Medieoppsummering veke 1

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no


Kritikk mot forslaget om å utvida PSTs mandat og tenesta sitt høve til å samla inn informasjon om nordmenn 

Datatilsynet sparer ikkje på kruttet – nokre utdrag: 

  • Tilsynet meiner forslaget bør utgreiast på nytt. 
  • «Forslaget innebærer at PST går fra å være en politimyndighet som driver forebygging og etterforsking av konkret angitte straffbare handlinger, til å bli en tjeneste som driver etterretning mot norske borgere. – Dette er et prinsipielt skille som krever en bred offentlig debatt, sier Bjørn Erik Thon 
  • «Forslaget inneholder ingen utredning av personvernkonsekvenser eller nedkjølingseffekten knyttet til ytringsfriheten.» – Et så stort inngrep i retten til privatliv og ytringsfriheten krever svært strenge kontrollmekanismer, og en grundig vurdering av forholdsmessigheten, sier Thon. 
  • Tilsynet viser til dommane i EU-domstolen og EMD-domstolen om masseinnsamling. «- Det stilles krav til uavhengig ende-til-endekontroll av både innsamlingen og bruken av opplysningene i denne type systemer, noe forslaget ikke inneholder, sier Thon» 
  • «Datatilsynet mener at konsekvensene av forslaget kan bli for store og at det derfor ikke bør innføres i sin nåværende form.» 
  • «Vi mener forslaget utgjør et betydelig større inngrep i norske borgeres privatliv enn det departementet gir utrykk for, og at skadepotensialet for vårt demokratiske samfunn utvilsomt er tilstede. I tillegg blir de negative konsekvensene for personvernet forsterket av en uklar beskrivelse av omfanget av overvåkingen. Ut fra den tekniske beskrivelsen vil systemet i praksis sannsynligvis ramme nesten hele Norges befolkning.» 
  • «Det er ikke beskrevet hvordan PST skal innhente informasjon fra nettet, om dette gjøres manuelt og målrettet, gjennom verktøy utviklet av PST eller underleverandører som tilbyr «skraping» av nettet. Det er heller ikke drøftet om det vil være tillatt å bruke såkalte «data brokers» som selger opplysninger fra apper eller nettet.» Datatilsynet mener at innhentingsmetode burde vært drøftet i høringsnotatet. 
  • «En udifferensiert og vilkårlig innsamling over 15 år, slik det er foreslått i høringsnotatet, vil kunne innebære at PST vil lagre også store mengder taushetsbelagt informasjon og særlige kategorier som de ikke ville ha lov til å innhente på annen måte.» 
  • «Datatilsynet savner en prinsipiell vurdering av hva som er å anse som åpent tilgjengelig [informasjon].» 
  • «Datatilsynet mener at etterkontroll ved EOS-utvalget, samlet sett ikke er et robust nok system for å verne mot misbruk. Både fordi den er etterfølgende og at formålene er så vide at det er vanskelig å se hvilken del av PSTs kjernevirksomhet som ikke vil kunne benytte seg av opplysningene, noe som vanskeliggjør kontroll.» 
  • «Datatilsynet støtter at PSTs rolle som innlands etterretningstjeneste klargjøres, men en slik utvidelse av innlands etterretning kan ikke utvides uten at den underlegges tilsvarende kontroll som dagens metoder.» 
  • «Våre innspill til forslaget kan kort oppsummeres til: 
    • Målrettet innhenting som er underlagt uavhengig forhåndskontroll 
    • En klarere definisjon av hva som innhentes og hvem som rammes 
    • En drøftelse av PSTs metodebruk og behovet for domstolskontroll 
    • En betydelig kortere lagringstid.» (alternativt forslag om 18 måneder som for TI) 

