Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no
PST med lovforslag om innhenting av opne kjelder
Sjå også debatt på Dagsnytt 18 hos NRK, der mellom anna statssekretær Thor Kleppen Sættem sa at “det er altså ikkje masselagring det er snakk om, for det har du verken kapasitet eller nokon som helt nytte av.” Hans motdebattant var leiar av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, som er kritisk til at det er foreslått ein så vid lovheimel som ikkje er målretta.
PS! I botn kan du lesa hovudpunkt frå sjølve høyringsnotatet.
Dansk kontrollorganet med årsmeldingar for 2020
Tilsynet med Efterretningstjenesterne (TET) har offentleggjort sine årsmeldingar for PET (Politiets Efterretningstjeneste), FE (Forsvarets Efterretningstjeneste) og Center for Cybersikkerhed.
Særleg PET får mykje kritikk.
Du kan mellom anna lesa om:
Generelt:
- Heile verksemda har i to periodar på tilsaman 6 månader vore stengt ned i 2020 og 2021.
- Om kontrollmetodane tilsynet nyttar seg av.
Om PET:
- PET har ulovleg lagra informasjon om personars lovleg politiske verksemd.
- Tenesta klarar ikkje å følga slettereglane om personopplysingar godt nok.
- Blant anna var det fire databaser med cirka 1 million postar som tenesta heller ikkje meinte var naudsynte å lagra. Det inkluderte også informasjon som var sletta frå andre databasar som følgje av tilsynet sine kontrollar.
- Tilsynet kritiserer PET for å ha lagra opplysningar i 37 databasar og journalsystem som tilsynet ikkje er blitt informert om.
- Tenesta har fleire gonger gitt mangelfulle opplysningar og ikkje lagt til rette for at kontroll av konkrete databasar kan gjennomførast i 2020.
- PET har ved fleire høve ikkje svart på konkrete tema innan fristen som tilsynet har sett.
- Mellom anna harmeiner tilsynet det ikkje har vore mogleg å gjennomføra ein kontroll av PETs innhenting av PNR (Passanger Name REcords)-opplysningar på grunn av veldig lang saksbehandlingstid i tenesta. Tilsynet påpeikar at pandemin har deler av skulda for dette.
- Dette har også ført til problem for andre deler av kontrollen.
- Det er usemje om slettefristar i PETs databasar, og justisministeren har den saka på sitt bord.
- 52 personar/verksemder har bedt TET sjekka om PET har behandla opplysningar om dei utan lovleg grunnlag. Ved 6 tilfelle har det skjedd, og tilsynet har pålagt PET om å sletta opplysningane. (PS! Tilfelle som dette er det einaste høve der det danske tilsynet har makt til å fatta pålegg mot tenestene.)
Om FE:
- Som følgje av den særskilte meldinga tilsynet kom med i fjor – den såkalla FE-skandalen, har kontrollverksemda elles av FE vore lågare enn tidlegare.
- Men tilsynet har sett i gang ei undersøking av FEs innhenting av rådata.
- Det er funne feil både ved Fes målretta elektroniske innhenting, og særleg når det gjeld FEs søk i rådata.
- Tilsynet skriv mellom anna «FE fortsat har en væsentlig udfordring i forhold til overholdelse af reglerne om tilvejebringelse af oplysninger om i Danmark hjemmehørende personer, når tjenesten foretager søgning i rådata.
- FE får også kritikk for ved ei tilfelle ikkje behandla «STRENGT HEMMELIG»-materiale på korrekt måte.
- 535personar/verksemder har bedt TET sjekka om FE har behandla opplysningar om dei utan lovleg grunnlag. Ved 7 tilfelle har det skjedd, og tilsynet har pålagt FE om å sletta opplysningane. (PS! Tilfelle som dette er det einaste høve der det danske tilsynet har makt til å fatta pålegg mot tenestene.)
Om Center for Cybersikkerhed:
- Centeret har både behandla sensordata, konkrete filer og opplysningar i to analysesystem i strid med lova.
- Etter usemje mellom senteret og kontrollorganet om sletteforplikting tilknytt ei konkret problemstilling ligg bordet no hos den danske forsvarsministeren til vurdering.
- Manglande loggsystem for vidaresending av informasjon frå senteret gjer at det er vanskeleg å føra ein god nok kontroll.
