Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no
EOS-utvalets sekretariat søker tre teknologar
(Les om statsbudsjettet i botn)
Utdrag frå høyringssvar om forslag til endring av e-lov
Oslo Tingrett
Om kjeldevern:
«I vurderingen av om det skal godkjennes innhenting av informasjon etter § 5-2 innføres det et krav om at det må foreligge «stor sannsynlighet» for at innhentingen vil frembringe kildesensitivt materiale. Ut fra rettspraksis bør det vurderes om ikke terskelen bør senkes til «er sannsynlig» eller «kan være vil ha betydning for». Det er sjefen for E-tjenesten som skal bringe spørsmålet om innhenting inn for retten. Det er uklart hvorvidt terskelen om «stor sannsynlighet» er en terskel som E-tjenesten selv skal vurdere før de bringer saken inn for retten, men det fremstår som en vurdering som hører inn under tingrettens beslutningsgrunnlag. Dersom dette hører inn under rettens beslutningsgrunnlag, vil det trolig medføre at svært mange beslutninger om innhenting må forelegges tingretten, antakeligvis all målrettet innhenting. Dersom dette hører til sjefen for E-tjenesten å vurdere, vil domstolskontrollen være lite reell.»
Om beslutning om tilrettelegging:
«Når det gjelder speiling av annen type kommunikasjon enn OTT-tjenester, legger høringsnotatet s. 17 opp til at det ikke kan «oppstilles for store forventninger knyttet til hvilken rettssikkerhetsgaranti forhåndsautorisasjon vil utgjøre i praksis». Det er bekymringsfullt dersom det allerede før bestemmelsen trer i kraft stilles spørsmål ved realiteten i rettssikkerheten som vil bli oppnådd. Etter Oslo tingretts syn må det forutsettes at domstolskontrollen er reell, og at det ikke er gitt at begjæringer tas til følge selv om vurderingene kan være krevende.»
Oslo tingrett stiller også spørsmål ved departementets vurdering av ein dom i EU-domstolen («de såkalte La Quadrature du Net-kriteriene».) om kor strenge beviskrava er. «Oslo tingrett mener at beviskravene der er strengere enn det departementet legger opp til,»
For øvrig stiller «Oslo tingrett seg kritisk til nytt forslag til § 7-3 første ledd der sjef for E-tjenesten skal gis myndighet til å beslutte testing og analyse med «sikte på å avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring om rettens beslutning etter annet ledd.» Dette kan uthule de rettssikkerhetsgarantiene som nytt annet ledd skal ivareta.»
Om forholdet til EOS-utvalets kontroll
«EOS-utvalget skal etter E-tjenesteloven § 7-12, kunne fremme begjæring for Oslo tingrett med krav om at ulovlig tilrettelagt innhenting etter kapittel 7 opphører. Etter sin ordlyd gjelder § 7-12 all innhenting etter kap. 7 som EOS-utvalget mener gjennomføres i strid med kapittel 7. Det innebærer at EOS-utvalget med dagens ordlyd kan bringe inn en sak om at tjenesten ikke følger rettens beslutning etter forslag til ny § 7-3 andre ledd. Ordlyden innebærer imidlertid at EOS-utvalget også skal kunne bringe inn for retten all ulovlig innhenting etter kap. 7, også den som ikke krever rettens kjennelse.
Oslo tingrett mener dette kan bli en sentral rettsikkerhetsgaranti nettopp fordi strenge krav til hemmelighold kan gjøre at ulovlig innsamling ikke opphører før tjenesten selv velger det. Slik det er i dag vil en ulovlig innhenting kunne føre til kritikk fra Stortinget, men da normalt i lang tid etter at det ulovlige forholdet er opphørt. Adgangen for EOS-utvalget til å bringe en sak om ulovlig innhenting for retten kan utvides til også annen innhenting som EOS-utvalget opplever er i strid med regelverket.
Oslo tingrett ber derfor departementet vurdere om systemet i § 7-12 i det minste bør utvides til å gjelde alle kjennelser fra Oslo tingrett, også de som tingretten skal fatte etter forslagets § 5-2 andre ledd og § 9-6.»
Les heile høyringssvaret frå tingretten her
Norges institusjon for menneskerettar (NIM)
«Etter NIMs syn bør departementet derfor søke å klarlegge kildevernets grenser i en eventuell proposisjon. «
Det er et hovedpoeng «for NIM å understreke at de som skal prøve spørsmål om tilrettelagt innhenting må gis tilstrekkelige ressurser og informasjon slik at prøvingen blir reell, og at publikum og mulige kilder kan ha tillit til ordningen.»
