Medieoppsummering veke 5 2022

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no

Nytt om EOS-utvalets årskonferanse

Følgande personar er no klar for programmet på EOS-utvalets årskonferanse 31. mars 2022 i Oslo:

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp)
Sir Brian Leveson, leiar av det britiske kontrollorganet Investigatory Powers Commissioner’s Office (IPCO)
Astri Aas-Hansen og Olav Lysne frå EOS-utvalet,
Jon Wessel-Aas, leiar av Advokatforeningen, og Inga Strümke som forskar på kunstig intelligens

Les meir og meld deg på her. – https://eos-utvalget.no/eos-utvalets-arskonferanse-2022/

Debaten om forslaget om å gi PST vidare mandat og hjemmel til masseinnsamling av informasjon som ligg på nettet

Riksadvokaten skriv i sitt forseinka høyringssvar mellom anna:

Om etterretningsomgrepet:

«Riksadvokaten er i utgangspunktet positiv til at PSTs oppgaver tydeliggjøres i loven, men har enkelte bemerkninger til forslaget.»
Overordnet vil riksadvokaten fremheve betydningen av at PSTs mandat er klarest mulig. Dels har dette, som allerede påpekt, en side til ansvarslinjene og det tosporede system. Dels er klarhet om mandatet viktig for å sikre at PST ikke utøver myndighet utover lovgivers forutsetninger. Et sentralt aspekt ved sistnevnte er ikke minst EOS-utvalgets kontrollmuligheter.
«Riksadvokaten tar ikke stilling til hvorvidt gjeldende rett åpner for at PST kan utarbeide slik analyser som departementet beskriver i høringsnotatet. Men for ordens skyld påpekes at også politiet for øvrig driver etterretningsvirksomhet og utarbeider overordnede trusselvurderinger mv. Det kunne således antagelig være hensiktsmessig dersom departementet i det videre arbeidet også omtaler hvordan overveielsene relatert til PST forholder seg til det øvrige politiets virksomhet.
«Høringsnotatet og lovutkastet synes å hvile på en forutsetning om at etterretning er et formål i seg selv. Etter riksadvokatens oppfatning er ikke dette nødvendigvis treffende, idet etterretning må anses mer som en arbeidsmetode, enn et selvstendig formål.
«Uttrykket «etterretningsvirksomhet», jf. forslaget til nytt fjerde ledd i politiloven § 17 b, er i lys av ovennevnte etter vårt syn i seg selv lite egnet som avgrensningskriterium for PSTs mandat. Presiseringen om at etterretningsvirksomheten skal skje «i tilknytning til» oppgavene angitt i § 17 b første ledd og § 17 c nr. 1 bidrar for så vidt til å klargjøre grensene for virksomheten, men også dette uttrykket er relativt vagt og ikke nødvendigvis så godt egnet som norm for kontroll av om virksomheten er tilstrekkelig formålsbestemt mv. Antagelig kunne regelverket bli enda tydeligere dersom det både i lov og forarbeider sondres klarere mellom formål og arbeidsmetode og de ulike etterretningsformålene uttrykkelig og uttømmende angis i loven.
«Riksadvokaten finner også grunn til å understreke at etterretning der siktemålet er å kartlegge om straffbart forhold finner eller har funnet sted, og i tilfelle hvor, når og hvem som er ansvarlig, uansett vil være å anse som etterforsking og dermed høre under påtalemyndigheten, jf. ovennevnte rundskriv. Riksadvokaten legger til grunn at forslaget ikke tar sikte på å endre dette.

Om forslaget om PSTs innhenting og bruk av ope tilgjengeleg informasjon:

«Tatt i betraktning dagens bruk av moderne informasjonsteknologi, sier det seg nærmest selv at PST som ledd i sin virksomhet i stor utstrekning må ha anledning til å gjøre bruk av informasjon som er åpent tilgjengelig på internett. Og i den grad relevante opplysninger for PST ikke kan nyttiggjøres uten at også opplysninger uten betydning følger med, mener riksadvokaten at det i stor utstrekning også må aksepteres at tjenesten behandler slik overskuddsinformasjon.
«Utstrakt registrering av overskuddsinformasjon vil imidlertid, slik også departementet påpeker, kunne innebære inngrep i grunnleggende friheter og menneskerettigheter. Det er dermed av største betydning at slik behandling har grunnlag i klar lovhjemmel og skjer innen klare rettslige rammer, som ikke åpner for behandling utover det som er nødvendig og forholdsmessig, samt ivaretar behovet for kontroll mv.»
«Riksadvokaten er i utgangspunktet enig med departementet i at det ikke er grunn til å gjøre unntak fra kravene til formålsbestemthet og nødvendighet i politiregisterloven §§ 4 og 5 (…) Etter vårt syn kan det imidlertid også stilles spørsmål ved hvorvidt det er behov for generelle unntak fra §§ 6 og 7, slik departementet forutsetter (…). Det er neppe tvilsomt at både relevanskravet i § 6 og det strenge nødvendighetskravet for behandling av visse personopplysninger i § 7 i prinsippet burde gjelde også ved masseinnhenting av informasjon, og så vidt en forstår er det i første rekke praktiske begrensninger som begrunner forslaget om unntak. I den grad det lar seg gjøre å sortere ut overskuddsinformasjon, enten i forbindelse med innhenting eller senere, antas det at lovens utgangspunkt burde være at denne muligheten i rimelig grad skal benyttes. Det kunne således være grunn til å vurdere å oppstille som vilkår for behandling av overskuddsinformasjon, at utsortering og sletting ville være umulig eller uforholdsmessig ressurskrevende.
«Om bruken av sperrede opplysninger i straffesak, viser riksadvokaten til høringsuttalelsen fra Oslo statsadvokatembeter, som er kritisk til forslaget om at opplysningene bare skal kunne benyttes i saker om «lovbrudd som nevnt i politiloven § 17 b», jf. utkast til ny § 65 a andre ledd nr. 3. Slik forslaget er utformet, har det karakter av bevisforbud og dermed unntak fra det alminnelige utgangspunkt om fri bevisførsel.»
«De foreslåtte begrensningene på bruken av opplysninger fra åpne kilder reiser tilsvarende problemstillinger. Riksadvokaten mener i likhet med Oslo statsadvokatembeter at det bør vurderes å utvide bruksadgangen sammenlignet med forslaget i høringsnotatet. Om departementet ikke finner grunn til fullt ut å åpne for bruk i etterforskingsøyemed, slik som foreslått av Oslo statsadvokatembeter, kan muligens en løsning etter modell av straffeprosessloven § 216 i om bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll (jf. særlig bokstavene d–f), være tjenlig.

Les heile høyringssvaret frå Riksadvokaten her

Om bråket rundt Danmarks E-teneste

(Ritzau) Findsens fængsling forlænget fire uger: Retten ser fare for gentagelse af den forbrydelse, han er sigtet for

(Politiken) Et taktisk spil er i gang om spionchef Lars Findsens varetægtsfængsling

(TV2 Danmark) Anklager mod mig baseret på avisartikler, siger Claus Hjort

(Politiken) Her er alt du behøver at vide om spionsagen

(Politiken) Trine Bramsen har længe været kritiseret som forsvarsminister efter en række møgsager. Men hendes nye rolle som transportminister skyldes ikke, at hendes chef er enig i kritikken. Statsminister Mette Frederiksen (S) vil ikke kritisere Bramsen. Eller sige, at Bramsen er blevet degraderet.

(DR) Spionchefers medierundtur i FE-sag giver håb i cellen hos terrordømte Ahmed Samsam

IS-leiaren er daud

(BBC) Islamic State leader Abu Ibrahim al-Qurayshi killed in Syria, US says

(New York Times) The Islamic State’s leader blew himself up during the raid, the U.S. says

(BBC) IS chief al-Qurayshi: Why getting him mattered so much to the US

(Washington Post) Who is the ISIS leader killed in the U.S. raid? Here’s what to know about Qurayshi and northern Syria.

Situasjonen rundt Ukraina og Russland

(Aftenposten) Datasikkerhetsekspert: Dataangrep vil være viktig strategi hvis Russland invaderer Ukraina

(TV2 Danmark) Kina og Rusland er enige: NATO må ikke blive større

(El Pais) US offered disarmament measures to Russia in exchange for deescalation of military threat in Ukraine

(El Pais) Pentagon says documents published by EL PAÍS show US is willing to negotiate with Russia

(BBC) US President Joe Biden is to send extra troops to Europe this week amid continuing fears of a Russian invasion of Ukraine, the Pentagon says.

(Guardian) Ukraine crisis: Russia criticises US military moves as ‘destructive step’

(Reuters) Pull back from Ukraine if you’re not going to invade, Blinken tells Russia

(VG) USA og Russland i åpen konfrontasjon i FN

(Washington Post) Putin accuses West of using Ukraine as a pawn in showdown with Russia

(VG) Sergej Lavrov, den russiske utenriksministeren, er så misfornøyd med svarene fra Nato og USA at han nå har avkrevd svar fra USA, Canada og en rekke enkeltland i Europa, blant dem Norge.