- Eit døme på korleis senteret handterer cyberåtak
Mediesak:
(Politiken) Musikere og demonstranter var ulovligt registreret af PET
Om tryggingsklarering
(VG) Guri Rusten måtte forlate ambassadørjobb. Nå har hun fått tilbake sikkerhetsklareringen
Oktober er nasjonal sikkerheitsmånad
Dette blir truleg Noregs neste stortingspresident
(VG) SV vil ha Ingrid Fiskaa i Stortingets presidentskap
(NTB) Moxnes inn i utenriks- og forsvarskomiteen
Disputten mellom Stortinget og Riksrevisjonen
(Aftenposten) Slik stanset Stortinget den kritiske kontrollen av seg selv
(Aftenposten) Professor: Mener Grunnloven bør endres for å sikre at Riksrevisjonen ikke blir vingeklippet igjen
(Aftenposten) Stortinget visste om risikoen for hacking. Likevel stanset de kritisk IT-undersøkelse av seg selv.
(Aftenposten – kronikk av professor Eivind Smith) Misforstått selvbilde i Stortingets hus
(Aftenposten) Kontrolløren som kontrollerer seg selv
Relevant kommentar:
(Aftenposten – kommentar av Harald Stanghelle) Stortinget som ble skandaletinget
Spesialeininga for politisaker med årsmelding for 2020:
Det er mellom anna interessant å lesa om
- ein forskar/visepolitimester som skriv om politiet sitt kriminalitets førebyggande arbeid som er svakt rettsleg fundert.
- Pressa sitt innsyn i Spesialeininga sine straffesaker
- Om terskelen for at Spesialeininga skal etterforska eller legga bort saker
- Om søk utan grunnlag i datasystemet for utlendings- og flyktningsaker og søk i politiet sine system til eigne private føremål
- Det var fleire registrerte meldingar til spesialeininga i 2020 enn føregåande år – omtrent halvparten blei lagt bort utan etterforsking.
- Berre 4 prosent av (56 av 1375)meldingar som blei etterforska, enda med førelegg, tiltale eller påtaleunnlating. Dette er på nivå med tidlegare år.
- Ytterlegare 57 saker blei sendt til politimester eller sjef for særorgan for administrative vurderingar.
- Saksbehandlingstida har dei siste åra vore på i snitt på eit halvt år.
- I 203 saker der Spesialeininga sine avgjerder blei klaga inn til Rikadvokaten, blei Spesialeininga si avgjerd oppretthalde i 197 saker.
Om IS-kvinner og barna deira – fleire er komne til Danmark
(Danmarks Radio) De tre kvinder, som er evakueret fra Syrien, er alle varetægtsfængslet uden børn
(Jyllands-Posten) Terrorsigtet kvinde nægter sig skyldig, men vil ikke udtale sig
Fiskarar blir militærøvingforstyrraa
(High North News) Må avbryte fisket på grunn av russiske militærøvelser
(High North News) Russiske militærøvelser som skader norsk fiskeri kan bryte med havretten, sier forsker
Afghanistan
(Guardian) Inside the CIA’s secret Kabul base, burned out and abandoned in haste
(VG) IS-terror truer Taliban: − Villige til å begå enda mer grusomme terrorhandlinger
Interessant intervju
(Aftenposten) Den norske imamen frykter et nytt terrorangrep i Norge. Men han har forslag om hvordan det kan unngås.
Spenning mellom Kina og Taiwan
(BBC) China-Taiwan military tensions ‘worst in 40 years’
(Reuters) Biden says he and China’s Xi agree to abide by Taiwan agreement
(The Wall Street Journal) U.S. Troops Have Been Deployed in Taiwan for at Least a Year
5G og tryggleik
(Nettavisen/Bergensavisen) 5G-nettet i Bergen bygges ut med Huawei-utstyr
Andre saker:
(Guardian) Nato expels eight members of Russia’s mission for spying
(Buzzfeed News) A Declassified State Department Report Says Microwaves Didn’t Cause “Havana Syndrome”
(NTB) Stoltenberg kritisk til europeisk alternativ til Nato
(Associated Press) Biden, China’s Xi expected to meet virtually by year’s end
(Washington Post) CIA creates new mission center to counter China
(Klassekampen) Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil sette grenser for regjeringens muligheter for å slutte seg til utenlandsoperasjoner.
(NRK) Mener politiet slipper for lett unna – vil ha et eget polititilsyn
(Digi) Et steg nærmere europeisk forbud mot masseovervåking og ansiktsgjenkjenning
(NRK) Verdens største gamingnettsted – Twitch – hacket
(Digi) Selskap som ruter milliarder av SMS-er i året, har vært hacket i fem år
(Associated Press) Russia test-fires new hypersonic missile from submarine
(Intelligence Online) French Parliamentary committee on Intelligence report calls for greater collaboration between domestic intelligence services
(NRK – kommentar av Sidsel Wold) Er det greit å være hyggelig mot en fremmedkriger?