 Les pressemelding frå Datilsynet her, og høyringssvaret frå Datatilsynet her

Utdrag frå NIMs høyringssvar  

  • «Samlet sett mener NIM at forslaget utgjør et uforholdsmessig inngrep i EMK artikkel 8, og at forslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form.» 
  • «Forslaget vil åpne opp for generell innsamling og bruk av informasjon om norske borgere som vil ramme bredt, også personer helt uten interesse for PST, og vil gi PST anledning til å systematisere store mengder informasjon om samtlige borgere.» 
  • «Selv om forslaget handler om innsamling av åpne kilder, vurderer NIM det slik at aktiviteten har betydelige likhetstrekk med skjult overvåking. Hvis forslaget vedtas må borgerne i fremtiden ta høyde for at det som publiseres på sosiale medier eller andre steder på internett, vil kunne bli gjenstand for analyser hos PST.» 
  • «Det fremgår ikke av høringsnotatet hva slags automatiske analyseverktøy som kan benyttes og hvordan disse skal innrettes.» 
  • Informasjon kan «også brukes i etterforsking av lovbrudd under PSTs ansvarsområde. Dette innebærer, i motsetning til eksempelvis etter e-tjenesteloven, at opplysningene både kan brukes til etterretning og forebyggingsformål, i tillegg til som ledd i etterforskningen og eventuell senere bevisførsel i straffesaker.» 
  • «Departementet skriver (…) at data fra sosiale medier vil være offentlig tilgjengelig data som brukere frivillig har lagt ut. Det er imidlertid ikke gitt at informasjon som er gjort offentlig tilgjengelig, er frivillig lagt ut. Svært mye av det som publiseres på sosiale medier vil omfatte opplysninger som er lagt ut av tredjepersoner, og hvor den omtalte ikke kjenner til publiseringen. Det kan også tenkes tilfeller hvor informasjon er delt mot noens vilje, eksempelvis fordi kontoer er hacket eller passord er kommet på avveie.» 
  • «Om slettefristen på 15 år: «Risikoen for formålsutglidning i hva opplysningene kan brukes til vil også øke jo lenger lagringstid det er tale om. Befolkningen må da ikke bare ha tillit til at PST i dag kun benytter opplysningene til det de er innhentet for, men også at senere styresmakter ikke vil utvide rammene for når og hvordan disse kan anvendes.» 
  • «NIM etterlyser en grundigere vurdering av hvordan forslaget vil kunne virke nedkjølende på individers ønske om å ytre seg, særlig på nett, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser dette kan få. NIM etterlyser også en grundigere redegjørelse for hvorvidt dette eventuelt vil påvirke samfunnet og demokratiet mer overordnet, og i hvilken grad dette avveies mot de formål forslaget søker å oppnå.» 
  • «Det er ikke utenkelig at masseinnsamling av informasjon på internett vil kunne utgjøre et inngrep i kildevernet. Forholdet til pressens kildevern er ikke berørt i høringsnotatet.» 
  • «NIM mener at den vide innsamlingsadgangen, lange lagringstiden, vide rammer for bruk, kombinert med bruken av automatiserte analyseverktøy tilsier at forslaget må møtes med strengere regler for lagring og andre rettssikkerhetsgarantier.»  
  •  «Etter NIMs oppfatning underkommuniserer høringsnotatet hvor inngripende tiltaket er.» 
  • «NIM mener at departementets analyse av EMDs rettspraksis om masseovervåking og bulkinnsamling er mangelfull.» (Les meir på side 8 og 9 i høyringssvaret for mellom anna samanlikning mellom TI og dette forslaget for PST-overvaking) 
  • Noregs institusjon for menneskerettar peikar mellom anna på at det ikkje er noko førehandskontroll og at etterhandskontrollen ikkje er «betryggende» 
    • «Slik forslaget er lagt opp, mener NIM at det gir PST en ubestemt skjønnsmyndighet uten kriterier for overprøving. Dette gjør også den foreslåtte kontrollen av søk lite effektiv som kontrollmekanisme, ettersom skillet mellom lovlig og ikke lovlige søk, ikke er tydelig.» 
    • Det «etterlyses det en mye mer konkret vurdering av hvorvidt EOS-utvalget har tilstrekkelige ressurser til å kontrollere PSTs behandling etter forslaget, for å sikre en reell og effektiv kontroll.» og departementet bes vurdere, med bakgrunn i utvalgets høringssvar som ble sendt i desember, om utvalget vil være tilstrekkelig som eneste sikkerhetsmekanisme. 
  • NIM avsluttar slik «I et samfunnsperspektiv fordrer et velfungerende demokrati individuell frihet og tillit mellom borgere og stat. Et kontrollsamfunn der staten har tilgang til all informasjon om borgerne, vil svekke tilliten og samtidig øke risikoen for myndighetsmisbruk. Dette kan innebære at bruk av automatiserte analyseverktøy for å overvåke åpne kilder ikke bare vil utfordre privatlivet på individnivå, men også på et overordnet kollektivt samfunnsnivå i den grad man søker å innhente og systematisere store mengder informasjon fra befolkningen.» 

