Medieoppsummering veke 26 2022

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no

EOS-utvalets årsmelding er no publisert i engelsk versjon

Sjekk ut den engelske versjonen her, og del den gjerne med dei som kan vera interesserte

Regjeringa med høyring om forslag til endring av e-lova

Konkrete forslag:

«Mens gjeldende rett legger beslutningsmyndighet til Forsvarsdepartementet om eventuell bruk av kildeidentifiserende materiale for etterretningsformål, foreslås det en lovendring som i stedet legger beslutningsmyndigheten til Oslo tingrett. Videre foreslås en lovendring om at målrettet innhenting som med stor sannsynlighet vil frembringe kildeidentifiserende materiale etter § 9-6 første ledd skal besluttes av Oslo tingrett og bare kan iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.»

«Den vedtatte, men ikke ikraftsatte, § 7-3 legger beslutningsmyndigheten til sjefen for Etterretningstjenesten. Det foreslås at beslutningsmyndigheten i stedet legges til Oslo tingrett.»
- «For beslutning om å speile kommunikasjonsstrømmer etter § 7-2 som utelukkende skal benyttes for testing og analyse etter § 7-5 og § 7-7 fjerde ledd med sikte på å avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring om rettens beslutning etter annet ledd, foreslås at beslutningsmyndigheten fortsatt bør ligge til sjefen for Etterretningstjenesten.»
- «For de avgjørelser som retten skal treffe, foreslås lovfestet i § 7-3 hvilke forhold som skal prøves av domstolen. Dette inkluderer en prøving av om speiling av grensekryssende kommunikasjonsstrømmer er forholdsmessig sett i lys av hvorvidt det kan antas at det foreligger en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet som er reell og aktuell eller forutsebar og som ikke kan avdekkes i tilstrekkelig grad ved mindre inngripende tiltak.»

«For øvrig foreslås lovtekniske rettelser i etterretningstjenesteloven §§ 4-2, 7-2 og 9-6.»

Nokre andre ting å merka seg:

Om Kjeldevern:

«Departementet har kommet til at kildevernet bør styrkes i etterretningstjenesteloven, og foreslår at de prinsipper som EMD har lagt til grunn bør gjøres gjeldende for all innhenting som Etterretningstjenesten gjennomfører – ikke bare som ledd i tilrettelagt innhenting.»
- «For målrettet innhenting ved bruk av selektorer som tilhører personer som er omfattet av etterretningstjenesteloven § 9-6, vurderes at dagens ordning om forhåndsprøving av domstolen – for så vidt gjelder tilrettelagt innhenting – er tilstrekkelig for å oppfylle kravene som EMD oppstiller. Departementet mener likevel at det i selve lovteksten, i grunnvilkåret for målrettet innhenting i § 5-2, kan være grunn til å tydeliggjøre domstolens rolle i disse tilfellene. Gjennom å klargjøre grunnvilkårene for slik målrettet innhenting, vil dette tydeliggjøre domstolens generelle rolle i slike saker, og gjøre det klart at domstolsbehandling er påkrevet for all innhenting, ikke bare som ledd i tilrettelagt innhenting»

Interessant å lesa punkt 4.3.4 om spegling av «over the top-tjenester» (Messenger, Whatsapp osv)

I lova blir det spesifisert kva «begjæring om kjennelse» skal innehalda slik at retten kan prøva det.

Les heile høyringsnotatet her

Terroråtaket i Oslo – to drepne og mange skada av person som har vore i PSTs søkelys sidan 2015

(TV2) PST mener flere var involvert i angrepet

(TV2) Matapour har bestemt seg for ikke å la seg avhøre nå

(Dagbladet) På en pressekonferanse onsdag bekreftet PST at de senker trusselnivået i Norge. Samtidig innrømmer PST-sjef Roger Berg at de ikke har full kontroll på menneskene i de ekstreme islamistiske miljøene de nå ser nærmere på.

(TV2) Justisminister Emilie Enger Mehl melder at det vil bli en evaluering av både PST og politiet etter den dramatiske hendelsen natt til lørdag. Hun åpner også opp for lovendringer

(VG) Jonas Gahr Støre tror at kommunikasjonen mellom PST og politiet kan bli bedre. Han varsler at begge kan trenge flere verktøy for å bekjempe terror.

(VG) Zaniar Matapour (42) siktet for terror – var i samtaler med PST i mai

(VG) PST-sjefen: Vi har kanskje vurdert feil.

(TV2) PST sier den 43 år gamle gjerningsmannen ble radikalisert inn i et ekstremt islamistisk miljø. Terrorforsker mener han har flere sårbarhetstegn.

(Nettavisen) PST-sjefen til Nettavisen: Zaniar Matapour har vært IS-sympatisør

(VG) PST-sjef Roger Berg forteller at de ekstreme islamistiske miljøene har sofistikert måter å unngå å bli tatt av politiet.

(Dagbladet) Politiets sikkerhetstjeneste anser masseskytingen i Oslo sentrum som en «ekstrem islamistisk terrorhandling», og hever trusselnivået.

(Dagbladet) Ekstremismeforsker Lars Gule mener sikkerhetstjenesten har vært altfor raske med å konkludere med terror

(Aftenposten) PST mener angrepet i Oslo forrige helg var ekstrem islamistisk terror, og at siktede fikk hjelp fra andre. Politiet går ikke like langt.

