informasjonsinnhenting bare bør tillates i unntakstilfeller, og fastholder forslaget i høringsnotatet om at slike metoder bare kan brukes hvis det foreligger tungtveiende sikkerhetsmessige grunner. På samme måte som i høringsnotatet mener departementet at det ikke bør kunne brukes andre metoder enn menneskebasert innhenting (lovforslaget § 6-3) og systematisk observasjon (lovforslaget § 6-4).»
«Forholdet mellom tjenesten og kilden kan være deklarert, og dermed kjent for kilden, eller ikke. For norske rekrutterte kilder vil relasjonen alltid være deklarert.
Om sletting
Sletting av rådata i bulk skal skje når dei ikkje lenger er naudsynte å ha, og seinast etter 15 år. Men Sjef E har likevel høve til å utsetta slettinga med fem år om gongen.
Om førehandskontroll av Es metodebruk
Bortsett frå når det gjeld TI er det framleis ikkje lagt opp til noko sjølvstendig førehandskontroll av Es operasjonar. Det er Sjef E som skal fatta ei avgjerd.
Ei endring er likevel gjort. Beslutningen om å behandle kildeidentifiserende informasjon dersom de særdeles strenge vilkårene for dette er oppfylt, skal ikke fattes av E-tjenesten, men av departementet, og skal meldes til EOS-utvalget med sikte på kontroll.
Lovforslaget gir også særleg vern til fortrolig kommunikasjon, til dømes mellom prest og kyrkjelydmedlem, lege og pasient og advokat og klient. Det er sjef E, og i nokre tilfelle departementet, som skal avgjera om slik kommunikasjon kan bli behandla. Fortrolig kommunikasjon skal og bli merka særskilt sånn at det blir lett for utvalet å finna informasjonen.
«Etterretningstjenesten skal forelegge følgendesaker for departementet for beslutning:
a) etablering av samarbeid og avtaler med uten-landske tjenester eller internasjonale organisasjoner
b) iverksettelse av særskilte etterretningoperasjoner som kan reise politiske problemstillinger
c) andre særlig viktige saker.
Kravet til effektivt rettsmiddel i EMK artikkel 13
Departementet drøfter og fastholder sin konklusjon om at norsk rett, med den etablerte klageadgangen til EOS-utvalget, oppfyller kravet til effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. EOS-utvalget utgjør en stor del av drøftelsen, men konklusjonen hviler på summen av nasjonale rettsmidler.
Departementet har drøftet:
- Klageadgangen til EOS-utvalget (EOS-kontrolloven § 5). Departementet mener at klageadgangen er tilstrekkelig vid, også for personer som ikke er bosatt i Norge.
- EOS-utvalgets uavhengighet.
- EOS-utvalgets mulighet til å prøve sakens materielle innhold
- Kompetanse til å sikre at en krenkelse opphører. Her drøftes forholdet mellom statsmaktene og de begrensninger et parlamentarisk kontrollorgan medfører. Departementet legger vekt Stortinget gode og effektive systemer for å følge opp rapporterte avvik og at EOS-utvalgets kontroll i praksis alltid blir fulgt opp.
- EOS-utvalgets mulighet til å sikre oppreisning. Departementet mener at EOS-utvalgets mulighet til å anbefale erstatning må utredes.
OM E-tenestas terskel for metodebruk
«Grunn til å undersøke» er hovudterskelen for at E skal driva med målsøking. For å driva med målretta innhenting må det og vera «konkrete holdepunkter». FD skriv at
«Vilkåret «grunn til å undersøke» innebærer også at det må være en viss sannsynlighet for at innhentingen vil kunne frembringe relevant informasjon. Det er tilstrekkelig at sannsynligheten for å finne etterretningsrelevant informasjon er i området 10 til 40 %.
Om rådata i bulk skriv FD at det «bare innhentes når det er nødvendig for å få tilgang til et tilstrekkelig og relevant informasjonsgrunnlag. Det innebærer at rådata i bulk ikke kan hentes inn dersom mindre inngripende alternativer vil gi tilgang til et adekvat informasjonsgrunnlag.»
Forholdsmessighet er også viktig når E skal vurdera metodebruk. Dei skal ta omsyn til om mindre inngripande tiltak kan føra til like gode resultat, kor viktig saka er, kva tiltaket har å seia for den som blir ramma og «forholdene ellers».
Diverse anna
Departementet følger ikke EOS-utvalgets forslag om å inkludere døde personer i personopplysningsbegrepet i lovforslaget.
Departementet følger ikke opp forslaget fra EOS-utvalget om at det bør lovfestes en generell varslingsplikt til utvalget i løpende saker der PSTs samtykke innhentes etter forslagets § 4-3.