Les oppsummering frå NIM her og heile høyringssvaret får NIM her 

Advokatforeningens høyringssvar er også kritisk – nokre utdrag: 

  • «Forslaget reiser (…) mange og til dels komplekse spørsmål som har en side mot både menneskerettslige og personvernrettslige forhold, og som – etter Advokatforeningens syn – på en rekke punkter er mangelfullt utredet/beskrevet og begrunnet.» 
  • «Advokatforeningen kan heller ikke se at departementet har gjort en nærmere og detaljert vurdering av de potensielle personvernmessige nedsidene ved innsamling og lagring av omfattende menger av informasjon i opptil 15 år, slik som kreves etter de grunnleggende personvernrettslige prinsippene.» 
  • «Ifølge departementet er den foreslåtte typen masseinnsamling av informasjon mindre inngripende enn andre typer masseovervåkning, uten at grunnlaget for denne konklusjonen fremgår i nevneverdig detalj. Relevante likheter og forskjeller er for eksempel ikke beskrevet og analysert nærmere» 
  • «Departementets forslag om å gi PST hjemmel til å lagre store mengder av informasjon fra åpne kilder uten at det foretas noen nærmere vurdering av behovet og nødvendigheten, er noe nytt i norsk sammenheng. Både fra et menneskerettighetsperspektiv og fra et personvernståsted ser Advokatforeningen betydelige betenkeligheter ved en slik hjemmel. Slik hjemmelen er utformet, vil det være opp til PST å avgjøre hvorvidt innsamlingen skjer i tråd med etterretningsformålet, jf. forslaget til ny § 65 a. En så vid formålsbeskrivelse innebærer i praksis ingen begrensning for PST.» 
  • «Det er også en risiko for at de foreslåtte tiltakene vil kunne ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, ved at den enkelte vil kunne modifisere eller sensurere ytringene sine, eller helt unnlate å ytre seg på internett, på grunn av frykt for eller kunnskap om at ytringene vil kunne lagres hos PST – også selv om vedkommende senere angrer og sletter eller redigerer sin opprinnelige ytring. Departementet synes også å ha oversett at forslaget ikke bare vil gjelde ytringer/informasjon som den enkelte frivillig har lagt ut om seg selv. Innsamlingen vil uvegerlig også omfatte informasjon om enkeltindivider, som er lagt ut av andre, uten den enkeltes samtykke. Det vil også omfatte opplysninger som det var ulovlig, endog straffbart å offentliggjøre.» 
  • «Advokatforeningen mener at departementet i større grad må klargjøre hva som menes med «åpen tilgjengelig informasjon» og «lignende beskyttelsesmekanismer». 
  • «Advokatforeningen oppfatter at begrepet «åpent tilgjengelig informasjon» skal forstås svært vidt og antar at PST i praksis kan samle inn og lagre alt som er observerbart. Eksempler på slik informasjon er åpne politiske møter som strømmes, blogger, podkaster, uttalelser på Twitter og andre sosiale medier, ulike grupper og foreninger på Facebook, kommentarfelt osv. Advokatforeningen er bekymret for at en slik innsamling og lagring av informasjon for etterretningsformål vil ha en nedkjølende effekt på demokratiet og informasjonssamfunnet, for eksempel kritikk av myndighetene. Resultatet kan være at vi reduserer eller fjerner offentlige debatter som vi ønsker å ha i det åpne rom, selv om det kan være ubehagelige ytringer.» 
  • «Advokatforeningen er av den oppfatning at lagringsperioden på 15 år er for lang. Departementet har i liten grad begrunnet hvorfor så lang lagring er nødvendig. Advokatforeningen vil særlig påpeke at jo lenger tid som går, jo vanskeligere vil det også være å kontrollere om opplysningene er korrekte. For en registrert person vil det også være svært vanskelig å forholde seg til, og eventuelt forsvare seg mot, informasjon som er gammel.» 
  • «Hvordan slettefristen på 15 år skal anvendes reiser også flere spørsmål som ikke er berørt i notatet. Advokatforeningen viser for eksempel til at det er uklart hvordan sletteregelen skal anvendes dersom PST genererer ny informasjon av gammel informasjon, for eksempel ved berikelse av data. Videre er det uklart hvordan slettefristen skal anvendes dersom PST har utlevert informasjon til andre organer.» 
  • Dersom opplysningene skal kunne brukes til andre formål enn etterretningsvirksomhet, må dette etter Advokatforeningens syn vurderes nærmere på prinsipielt grunnlag og det må også vurderes eksplisitt og særskilt for de ulike straffbare forholdene opplistet i politiloven § 17b. 
  • Advokatforeningen er heller ikke enig i departementets konklusjon om at forslaget ikke innebærer aspekter som gjør EMDs uttalelser om at inngrepet i individets rettigheter etter EMK artikkel 8 tiltar underveis i prosessen, overførbare. Selv om EMDs uttalelser gjelder bulkinnsamling av grensekryssende informasjon relatert til en annen form for masseinnhenting, vil innsamlingen og potensiell bruk av opplysningene åpenbart medføre at inngrepet i individets rettigheter tiltar etter hvert som det gjøres søk i opplysningene og disse benyttes for formålene. Dersom forutgående kontroll av søk og bruk av opplysningen ikke skal innføres som kontrollmekanisme, er Advokatforeningen av den oppfatning at det blir særskilt viktig at all bruk av opplysninger registreres og kan spores, samt at registreringer faktisk gjennomgås regelmessig med det formål å avdekke eventuell uautorisert tilgang til og bruk av opplysningene som foreslått. 
  • I høringsnotatet påpeker departementet at det ikke kan utelukkes at forslaget vil medføre at EOS-utvalget vil motta flere begjæringer om kontroll, og at det i tillegg vil være naturlig at utvalget regelmessig kontrollerer PSTs bruk av sperrede opplysninger, herunder også hvem som har tilgang til de sperrede opplysningene. Likevel mener departementet at dette vil kunne dekkes innenfor utvalgets tildelte budsjettrammer. Sett i lys av at forslaget innebærer så vidtrekkende hjemler for PST til å samle inn og behandle store mengder informasjon over en tidsperiode på 15 år, er Advokatforeningen av den oppfatning at det bør sikres at EOS-utvalgets budsjettrammer legger til rette for at en slik regelmessig kontroll utføres i praksis for å sikre at tilgangen og bruken av informasjonen skjer i henhold til de formålene og i tråd med de kravene som er satt. 
  • «departementets forslag må gi klarere føringer på hvilke typer teknologi det skal være tillatt å benytte, samt relevante tilleggskrav ved bruk av teknologi som innebærer høy risiko.» 