(Aftenposten) Elden ut mot PST: – Forhåndsdømming

(VG) Ifølge VGs opplysninger ble Zaniar Matapour (42) stoppet i forbindelse med en SIAN-demonstrasjon i vår – sammen med den sentrale islamisten Arfan Bhatti.

(Filter Nyheter) Slo alarm til PST etter knivbeslag: Politiet tror Bhatti og Matapour fulgte etter SIAN-lederen

(Dagbladet) Oslo-politiet vurderer sammen med PST fortløpende om de skal etterlyse islamisten Arfan Bhatti internasjonalt.

(VG) Terrorsiktede Zaniar Matapour og den voldsdømte islamisten Arfan Bhatti var medlemmer av samme WhatsApp-gruppe.

(NRK – kommentar av Olav Rønneberg) PSTs dilemmaer

(Morgenbladet – kommentar av Aslak Bonde) PST tok feil, men trenger ikke å være dårlig sikkerhetspoliti av den grunn

(DN – kommentar av Eva Grinde) En ekstrem islamistleder signaliserer offentlig at skeive nærmest er fritt vilt. To dager senere, og midtveis i Pride-måneden, justerer PST ned terrorfaren fra islamisme. Det skurrer.

Danske kontrollørar med årsrapportar

Tilsynet med Efterretningstjenesterne (TET) har publisert sine årsmeldingar for dei danske tenestene for 2021.

Du kan mellom anna lesa:

Om Politiets Efterretningstjeneste (PET):

Alvorleg kritikk for særs lang svartid på spørsmål frå tilsynsorganet, ved fleire høve over 100 arbeidsdagar, og eitt høve 480 arbeidsdagar
Kritikk for at sletterutinane enno ikkje er gode nok
- Inkludert kritikk for manglande sletting og grunnlag for registrering av ei rekke personar – mellom anna seks personar som det skal ha blitt ulovleg lagra informasjon om deira lovlege politiske verksemd.
Kritikk for ikkje-lovlege interngodkjenningar av innhenting av «psykiatriske opplysningar».
Ved fleire tilfelle ulovleg handtering av informasjon som er gradert «YDERST HEMMELIGHT»
Ulovleg lagring av informasjon i filsystemet og fellespostkassar.
I 6 av 35 klager mot PET blei det funne noko kritikkverdig.

Om Forsvarets Efterretningstjeneste FE:

Med bakgrunn i FE-kommissionens beretning som kom som følge om tilsynets særlige melding om FE-saken, har tilsynet «besluttet midlertidigt at indstille alle igangværende kontroller, som vedrører FEs indhentning af rådata, og tilsynet vil ikke igangsætte nye kontroller, som vedrører tjenestens indhentning eller videregivelse af rådata, før der er sket en afklaring af tilsynets kompetenceområde.»
Frå den faktisk gjennomførte rådata-kontrollen frå 2021
- peikar TET mellom anna på at det er problematisk at «FE for udvalgte dele af indhentet rådata ikke kan fastslå, præcist hvornår data er indhentet,» – for dårleg tidsstempling altså.
- Og at TET «har afdækket manglende overblik over adgangen til rådata og mangler ved integriteten af selve rådata».
- «at det i én af FEs applikationer til søgning i rådata ikke er muligt at tidafgrænse søgninger, på trods af at den pågældende applikation er blevet anvendt til søgning i rådata rettet mod i Danmark hjemmehørende personer.»
- At det ved seks prosent av stikkprøvane blei funne uberetteiga søk i rådata av FE.
FE blir også kritisert for arbeidet dei gjer med implementering av ein informasjonstryggleik-standard og at dei ved eit høve ikkje har «ikke har gennemført de nødvendige handlinger, som tjenesten i forbindelse med tilsynets kontrol i 2017 havde tilkendegivet at ville foretag»
I 1 av 25 klager mot PET blei det funne noko kritikkverdig.

Anna:

PNR-eininga ved Rigspolitiet ved 51 tilfelle har gjort ulovlege søk på vegner av PET og FE.
TET har publisert ein slags «kritikkpyramide» om «bemærkninger» (sjekk side 7 i PET-reapporten.
Ei oversikt over tilrådingar som tilsynet har gitt til tenestene og korleis dei er følgt opp.
Om TETs kontrollmetodar .

Les kontrollrapporten om Politiets Efterretningstjeneste her

Les kontrollrapporten om Forsvarets Efterretningstjeneste her

Les kontrollrapporten om Center for Cybersikkerhed her

Det er også interessant at tenestene sjølv har uttalt seg om rapporten.

Sjå korleis PET reagerer på rapporten her

Her kan du lesa FEs kommentarar

Mediesaker:

(Danmarks Radio) Tilsyn har indstillet kontrol med Forsvarets Efterretningstjenestes aflytning af kabler

(Ritzau) PET får skarp kritik – sylter spørgsmål fra tilsyn i meget lang tid

(Ritzau) PET ønsker dialog med tilsyn efter skarp kritik

Om den såkalla FE-skandalen – Lars Findsen med fråsegn

(Berlingske) Lars Findsen sigtet for samtaler med sine nærmeste og to journalister. Politiske briefinger vækker opsigt