«Systemet for tilrettelagt innhenting er ikke satt i operativ drift. NIM reiser spørsmål ved hvordan data som eventuelt samles inn for test og utvikling av systemet vil anvendes i det videre arbeidet. Slik NIM forstår instruksen kan ikke opplysningene som hentes inn eller utleveres danne grunnlag for etterretningsvirksomhet. Departementet bør vurdere å tydeliggjøre i en eventuell proposisjon hva som skal skje med opplysninger som er hentet inn i forbindelse med test- og utvikling av systemet i det videre arbeidet med lovforslaget, og ved en eventuell fremtidig operasjonalisering av systemet.»
Les heile høyringssvaret frå NIM her
Tekna
Fagforeininga Tekna er kritisk og skriv mellom anna at «forslaget i svært liten grad reduserer de alvorlige samfunnsmessige ulempene ved å innføre «tilrettelagt innhenting». Videre mener vi at forslaget ikke er i samsvar med praksis fra EMD og EU-domstolen.»
«Tekna reagerer på at deler av et regelverk som er på høring gjøres gjeldende før høringsprosessen er avsluttet. Tekna mener at dette er så inngripende at regjeringen burde ventet til høringsrunden og stortingsbehandlingen var ferdig før man åpnet for testing.»
«Teknas hovedinnvending mot forslaget er at det fortsatt åpnes for innhenting og lagring av metadata i 18 måneder, uten at en uavhengig forhåndskontroll og at mulighetene for å søke i disse opplysningene utvides sammenlignet med gjeldende lov.»
«Vi tolker lovforslaget dithen at det legges opp til at tingretten skal vurdere mer generelle sikkerhetsvurderinger når de gir tillatelse til søk. Dette er ikke i tråd med praksis fra EU-domstolen (de såkalte La Quadrature du Net-kriteriene) hvor man peker på at det må finnes konkrete sikkerhetstrusler og holdepunkter for å kunne gi tillatelse til søk.»
«Tekna vil også peke på faren for formålsglidning. Den nye loven er tydeligere på at overskuddsinformasjon fra overvåkningen kan tilfalle politi og andre myndigheter. Vi er bekymret for at et ytterligere politisk press om å ta i bruk allerede «innhentede» data til stadig nye formål, vil uthule det individuelle rettsvernet.»
«Nok ressurser med rett kompetanse vil være avgjørende for å begrense sikkerhetsrisikoen og sikre forsvarlig drift av systemet. Ettersom rådata i bulk kan lagres i 15 år, med mulighet for forlengelse, er det betydelige mengder data om befolkningen som skal lagres på ett sted, i lang tid.»
Les heile høyringssvaret frå Tekna her
Norsk Journalistlag (NJ)
«Oppsummert mener NJ at:
• Forslaget til lovendringer oppfyller ikke kravene i rettspraksis knyttet til EMK artikkel 10 og vern av anonyme kilder.
• Kildevernets rettslige posisjon er også denne gangen for tynt utredet, og høringsnotatet gir en lite betryggende oversikt over konsekvensene av forslaget.
• Det som er lagt inn av forslag til uavhengig kontroll og vilkår for å fravike hovedregelen om kildevern av hensyn til nasjonal sikkerhet, oppfyller ikke kravene som er satt av EMD, EU-domstolen og Høyesterett.
• Det er ikke foreslått tilstrekkelige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og anonyme kilde.
• Det foreslås en «hastekompetanse» som hopper bukk over alle rettssikkerhetsprinsippene, som vi ikke kan se at det finnes rettslig grunnlag for.
Les heile høyringssvaret til NIM her
NRK
NRK støttar at det «Av hensyn til kildevernet foreslås endringer i form av større grad av domstolskontroll.» Men NRK meiner også at det er fleire forhold som gjer at dei foreslåtte endringane ikkje er nok til å ta godt nok vare på kjeldevernet.
NRK viser også til at alle dei andre metodane E kan bruka (kapittel 6 i e-lova) ikkje er underlagt domstolskontroll, og meiner det er i strid med EMK artikkel 10 om retten til ytringsfridom.