Les heile høyringssvaret her                                 

Utsyn – forum for utenriks og sikkerhet sitt høyringssvar kan du lesa her. Også det høyringssvaret er kritisk. 

Få med deg EOS-utvalet sitt høyringssvar også  

Les høyringsvaret som EOS-utvalet sendte inn før jul her 

Mediesaker: 

(Morgenbladet) Vil åpne for storstilt nettovervåking fra PST (inkludert sitat frå EOS-utvalet si høyringsfråsegn) 

(Morgenbladet) PST: Lovendringen er «helt nødvendig» 

(Digi) Datatilsynet reagerer på forslag som lar PST bruke data fra sosiale medier og kommentarfelt til å drive etterretning mot norske borgere. 

(Rett 24) Forslaget om å la PST overvåke åpne kilder får hard medfart i høringen 

(Digi – kronikk) Vilkårlig politiovervåkning undergraver befolkningens tillit 


Interessant om politiet og Palantir 

(NRK) «Supervåpen» fra Silicon Valley ga hodebry og millionsprekk for politiet 


Frode Berg-saka 

(TV2) Krever offentliggjøring av Frode Berg-rapport 

(NRK) Ny behandling av offentliggjøringen av sammendrag av Frode Berg-rapport 

(Sjå forslaget i Stortinget frå partiet Raudt her.) 


Nytt frå og om Sivilombodet og Riksrevisjonen 

(Sivilombodet) Sivilombudet har undersøkt kriminalomsorgens kontroll av telefonsamtaler til og fra innsatte i norske fengsler. Konklusjonen er at dagens lov og praksis ikke er i samsvar med de krav som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og menneskerettighetsdomstolen stiller. 

