Som varslet til Stortinget i EOS-utvalgets årsmelding for 2018 har vi fremover tenkt å publisere enkelte av våre omtaler av avsluttede saker løpende.
Vi mener at utvalgets behandling av saker som er av offentlig interesse – men som likevel ikke nødvendiggjør en særskilt melding til Stortinget – kan utgis som uttalelser i løpet av året. Vi venter at det er relativt få uttalelser som vil være aktuelle for slik offentliggjøring.
Vi har gitt tjenestene mulighet til å avklare om uttalelsen inneholder gradert informasjon og til å kontrollere at teksten ikke inneholder feil eller misforståelser. Denne uttalelsen vil nå bli publisert digitalt, og den vil være med i årsmeldingen for 2019 som vil bli overlevert til Stortinget 31. mars.
Hele rapporten fra prosjektet om sikkerhetssamtaler kan leses her.
Uttalelsen fra utvalget:
EOS-utvalget har i mange år vært opptatt av hvordan sikkerhetssamtaler gjennomføres.
En sikkerhetssamtale er en samtale mellom klareringsmyndigheten og den som skal klareres. I sikkerhetssamtalen kan klareringsmyndigheten stille spørsmål om alt som er relevant for å vurdere om en person kan gis sikkerhetsklarering. Klareringsmyndigheten får gjennom samtalen et bedre grunnlag for å vurdere om en person er sikkerhetsmessig skikket. Samtidig får den som søkes klarert (hovedpersonen) mulighet til å kommentere og utdype opplysningene som er gitt i personopplysningsblanketten – et skjema som den som søkes klarert må fylle ut og som er en del av beslutningsgrunnlaget til klareringsmyndigheten.
Opplysningene som kommer frem i en sikkerhetssamtale skal hjelpe til med å avklare tvil om en person kan klareres. Sikkerhetssamtalen er derfor et viktig verktøy for klareringsmyndigheten. Sikkerhetssamtaler kan gjennomføres av alle klareringsmyndigheter. NSM har som fagmyndighet for sikkerhetsloven et særlig ansvar for å sikre god kvalitet på sikkerhetssamtalene.
Utvalgets tidligere dialog med NSM er blant annet omtalt i utvalgets årsmeldinger for 2013-2015. For å følge opp våre merknader, besluttet utvalget i 2018 å gjøre en systematisk gjennomgang av et større antall sikkerhetssamtaler. Formålet med prosjektet var å undersøke om kvaliteten på samtalene har blitt bedre. I prosjektet så vi på om sikkerhetssamtalene forberedes og gjennomføres slik at klareringsmyndigheten får informasjonen det er behov for, samtidig som den som søkes klarert får uttalt seg om relevante temaer. Utvalget hentet inn 30 sikkerhetssamtaler fra 2017. 15 av disse var fra FSA og 15 var fra NSM. Etter gjennomgangen ble det laget en rapport om funnene.
Utvalget har i prosjektet særlig sett på følgende:
- Om metoden for gjennomføring av sikkerhetssamtalene er hensiktsmessig og i tilstrekkelig grad sikrer at den som søkes klarert får gi sitt syn på saken.
- Om samtaleformen er tilstrekkelig fleksibel og tilpasset den enkelte sak.
- Tidsbruken i samtalene.
- Om spørsmålet om hovedpersonens sikkerhetsmessige skikkethet får tilstrekkelig plass i samtalen.
EOS-utvalget konkluderte med at det har vært en positiv utvikling i kvaliteten på gjennomføringen av sikkerhetssamtalene siden 2015. Samtidig mener vi at spørsmålet om hovedpersonens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft fortsatt fikk for lite plass i samtalene fra 2017.
Utvalget uttalte at klareringsmyndighetene fortsatt må arbeide for å få til en bedre og jevnere kvalitet på sikkerhetssamtalene.
Hele rapporten fra prosjektet om sikkerhetssamtaler kan leses her.
Publisert 3. mars 2020