«kildevernet [er[ gitt en svært sterk rettslig beskyttelse. Slik NRK ser det, er formuleringen i den foreslåtte § 5-2 annet ledd ikke tilstrekkelig til å synliggjøre dette. Vi mener det bør fremkomme tydeligere at kildevernet er tilnærmet absolutt, at det er den langsiktig nedkjølende effekten som er det vesentlige når unntak skal vurderes tillatt, samt at det kun er for å beskytte liv og helse eller avverge tilsvarende alvorlige og konkret forestående hendelser, at unntak kan vurderes.»
«For øvrig vil NRK understreke at det må foretas endringer i§ 9-6 første setning for at bestemmelsen skal være i samsvar med rettspraksis. For det første omfatter kildevernet ikke bare opplysninger som direkte kan lede til at kilden identifiseres, men også opplysninger som mer indirekte kan lede identifisering.»
«Under enhver omstendighet bes det om at tilretteleggingsplikten for dekryptering uttømmende reguleres i loven slik at den kun omfatter linkkryptering – og ikke krypterte tjenester som brukeren måtte benytte.»
NRK stiller også spørsmål ved om det faktisk vil bli ein reell domstolskontroll, og skriv at dei vanskeleg ser at E-sjefens makt til å kreva tilrettelegging for testinnhenting «tilfredsstiller kravet om uavhengig forhåndsautorisasjon.»
Les heile høyringssvaret til NRK her
Relevant kronikk:
Riksrevisjonen med «særs alvorleg» kritikk mot forsvarssektoren
(Riksrevisjonen – samandrag av rapport) Vi har funnet mangler i informasjonssystemene Forsvaret bruker i operasjoner. Det er sårbarheter i sikkerheten og systemene fungerer for dårlig sammen. Dette er svært alvorlig.
(Forsvarets Forum) Forsvarssjefen: – Det er en svært alvorlig situasjon
(Digi) Riksrevisjonen peker på «vesentlig risiko» i det som skal være norgeshistoriens største IT-kontrakt
Interessante rapportar frå Nederlands kontrollorgan (CTIVD) omsett til engelsk
Les «publication review report on automated OSINT» her
I årsmeldinga for 2021 som no er omsett til engelsk er det mellom anna interessant å lesa korleis CTIVD gjennomfører sine undersøkingar. Mellom anna speler eksterne ekspertar, som er tryggingsklarerte, ei rolle i prosessen med kvalitetssikringa.
Les heile årsmeldinga for 2021 på engelsk her
Kven blir ny sjef i PST?
Kripos PNR-eining har opna
(Kripos – pressemelding) Fredag ble passasjeropplysningsenheten (PIU) åpnet ved Kripos. Enheten er et samarbeid mellom politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Tollvesenet.
Forslag frå Raudt på Stortinget om innsyn i gradert informasjon for forsvarsombodet
Les representant-forslaget her
Interessant høyringssvar frå det svenske kontrollorganet SIN om forslag om meir bruk av skjult tvangsmiddel
Les heile høyringssvaret med fleire kritiske merknadar her
Om skytinga i Oslo og Bhatti som er etterlyst
Om klarering
(Dagens Næringsliv) Har hatt tilgang til gradert informasjon og oppgaver i Totalforsvaret: Flere loser fratas sikkerhetsklareringen
Årsmelding for 2021 frå den parlamentariske EOS-komiteen i Canada (NSICOP)
I årsmeldinga kan du mellom anna lesa om ei undersøking av Canadas cyberforsvar.
Russlands invasjon av Ukraina
(Siste nytt frå Guardian) Russia-Ukraine war live: hundreds of bodies found in Kharkiv after Russian retreat; Zaporizhzhia death toll rises to 11
(New York Times) Biden calls the ‘prospect of Armageddon on’ the highest since the Cuban missile crisis.
(Regjeringen – pressemelding) Norge går sammen med Danmark og Tyskland om å kjøpe artilleriskyts som doneres til Ukraina.