(Aftenposten) Ber Riksrevisjonen om hjelp: Vil ha full granskning av Stortinget 


Litauen ser ut til å få eit sjølvstendig kontrollorgan for EOS-tenester 

Litauen kan bli det fyrste aust-europeiske landet som får eit sjølvstendig kontrollorgan som ikkje består av parlamentarikarar og som kontrollerer EOS-tenester. Sjølv om landets president la ned veto mot opprettinga av ein etterretningsombodsperson, blei vetoet med stort fleirtal overkjørt av parlamentet. Kontrollorganet skal driva legalitetskontroll av Litauens EOS-tenester. 

(Baltic Times) Lithuanian parliament rejects president’s intelligence ombudsperson veto 


Om Russland og Ukraina 

(VG ) Hastemøte i Nato: Stoltenberg vil snakke med medlemslandene før Russland-forhandlinger og Stoltenberg etter Nato-møte: Risiko for konflikt er reell 

(TV2) Russland har ansvaret for den økte spenningen i Europa, og stater må selv få bestemme tilhørighet, slår utenriksministeren fast. 

(Reuters) Putin blames West for tensions since end of Cold War 

(New York Times) Putin Warns Biden of ‘Complete Rupture’ of U.S.-Russia Relationship Over Ukraine 

(Reuters) Ukraine accuses former president Poroshenko of treason 

(VG) Frykter Russland vil angripe strømnettet i Ukraina 

(NTB) Russland advarer Nato om farene ved væpnet konflikt 

(DN – kommentar) Et russisk angrep mot Ukraina kan utløse en sikkerhetspolitisk krise i Norge. Situasjonen er farligere og mer komplisert enn den var sist Russland invaderte Ukraina i 2014. 

(VG) Slik kan en russisk invasjon bli 

Relevant sak: 

(VG) Finland og Sverige: Nekter å la Russland diktere Nato-tilknytning 


Demonstrasjonar, vald og uro i Kasakhstan 

(Guardian) Kazakhstan president vows to destroy ‘bandits and terrorists’ behind protests 

(NTB/Aftenposten) 26 «væpnede kriminelle» er drept og 18 såret, mens mer enn 3000 er pågrepet, opplyser innenriksdepartementet i Kasakhstan. Presidenten har gitt ordre om å skyte mot folk uten forvarsel. 

(Washington Post) Russian troops intervene in protest-roiled Kazakhstan, where security forces have killed dozens of demonstrators 

(New York Times) In Kazakhstan, Putin Again Seizes on Unrest to Try to Expand Influence – But a series of revolts against a pro-Russian strongman could also plant the seeds of rebellion at home, analysts say. 

(South China Morning Post) Chinese President Xi Jinping sends message of support to Kazakhstan 

(New York Times) Revolt in Kazakhstan: What’s Happening, and Why It Matters 

(Aftenposten – særs interessant kronikk) Januar 2022 vil markere et skille i Kasakhstans moderne historie

(RadioFreeEuropeRadioLiberty) Kazakhs Were Fed Up With Minor Concessions And Officials Paying Lip Service To Reforms 

(Foreign Policy) Moscow has long claimed parts of northern Kazakhstan. The country’s current turmoil makes those claims a lot more relevant—and troubling. 


Hackinga av Amedia 

(Klassekampen) Tirsdag ble Amedia utsatt for et alvorlig dataangrep. Det stoppet utsendelsen av konsernets 78 papiraviser: 

(Aftenposten) Sikkerhetsekspert om Amedia-hacking: – Kan være ønske om å destabilisere samfunnet 

(Digi) Dataangrepet mot Amedia varte i flere dager 

(Klassekampen) Sikkerhetshull var kjent 

(Journalisten) Sterkt bekymret over personopplysninger som kan være på avveie. 

(NRK) Krever løsepenger etter Amedia-angrep 

Relevant sak: 

(Threatpost) Portugal Media Giant Impresa Crippled by Ransomware Attack 


1 år sidan åtaket på Kongressen i USA 

(NRK) Ett år etter stormingen av Kongressen fyrte USAs president Joe Biden løs mot det kan kalte Donald Trumps «nettverk av løgner». 

(Aftenposten) Er de farlige kuppmakere eller politiske fanger? Ett år etter stormingen lever amerikanerne i to virkeligheter. 