(BBC) Israel accuses Iran over Cyprus alleged hitman plot
(Forsvarets Forum) Første møte på to år: – Spenningen mellom Norge og Russland er skrudd opp
(Guardian) RAF intelligence base linked to US drone strike on Iranian general Qassem Soleimani
(Politiforum) Slik skal politiet møte trusselen fra droner
(Danmarks Radio) Danske kvinder fra IS-fangelejr er i dybeste hemmelighed blevet sigtet før hjemrejse
(Cipher Brief) AI and The Intelligence Community
(New York Times) Captured, Killed or Compromised: C.I.A. Admits to Losing Dozens of Informants
(Danmarks Radio) Hærchefen kaldte whistleblowerordning for ‘stikkerlinje’: ‘Det er sindssygt uheldigt, at det er mig, der siger det’
(CNN) Blast targeting Kabul mosque leaves ‘a number of civilians dead,’ Taliban spokesman says
(Politico) How little Lithuania dragged the EU into its showdown with China
(Defense One) How Well Can AI Pick Targets From Satellite Photos? Army Test Aims to Find Out
(Intelligence Online) Belgium’s constitutional court followed the hard line taken by the Court of Justice of the European Union (CJEU) in a landmark ruling last October, making the intelligence services’ work more complicated. (Yahoo News) Pompeo: Sources for Yahoo News WikiLeaks report ‘should all be prosecuted’
Samandrag/interessante punkt av høyringsnotat om «PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon»
- Det blir argumentert med at PST no ikkje har tilsvarande moglegheit til å driva «rettidig og relevant innenlandsetterretning» som E-tenesta kan gjera i utlandet. Og det blir foreslått at det «gis en klar hjemmel for PSTs etterretningsoppdrag i politiloven». Regjeringa foreslår at det skal bli mykje klarare at PST er ei innlands e-teneste, og ikkje berre driv med førebygging og etterforsking – les om dette i punkt 5.1 i høyringsnotatet.
- «Endringen er ment å synliggjøre at PST også skal drive strategisk og kunnskapsbasert etterretning innenfor tjenestens ansvarsområde, der formålet er å gi et overordnet bilde av fenomener, trender og utvikling av trusselrelatert aktivitet i Norge.»
- «Det foreslås en ny bestemmelse i politiregisterloven som åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, selv om den enkelte opplysning isolert sett ikke er nødvendig for dette formålet.»
- «Det er ikke tvilsomt at PST allerede i dag har anledning til å behandle informasjon fra åpne kilder når behandlingen er knyttet til tjenestens oppdrag, slik dette er definert i politiloven, så lenge vilkårene for behandling av opplysningene etter politiregisterloven er oppfylt.»
- Det er «nødvendig å åpne for denne typen behandling for at PST skal kunne ivareta etterretningsoppdraget og oppfylle forventningen om at de skal «følge med» på internett»
- «Departementet ser at det er knyttet betydelige personvernmessige betenkeligheter til å gi PST hjemmel til å samle inn og behandle store mengder informasjon fra åpne kilder. Dette vurderes imidlertid som nødvendig for å sette tjenesten i stand til å ivareta oppgaven som innenlands etterretningstjeneste på en forsvarlig måte. For å demme opp for de personvernmessige betenkelighetene, er det viktig å etablere tilstrekkelig gode sikkerhetsmekanismer»
- «Det er også en risiko for at et slikt tiltak vil kunne ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, ved at den enkelte vil kunne modifisere eller sensurere ytringene sine, eller helt unnlate å ytre seg på internett, på grunn av frykt for eller kunnskap om at ytringene vil kunne lagres hos PST.»
- Det må også etableres sikkerhetsmekanismer for å unngå misbruk, og det må sikres at EOS-utvalget kan føre tilstrekkelig kontroll med bruken.
- «Departementet ser at det er knyttet betydelige personvernmessige betenkeligheter til å gi PST hjemmel til å samle inn og behandle store mengder informasjon fra åpne kilder. Dette vurderes imidlertid som nødvendig for å sette tjenesten i stand til å ivareta oppgaven som innenlands etterretningstjeneste på en forsvarlig måte. For å demme opp for de personvernmessige betenkelighetene, er det viktig å etablere tilstrekkelig gode sikkerhetsmekanismer»
- «Forslaget vil bidra til at PST kan avdekke ukjente trusselaktører, kartlegge utviklingen i trusselbildet og oppdage nye fenomener som kan medføre nye trusler.»