Om trugselen mot norsk petroleumsindustri og eksplosjonane i Austersjøen
(NRK) Her ligg russiske trålarar side om side med Kystvaktas hovudbase
(Aftenposten) Russiske «forskningsskip» har trålet den norske kysten siden i sommer
(Säkerhetspolisen – pressemelding) Stärkt misstanke om grovt sabotage i Östersjön
(Aftenposten) Derfor er de russiske «froskemennene» hovedmistenkt
(NRK) Norge inngikk ny samarbeidsavtale med Russland om sikkerhet i olje- og gassbransjen i 2020
(VG) Heimevernet skal hjelpe politiet ved flere olje- og gassanlegg
(Aftenposten – kronikk om Anders Romarheim) Norsk sikkerhetsforståelse har vært utilstrekkelig
(VG) Politiet har utplassert dronesensorer på oljeplattformer
(VG) Regjeringen skjerper kontrollen med russiske fiskefartøy
FE-skandalen i Danmark
Om Svalbard
(Aftenposten) Russland anklager Norge for økt militært nærvær på Svalbard
NSM med fersk rapport
(NSM) Nasjonalt digitalt risikobilde 2022
Finsk tryggingspoliti med trugselvurdering for 2022
(Skyddspolisen – pressemelding) Översikt av den nationella säkerheten 2022
Interessant om dansk islamist
(Danmarks Radio) Hyldede Osama Bin Laden og radikaliserede unge: Nu står tidligere top-islamist frem
(Danmarks Radio) Både tidligere central islamist og ekspert advarer om, at man skal være opmærksom på stilhed i ekstreme islamistiske miljøer.
Andre saker:
(Minerva – debattinnlegg) Dersom Politiets sikkerhetstjeneste ønsker å ha tillit, må det kommuniseres tydeligere hvorfor og på hvilket grunnlag de innhenter data fra befolkningen de er ment å beskytte.
(CNN) Former NSA employee charged with violating Espionage Act after trying to sell US secrets
(Washington Post) In Trump White House, classified records routinely mishandled, aides say
(Spytalk) The Curious Fate of Citizen Snowden’s Archive
(ZD Net) Microsoft warns of password attacks against Exchange Online, here’s what you need to do
(Cyberscoop) Hackers maintained deep access inside military organization’s network, U.S. officials reveal
(NTB) USA sier de har drept IS-topp i Syria
Vekas kuriøse
(VG) Magne (18) vil bli PST-sjef: − Har sett veldig mye på «Nattpatruljen»
Nyheiter frå Statsbudsjettet
E-tenesta:
E får ei nominell auke på 14,5 prosent frå 2022 til 2023 – Frå 2,581 milliardar kroner til 2,956 kroner
Innføring av TI har ei kostnadsramme på 1133 millionar kroner.
«Anskaffelsen av et system for tilrettelagt innhenting utføres av Etterretningstjenesten, og er planlagt gjennomført innen 2025. Systemets planlagte kapasitet er vurdert som tilfredsstillende for dagens situasjon. Utvikling i trusselbildet mv. kan medføre behov for å øke kapasiteten i fremtiden.»
Om anna relevant for E:
«Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen innebærer at betydningen av god situasjonsforståelse og rettidige og gode beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter har økt. Dette stiller store krav til Etterretningstjenesten. Regjeringen vil i tråd med langtidsplanens ambisjoner om økt kapasitet, kompetanse og relevans innenfor Etterretningstjenestens ansvarsområde, fortsette styrkingen av tjenesten i 2023.»
«For å legge til rette for økt operativ effekt også i 2023 foreslår regjeringen å styrke Etterretningstjenesten særskilt med 90 mill. kroner ut over langtidsplanens forutsetninger.»
«Forsvarsdepartementet har sendt forslag til endringer i § 7-3 på høring. Det tas sikte på å fremme et lovforslag til Stortinget våren 2023. For å sikre et solid juridisk grunnlag for utlevering av data i testfasen av prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting ble eksisterende bestemmelse satt i kraft 2. september 2022, avgrenset til test og analyseformål.
PST:
PST får ei nominell auke på 6,6 prosent frå 2022 til 2023. Opp frå 1308,2 millonar kroner til 1394,8 millionar kroner
Det under er vidareføring av tiltak frå prop 78.s som kom i samband med invasjonen av Ukraina
49 millionar til auka kapasitet i PST til å avdekke samansatte truslar og etterretning i dei tre nordlegaste fylka
51 millionar til tryggingstiltak og løysingar for å auke driftstryggleiken i PST
28 millionar til system for analyse av data i PST
15 millionar til innkjøp av operativ teknologi i PST
«Per 31. desember 2021 utgjorde bemanninga ved den sentrale eininga 616 årsverk.»
«Justis- og beredskapsdepartementet følgjer no opp høyringa av eit forslag til endringar i straffelova, straffeprosesslova og politilova som kriminaliserer samarbeid med framand etterretningsteneste om å utøve påverknadsverksemd. For å sikre at styresmakter og andre som treng informasjon får eit godt grunnlag for avgjerdene sine, blir det no vurdert å foreslå å lovfeste etterretningsoppdraget til PST og å gi ein heimel for behandling av ope tilgjengeleg informasjon.»