(NBC News) One year after Jan. 6, Congress considers new laws to protect against election coups 

(Washington Post – kronikk) 3 retired generals: The military must prepare now for a 2024 insurrection 

(Aftenposten) Et år etter angrepet på Kongressen snakker amerikanske forskere for alvor om faren for en ny borgerkrig. 

(Guardian) America is now in fascism’s legal phase  

(New York Times) In the year since the assault on the Capitol by a pro-Trump mob, more than 700 people have been arrested, with little public indication from the Justice Department of how high the investigation might reach. 

(Buzzfeed news) The Threat Posed By Domestic Extremists Is Even Greater A Year After The Capitol Attack 

(Aftenposten – kommentar) USA kan bli et farlig land 

(New York Times – kommentar) How to Stop Trump and Prevent Another Jan. 6 


Svensk kontrollorgan med rapport om dataavlesing 

(SIN) Granskning av ärenden vid Åklagarmyndigheten i vilka hemlig dataavläsning använts 


New Zealands kontrollorgan med rapport om korleis e-tenesta deler informasjon om kriminalitet med politiet. 

Les rapporten her 


Den kommande Breivik-rettssaka 

(NTB) Det er nærliggende fare for at Anders Behring Breivik vil begå alvorlig kriminalitet etter soning, mener påtalemakten, som vil be retten holde ham innesperret. 


Breivik-manifestet er no ulovleg å ha eller lesa i New Zealand 

(NZ Herald) Oslo terrorist manifesto, cited as ‘inspiration’ for Christchurch terrorist, banned 


Om alt bråket med danske e-tenester og kontrollorganet TET 

(Ekstra Bladet – kommentar) En mystisk spionsag fik sin afgørelse i denne uge. En afgørelse, der blev fulgt af talende tavshed, fire anholdelser – og et besøg af PET og FE på landets største redaktioner. 

(Altinget – kommentar) Spiontjenesterne er blevet deres egen værste fjende 


Ganske oppsiktsvekkande utvikling i sak om lekkasjar frå PET og FE i Danmark 

(Politiken) Højst usædvanligt, siger ekspert: Politiet ringede til flere journalister og indkaldte dem til afhøring 

(DR) Hos DR har man valgt at deltage i afhøringerne, mens Weekendavisen og en række andre medier har takket nej. 

(Information – leiar) Nej, det er ikke bekymrende, at journalister indkaldes til afhøring i lækagesag 


 Danske FEs årlege risikovurdering 

Du kan mellom anna lesa om: 

  • Hovudkapittel om Arktis, Russland, Kina, terrorisme frå ekstreme islamistar og høgre-ekstreme, tryggingspolitiske utfordringar i Europas naboregionar i sør og aust pluss cybertrugslar. 
  • Eit våpenkappløp verda ikkje har sett sidan den kalde krigen. 
  • Om korleis framande makter prøver å påverka danskar på nettet ved hjelp av mellom anna falske profilar på nettet, «vestlege borgarar som forsterkarar» eller ved å hacka og lekka. 
  • Om korleis Talibans overtaking av Afghanistan kan føra til fleire trugslar. 

Les heile risikovurderinga her frå FE 

I tillegg har danske Center for Cybersikkerhed også ganske nyleg kom med si trugselvurdering som du kan lesa her. 

 Mediesaker: 

(Danmarks Radio) FE advarer om risiko: Rusland spionerer målrettet mod Danmark 

(Politiken) Ny FE-chef: En dum misforståelse er stadig den største krigsfare i Europa 

(Politiken) FE advarer mod misinformation: Rusland vil splitte rigsfællesskab 


Vil ha omkamp om innskrenkinga av Sivilombodets innsynsrett 

(VG) Rødt krever omkamp om innsynsretten 

(Sjå representantforslaget i Stortinget om saka her


Intervju med E-sjefen 

(NRK) I fjor pekte myndighetene ut Russland som ansvarlig for et stort datainnbrudd på Stortinget. Til tross for at fienden er identifisert, har ikke angrepene stoppet, ifølge etterretningssjefen. 


EOS-relaterte koronasaker 

(Avisa Oslo) Stoltenberg og andre FHI-topper truet: FHI har anmeldt flere direkte trusler om vold og drap 

(Teknologirådet – blogg) Oslo kommunes vaksine-SMS gjør det lettere for svindlere 

(BBC) One of Italy’s premier immunology experts on coronavirus has been given police protection after she was sent a bullet inside a letter threatening her and her family. 