- «Med åpent tilgjengelig informasjon menes informasjon som er allment tilgjengelig for offentligheten. Det omfatter for eksempel nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt, blogger mv. Forslaget åpner derfor ikke for massenedlasting av informasjon som ikke er åpent tilgjengelig, for eksempel informasjon publisert på lukkede nettsteder eller privat kommunikasjon, som private samtaler fra chattetjenester, eposter eller annen kryptert eller privat kommunikasjon.»
- «Forslaget skiller seg dermed vesentlig fra tilrettelagt innhenting, bruk av skjulte tvangsmidler og andre inngripende overvåkingsmetoder. Som følge av dette har kravene som er oppstilt i dommene som gjelder masseovervåkning/bulkinnsamling (…) begrenset betydning for det foreliggende forslaget.»
- «Hvorvidt et nettsted kan anses som offentlig tilgjengelig, vil bero på om og i hvilken grad det utøves en reell kontroll med tilgangen til nettstedet. Informasjon regnes derfor som åpen selv om det kreves et abonnement eller registrering for å få tilgang, for eksempel et abonnement på en nettavis eller at det må opprettes en bruker på sosiale medier. Når det gjelder data fra sosiale medier, vil dette være offentlig tilgjengelig data som brukere frivillig har lagt ut. Informasjon regnes som åpent tilgjengelig selv om den er publisert på «det mørke nettet» og ikke er tilgjengelig gjennom vanlige søkemotorer, med mindre det er etablert spesielle mekanismer for å beskytte innholdet. Kryptert informasjon kan være åpent tilgjengelig hvis enhver kan laste den ned, for eksempel hvis en bruker på et åpent forum laster opp en kryptert fil som andre brukere fritt kan laste ned. Det er vanskelig å angi uttømmende hva som kan anses som åpent tilgjengelig informasjon. I etterretningstjenesteloven § 6-2 er det inntatt en negativ avgrensning, ved at det er angitt at informasjon ikke er åpent tilgjengelig dersom «tilgang til informasjonen krever aktiv fordekt opptreden eller forsering av passord eller andre lignende beskyttelsesmekanismer». Etter departementets vurdering bør det inntas en lignende avgrensning i politiregisterloven»
- «Departementet har vurdert om adgangen til å behandle offentlig tilgjengelig informasjon bør begrenses, for eksempel basert på konkrete informasjonsbehov eller lignende. En slik avgrensning er imidlertid vanskelig å gjennomføre i praksis. For å kartlegge utviklingen i trusselbildet, nylig oppståtte trusler eller nye trender, som på sikt kan få betydning for trusselbildet, er det nødvendig å kunne gå bredt ut. Ved en slik kartlegging vil man ikke vite sikkert hvor man finner informasjon som kan være av betydning. Det man ikke kjenner til, vet man heller ikke hvor man skal lete etter. Det vil derfor ikke være mulig å etablere egnede og tilstrekkelig presise avgrensingskriterier i regelverket for hvilke opplysninger som kan lastes ned.»
- «I praksis vil PST selv kunne velge å avgrense innhentingen til noen kilder dersom disse anses å være av særlig stor interesse for etterretningsformålet, for eksempel der man har behov for å følge aktiviteten i såkalte «chan-fora» over tid for å kartlegge omfanget av ekstremistiske ytringer. Departementet mener imidlertid at det ikke bør oppstilles begrensninger i hva som kan hentes inn i regelverket, så lenge det er snakk om åpent tilgjengelig informasjon. En lovfestet begrensning i informasjonstilfanget vil medføre en risiko for at PST går glipp av viktig informasjon for etterretningsoppdraget, og vil dermed kunne ha som konsekvens at formålet med forslaget ikke oppnås.»
- «Det forekommer at åpen informasjon må lastes ned og lagres lokalt før det er mulig å foreta søk i innholdet. Slike datasett har blitt en viktig kilde til informasjon for akademia, journalister, kommersielle aktører, aktivister og organisasjoner i sivilsamfunnet. Et eksempel er åpent tilgjengelige databaser fra Russland, som må lastes ned før man kan nyttiggjøre seg innholdet. Som eksempel fant en norsk avis flere russiske GRU-offiserer i Norge basert på et enkelt søk i et nedlastet russisk adresseregister. Journalistnettverket Bellingcat har brukt de russiske basene mye i undersøkende journalistikk. Etter departementets syn bør politiregisterloven legge til rette for at slik bruk av åpne kilder også er mulig for PST, der formålet er bekjempelse av alvorlig kriminalitet og ivaretakelse av nasjonal sikkerhet.»