(France 24) Macron discusses Ukraine peace process with Putin, Zelensky

(New York Times) Officials said Russia was planning a fake video showing an attack by Ukrainians on Russian territory or Russian speakers in eastern Ukraine.

(Spytalk) Russian ‘False Flag’ Ukraine Plot Wouldn’t Be Its First

(TV2) Mens Danmark punger ut nesten én milliard kroner i krisehjelp og europeiske politikere valfarter til Ukraina, sitter Norge stille i båten. Den ukrainske ambassadøren er skuffet.

(CNN) New satellite images show buildup of Russian military around Ukraine

(NTB) USA og Nato har avvist Russlands krav om at Ukraina aldri får Nato-medlemskap, men åpner for nedrustningssamtaler og tillitsskapende tiltak, ifølge El Pais.

(Washington Post) The president of Belarus is more beholden to Putin than ever. That could influence the Kremlin’s calculus on Ukraine.

(Reuters) U.S. warns Chinese firms against helping Russia against potential Ukraine sanctions

(Yahoo news) As the Russian threat grew, U.S. intelligence ties to Ukraine deepened

(VG) TikTok og Telegram er vel så viktige våpen som militære styrker i Russlands forsøk på å destabilisere Ukraina, mener sikkerhetsekspert Maria Avdeeva.

(Vårt Land) Slik forsvarer Ukraina seg mot informasjonskrigen

(Forsvarets Forum – analyse) Svenskenes to Nato-tunger

Relevant til TI

(Jyllands-Posten) Jurister: Dansk masseovervågning er i strid med menneskerettighederne

Om trugslar mot norske politikarar

(NRK) Frp-lederens foreldre har fått meldinger midt på natta og Venstre-politikeren har fått anonyme brev i posten. Trakasseringen og truslene mot politikerne øker, ifølge fersk politirapport.

(NRK – kronikk av Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen) I et demokrati skal både velgere og folkevalgte kunne ytre seg fritt uten frykt for trusler og vold. Dessverre er denne ytringsfriheten under press.

(Rapport frå Politihøgskolen) I 2013 hadde 10 prosent av politikerne mottatt direkte trusler gjennom sosiale media, mens i 2021 gjaldt det 28 prosent. I samme periode er det en fordobling av politikere som vurderer å slutte som følge av truslene.

NSAs generalinspektør med halvårsrapport

Les heile rapporten her

Mediesak:

(CNN) NSA watchdog finds ‘concerns’ with searches of Americans’ communications

Relevant rapport:

(NSA) NSA Releases 2021 Cybersecurity Year in Review

Kinas totalovervaksingsregime

(New York Times) Living by the Code: In China, Covid-Era Controls May Outlast the Virus

22.juli-terroristen forblir fengsla

(VG) Telemark tingrett avviser terroristens ønske om å bli fri. Breivik har anket dommen

(Aftenposten) Psykiatere reagerer etter rettssaken: Mener terroristen må få behandling og medisiner for psykose.

(Aftenposten – innlegg av jussprofessor Alf Petter Høgberg) Ubehagelige spørsmål om dommen mot Breivik popper nå opp – https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/oWxPBK/ubehagelige-spoersmaal-om-dommen-mot-breivik-popper-naa-opp

(VG) Jusprofessor reagerer: Mener terrordommen mot Breivik er uriktig

Om faren mot demokratiet i USA

(New York Times) G.O.P. Declares Jan. 6 Attack ‘Legitimate Political Discourse’

(New York Times) Trump’s Words, and Deeds, Reveal Depths of His Drive to Retain Power. Donald Trump said he wanted Mike Pence to overturn the election, dangled pardons for Jan. 6 rioters and called for protests against prosecutors. Now, it turns out, he had discussed having national security agencies seize voting machines.

(VG) Donald Trump holdt folkemøte i Texas: Lovet å frigi Kongress-stormere

(Washington Post) Memo circulated among Trump allies advocated using NSA data in attempt to prove stolen election

Avtalen mellom Noreg og USA

(Stavanger Aftenblad) Norge la i fjor fram en ny forsvarsavtale med USA. USA får vide fullmakter og flere unntak fra norske lover og regler. USA får være militærpoliti i og utenfor Sola flystasjon og kan skjule flere av sine militære aktiviteter. Nå gjenstår bare Stortingets godkjennelse.

(Forsvarets forum – kronikk av forsvarsministeren) Tilleggsavtalen med USA vil styrke Norges sikkerhet

Om Treholt

(NRK) Barbara Verica later som hun er venn med den spionmistenkte nordmannen Arne Treholt. I virkeligheten jobber hun for FBI – og for det norske overvåkingspolitiet.

(NRK TV) Rikets sikkerhet