NSM:
NSM får ei nominell auke på 13,9 prosent frå 2022 til 2023. Frå 399,5 millionar kroner til 455,2 millionar kroner.
et under er vidareføring av tiltak frå prop 78.s som kom i samband med invasjonen av Ukraina
24 millionar til styrking av NSM si evne til å forbetre den digitale tryggleiken gjennom bl.a. betra handtering av hendingar –
24 millionar til vidare utvikling av Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI)
«For å betre tryggleiken i kryptosystema, og særskilt halde oppe den nasjonale evna til å verne høggradert informasjon, er det under etablering eit nasjonalt kompetansemiljø for anvend kryptologi. Miljøet er bemanna i samsvar med løyvinga for 2022 som første trinn.»
«Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) er peika ut om det nasjonale kontaktpunktet for screening av utanlandsinvesteringar og har fått ansvar for å koordinere arbeidet på etatsnivå. NSM har omsett auka løyving i 2022 til å ha full kapasitet i screeningmekanismen innan utgangen av 2022.“
«Arbeidet for å digitalisere saksbehandlinga av tryggingsklarering av personar blir vidareført, men er forseinka av eksterne forhold. I 2022 er det planlagt at alle verksemder på sivil side skal kunne oppmode om tryggingsklarering i ny digital teneste.»
Andre relevante organ
Sivil klareringsmyndigheit får ei nominell auke på 22,2 prosent – frå 47,3 millionar kroner til 57,8 millionar kroner.
10 millionar kroner til auka kapasitet Det under er vidareføring av tiltak frå prop 78.s som kom i samband med invasjonen av Ukraina
«Tryggleikssituasjonen i 2022 [har] ført til at fleire verksemder enn tidlegare har fått behov for å kunne ta i mot tryggingsgradert informasjon for å sikre eigen kjerneverksemd og gjennom dette vareta samfunnskritiske funksjonar. SKM får derfor fleire oppmodingar om tryggingsklarering i 2022 enn tidlegare.»
Forsvarets spesialstyrkar
Arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) i Forsvaret ble påbegynt i 2021 og går i henhold til plan. Arbeidet fortsetter i 2023 og vil redusere risikoen for samtidighetskonflikter og samtidig øke kapasiteten, evnen til innsats, alliert mottak og samvirke i nord. I tillegg styrkes relevante funksjonsområder, herunder kommando og kontroll av spesialstyrkene gjennom NORSOF HQ (Nasjonalt spesialoperasjonssenter), som vil øke den operative evnen til det taktiske ledelsesnivået nasjonalt og i rammen av NATO. Overordnet bidrar dette til å innfri NATOs kapabilitetskrav til Norge. I tråd med Stortingets tidligere beslutninger fortsetter Forsvaret arbeidet med å videreutvikle og integrere Special Operations Aviation Squadron (SOAS – 339 skvadron) med Bell 412-helikoptre og Special Operations Air Task Group (SOATG) som del av Forsvarets spesialstyrker. Disse luftavdelingene vil gi Forsvarets spesialstyrker økt evne til å løse sine militære oppgaver både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til å øke spesialstyrkenes evne til å bistå andre etater og sektorer med relevante kapasiteter.»
Anna relevant:
Forsvarsbudsjettet samla sett er foreslått auka nominelt med 10 prosent.
«Regjeringa planlegg å fremme ein revisjon av tryggingslova seint på hausten 2022. I det høvet tek ein sikte på å innarbeide heimelsgrunnlag for gebyr på tryggingstenester, som t.d. på oppmoding om tilgangsklarering. Eit eventuelt gebyr vil innførast med verknad frå 1. juli 2023.»
«Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon
Prosjektet for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret. Prosjektet omfatter et administrasjonsbygg, nytt teknisk bygg, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner og tiltak for å ivareta grunnsikringen av objektet. Hensikten med prosjektet er å utvide og oppgradere satellittstasjonen, som er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne. De fleste bygningsmessige tiltakene ble ferdigstilt sommeren 2022, og videre følger funksjonstesting og prøvedrift. Enkelte arbeider er avhengig av fremdriften i et tilhørende materiellprosjekt, og disse arbeidene planlegges gjennomført i 2023. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 315 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.»
Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no