- «Som en sentral sikkerhetsmekanisme foreslås det at den lagrede informasjonen skal sperres. Dette innebærer at opplysningene kun kan brukes til de konkret angitte formålene, og at opplysningene ellers ikke anses å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST, og tilgang til opplysningene skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse».
- PST skal ikkje kunne søka «i disse opplysningene i forbindelse med for eksempel sikkerhetsklareringer, henvendelser fra andre organer eller andre løpende oppgaver. Opplysningene vil heller ikke kunne utleveres til andre.»
- «Departementet mener de sperrede opplysningene også bør kunne brukes i de tilfellene der det er åpnet etterforsking eller i forbindelse med en forebyggende sak, men at det ellers ikke bør åpnes for bruk til andre formål. Dersom det i de sperrede opplysningene finnes informasjon om personer som PST allerede har i søkelyset, eksempelvis der det er opprettet forebyggende sak eller der det pågår en etterforsking, eller om personer som utgjør en reell trussel, bør PST kunne behandle denne informasjonen.»
- Det er foreslått unntak frå regelen om at det skal vera «strengt nødvendig» å behandla opplysningar av «særlige kategorier av opplysninger».
- «Mange publiserer denne typen opplysninger på internett, eksempelvis om politisk eller religiøs overbevisning, seksuell orientering osv. Siden det ikke vil være mulig å filtrere ut slike opplysninger, kan § 7 ikke gjelde for denne typen behandling.»
- «Bruk av opplysningene skal kunne spores, for derved å kunne avdekke eventuell urettmessig bruk og sikre at EOS-utvalget kan føre kontroll med behandlingen. Opplysningene skal slettes senest etter 15 år.»
- «Politiregisterforskriften § 22-3 om sletting oppstiller ikke konkrete slettefrister for opplysninger som behandles av PST. I stedet er det etablert frister for når opplysninger skal gjennomgås. Eksempelvis skal arbeidsregistreringer som ikke er tilført nye opplysninger etter 5 år gjennomgås, og opplysningene skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet. En plikt til jevnlig vurdering vil ikke være egnet for opplysningene som behandles etter den nye bestemmelsen. En slik gjennomgang vil være svært ressurskrevende, samtidig som man nettopp ikke vil 30 vite om de enkelte opplysningene er nødvendig. Departementet har derfor i stedet sett hen til reglene i etterretningstjenesteloven § 9-8 om sletting av rådata i bulk, jf. omtalen i punkt 3.3, og foreslår at opplysningene skal slettes senest etter 15 år»
- «Det understrekes at den foreslåtte fristen på 15 år er en lengstefrist. PST vil derfor måtte slette opplysningene tidligere dersom tjenesten blir klar over at eksempelvis et nedlastet datasett ikke inneholder opplysninger av etterretningsmessig verdi, eller det av andre grunner ikke lenger er nødvendig for etterretningsformål.»
- «Politiregisterforskriften § 22-3 om sletting oppstiller ikke konkrete slettefrister for opplysninger som behandles av PST. I stedet er det etablert frister for når opplysninger skal gjennomgås. Eksempelvis skal arbeidsregistreringer som ikke er tilført nye opplysninger etter 5 år gjennomgås, og opplysningene skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet. En plikt til jevnlig vurdering vil ikke være egnet for opplysningene som behandles etter den nye bestemmelsen. En slik gjennomgang vil være svært ressurskrevende, samtidig som man nettopp ikke vil 30 vite om de enkelte opplysningene er nødvendig. Departementet har derfor i stedet sett hen til reglene i etterretningstjenesteloven § 9-8 om sletting av rådata i bulk, jf. omtalen i punkt 3.3, og foreslår at opplysningene skal slettes senest etter 15 år»
- Det ser ut på følgande tekst frå høyringsnotatet at det vil vera lovleg å bruka automatiserte metodar, som f.eks. kunstig intelligens, for å behandla «svært store mengder åpent tilgjengelig informasjon»
- «Forslaget her legger ikke føringer på hvordan opplysningene skal behandles for å ivareta etterretningsformålet. Departementet foreslår imidlertid av pedagogiske hensyn å innta i forskriften § 21-8 at behandling for etterretningsformål kan skje ved bruk av automatiserte analyseverktøy. Dette utelukker ikke at behandlingen kan skje med andre metoder. Eventuelle automatiserte analyseverktøy må innrettes slik at disse brukes til etterretningsformål, det vil si for å kartlegge trender og utviklingstrekk innenfor PSTs ansvarsområde, og i denne forbindelse utarbeide analyser og 24 etterretningsvurderinger. Bruk av automatiserte analyseverktøy kan dermed ikke skje med det formål å kartlegge enkeltindividers aktivitet på nett.