Ei lita, sjeldan gladnyheit om storpolitikken 

(Guardian) Five of world’s most powerful nations pledge to avoid nuclear war 


Dronenytt 

(Aftenposten) USA frykter spionasje og skroter kinesiske droner. I Norge skal politiet kjøpe 130. 

(NRK) Høyre er urolig for bruken av kinesiske droner i politiet og ber regjeringen stoppe anbudsprosessen. Nå kalles politidirektøren inn til møte hos justisministeren.


Om kontroll med det ordinære politiet 

(NRK) Politiet slo skulderen hans ut av ledd, beslagla telefonen hans og ba ambulansen dra uten Tommy. Spesialenheten henla saken. 


Juridisk analyse om terrordommen mot 16-åring 

(Tidsskriftet for strafferett – av Katrine Holter) Det utvidede ansvaret for terrorforsøk 



Andre saker: 

(New York Times) Hidden Pentagon Records Reveal Patterns of Failure in Deadly Airstrikes 

(Washington Post) Sweden sets up Psychological Defense Agency to fight fake news, foreign interference 

(VG) Rødt vil ha evaluering av Norges bidrag i krigen mot IS 

(Dagens Næringsliv) Ny teknologi kan gi politiet og Nav innsyn i «alt» bankene vet om deg med noen tastetrykk: – Dette er problematisk 

(NRK) Bekymret for «deepfake»: Lurer deg til å tro at det er et familiemedlem som ringer 

(Barents Observer) A historic chapter in NATO’s Quick Reaction Alert (QRA) comes to an end as the F-16 Fighting Falcon flies last mission on January 6 and Bodø Air Base shuts down.   

(Tønsbergs Blad) Tipsportalen til PST misbrukt 


(Nationen) Nortura-angrepet: Sensitive personopplysninger kan være på avveie 

(NRK) I sommer øvde Nortura på digitale trusler. Det kan ha reddet selskapet da de ble utsatt for hacking rett før jul. 


(Forsvarets Forum) Norge og Russland oppdaterte avtale om sikkerhet til sjøs og i lufta 

(Intelligence Online) Olaf Scholz sets intelligence overhaul in motion 

(Vårt Oslo) SIAN gikk til angrep på vakt ved Oslo rådhus 

(Intelligence Online) UK Intelligence and Security Committee still fighting for oversight of Investment Security Unit 

(Aftenposten) Hvem vinner kappløpet om fremtidens teknologi – terrorister eller stater? Det forsøker forskere å svare på. 

(NTB) Svensk IS-kvinne tiltalt for krigsforbrytelser 


(Associated Press) Polish opposition senator hacked with spyware 

(NTB) Polen innrømmer å ha brukt israelsk spionprogramvare 


(New York Times) A Digital Manhunt: How Chinese Police Track Critics on Twitter and Facebook 

(Washington Post) China harvests masses of data on Western targets, documents show 


(Intelligence Online) The increasing use of randomised MAC addresses has made Wi-Fi interception more difficult and tools less stable. A similar process of obfuscation of the unique identifier is being implemented by the 5G network, which does not bode well for the future use of current interception tools. 

(Forsvarets Forum) Kina satser på mer moderne atomvåpen 

(Forsvarets Forum) Island er verdens sikkerhetspolitiske navle 

(Foreign Policy – analyse) Even if the two Nordic countries don’t join NATO, they have signaled a new era in relations with Moscow. 

(Reuters) German police searched the homes of two politicians from the far-right Alternative for Germany (AfD) party, Der Spiegel magazine reported on Tuesday, part of a probe into messages in a Telegram chat group that reportedly called for revolution and civil war. 

(NTB) Nato-fly i fjor på vingene for å avskjære russiske fly 290 ganger 

(Danmarks Radio) Danske børnehjemsbørn brugt i hemmelig undersøgelse støttet af CIA 

(Digi) Sertifikatet til NSMs nettsted for sikring av e-post utløp på dato 


Vekas podkasttips 

(Rett & Slett) Bertheussen og elektroniske bevis 


Vekas kunstnariske 

(NTB) Vil du lage forsiden på E-tjenestens trusselvurdering?


Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no

Les tidlegare medieoppsummeringar her