Departementet har sluttet seg til utvalgets forslag om å presisere at utvalget kun kontrollerer personopplysninger som faller inn under kontrollområdet.
En ny bestemmelse om samordning mellom E-tjenesten og PST skal sikre et avklart forhold mellom tjenestene når E-tjenesten unntaksvis kan innhente informasjon i Norge.
Søk i rådata med utgangspunkt i et norsk søkebegrep begrenses til tilfeller hvor det er strengt nødvendig for å avdekke og motvirke utenlandske trusler mot Norge.
Forslaga om ein eigen strafferegel for brot på teieplikta og forslag til ein regel om straffridom for lovlege tenestehandlingar er teke bort.
«Det gjelder et absolutt forbud mot å medvirke til virksomhet som innebærer en reell risiko for brudd på ufravikelige menneskerettigheter, for eksempel i form av tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling.»
«Etterretningstjenesten skal ikke utlevere etterretningsinformasjon hvis det er en reell risiko for at informasjonen kan medvirke til at noen utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»
«Med reell risiko menes omstendigheter der det foreligger konkrete holdepunkter for å tro at de nevnte handlingene har funnet sted eller kan finne sted overfor en eller flere personer. Det er ikke tilstrekkelig at det foreligger en hypotetisk eller teoretisk mulighet for dette. Det er heller ikke tilstrekkelig at den aktuelle utenlandske myndigheten på et tidligere tidspunkt har utført slike handlinger, selv om dette kan inngå et som et moment i vurderingen.»
E-tenesta har ei plikt til å retta eller sletta informasjon dei sit på som er feil. (Gjeld ikkje rådata, og det er også nokre andre unntak.)
Forbodet om industrispionasje blir vidareført.
E-tenesta skal ha minst ein personvernrådgivar, og det skal vera rutinar som gjer at tilsette i E skal kunna varsla han/henne.
Alle tilsette i E skal vera norske og som hovudregel ha STRENGT HEMMELIG som klarering.
Statsråden som er ansvarlig for Etterretnings-tjenesten, skal årlig orientere Stortingets president om tjenestens virksomhet.
Personar som har vore utsett for ulovleg overvaking vil ikkje ha rett på underretning, men E vil ha lov til det om «lovbestemt taushetsplikt eller andre regler ikke er til hinder for det, og underretning er sikkerhetsmessig forsvarlig.»
Det er lovfesta eit forbod mot diskriminering. E-tenesta har ikkje lov å behandla opplysninger berre på bakgrunn av «en persons etnisitet eller nasjonale bakgrunn, politiske, religiøse eller filosofiske overbevisning, språk, politiske virksomhet, fagforeningstilhørighet eller helsemessige eller seksuelle forhold.»
«Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen bestemme at Etterretningstjenesten uten hinder av § 4-1 kan innhente enhver opplysning som har betydning for Forsvarets evne til å håndtere fiendtlig militær aktivitet.»
E-komtilbydarar som ikkje vil legga til rette for TI, kan risikera seks månader i fengsel.
Om du gjer oppdrag for eller er kjelde for E-tenesta skal du ikkje rapportera inn til styresmaktene det du får betalt. Du slepp altså å betala skatt i tilfelle.
Litt om politikken i dette forslaget
Av dei tre regjeringspartia stiller Høgre og KrF seg bak heile forslaget til E-lov, mens Venstre har teke dissens på delen som gjeld TI:
«Vi har etter en samlet vurdering kommet til at vi ikke kan gi vår tilslutning til lovforslagets kapittel 7 og 8 om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Norske borgeres elektroniske kommunikasjon krysser i stor grad grensen, og forslaget vil føre til at staten lagrer store mengder data om denne kommunikasjonen. Selv om vi anerkjenner de legitime samfunnsbehovene som begrunner forslaget, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt. Vi peker særlig på risikoen for formålsutglidning og en nedkjølende virkning på ytringsfriheten. For øvrig gir vi vår tilslutning til lovforslaget.»
På ein pressekonferanse på onsdag fekk statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen spørsmål om Venstres haldning er ein trugsel mot norsk tryggleik.
Svaret TV2-journalisten fekk var: «Nei, de tar bare andre hensyn».
Statsministeren viste også til tal frå Storbritannia kor visstnok halvparten av informasjon som britane fekk i sitt kontra-terrorarbeid var frå deira versjon av TI, og at 95 prosent av informasjonen om nettverksoperasjonar mot landet var frå den metoden.
Solberg sa også at det «hver måned er massive angrep mot norske installasjoner gjennom cyber».
Forsvarsministeren sa at Noreg risikerer å vera meir sårbare for digitale trugslar og kan bli ei «safe haven» kor det kan vera lettare å kommunisera anonymt - dersom TI ikkje blir innført.
Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no