- «Departementet finner avslutningsvis grunn til å understreke at forslaget til ny § 65 a ikke medfører noen begrensninger for PSTs gjeldende adgang til å innhente og behandle åpent tilgjengelig informasjon. Som nevnt innledningsvis kan slike opplysninger behandles dersom de alminnelige kravene til behandlingen er oppfylt.»
- Det blir ikkje foreslått opning for innsynsrett i kva informasjon PST lagrar om ein:
- «Etter politiregisterloven § 66 er det ikke innsynsrett i opplysninger som behandles av PST. Begrunnelsen for dette er at en eventuell innsynsordning for opplysninger i PST ikke ville medføre en reell innsynsrett, idet unntakene fra innsyn på grunn av hensynet til blant annet rikets sikkerhet, kildevern og metodebruk ville komme til anvendelse i nærmest samtlige tilfeller. (…) Denne begrunnelsen gjør seg ikke fullt ut gjeldende for opplysninger som behandles etter forslaget her, ettersom det er snakk om åpent tilgjengelig informasjon, der innhentingen ikke er rettet mot spesifikke personer. Som nevnt i punkt 5.2.4 vil det imidlertid kunne være at PST avgrenser hvilke kilder de innhenter åpent tilgjengelig informasjon fra, selv om ikke regelverket oppstiller slike begrensninger. Å åpne for innsyn vil kunne innebære en risiko for at det avsløres hvilke områder på nettet PST velger å laste ned informasjon fra, slik at trusselaktører tilpasser sin aktivitet ut fra dette. Dette ville være meget uheldig, og vil kunne medføre at effekten av det nye virkemiddelet blir skadelidende. I tillegg vil merverdien av innsyn være begrenset, all den tid den enkelte fritt kan søke opp informasjon som er publisert på internett om en selv. Videre er et viktig hensyn bak innsynsreglene å føre kontroll med opplysningens riktighet, noe som ikke er aktuelt her. Den potensielle administrative belastningen ved å pålegge PST å behandle slike innsynsbegjæringer står dermed etter departementets syn ikke i forhold til nytteverdien som tradisjonelt forbindes med innsynsretten. Etter departementets syn bør det derfor ikke åpnes for innsyn i opplysninger som er lastet ned etter den nye bestemmelsen, slik at politiregisterloven § 66 vil gjelde på vanlig måte.
- Særleg relevant for kontrollen:
- «For å kunne kontrollere at søkene er lovlige, foreslås det en regel i § 21-8 om at all bruk av opplysninger skal registreres og kunne spores. Registreringer skal gjennomgås regelmessig med det formål å avdekke eventuell uautorisert tilgang til opplysningene.»
- «EOS-utvalget er tilsynsmyndighet for PST, og fører kontroll både av eget tiltak og på begjæring fra personer som antas å være registrert, jf. politiregisterloven § 68. EOS-utvalgets kontroll vil være en viktig sikkerhetsmekanisme. Kontroll med hvem som har tilgang til de sperrede opplysningene vil være en naturlig del av EOS-utvalgets kontroll med tjenesten. Ved at det stilles krav om bemyndigelse for tilgang til opplysningene, vil EOS-utvalget kunne kontrollere at slik tilgang kun gis i nødvendig utstrekning. EOS-utvalget vil også kunne føre kontroll med søk i opplysningene, og at disse kun skjer for de formål loven åpner for.»
- «Det kan ikke utelukkes at forslaget vil medføre at EOS-utvalget vil motta flere begjæringer om kontroll. I tillegg vil det være naturlig at utvalget regelmessig kontrollerer PSTs bruk av sperrede opplysninger, herunder også hvem som har tilgang til de sperrede opplysningene. Dette skiller seg imidlertid i begrenset grad fra den kontrollen utvalget allerede gjennomfører for PSTs del, og departementet antar at dette vil kunne dekkes innenfor utvalgets tildelte budsjettrammer.»
Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no