Medieoppsummering veke 49 2022

Ønsker du å få tilsendt medieoppsummeringane våre direkte på epost? Send ein epost til afa(a)eos-utvalget.no

EOS-utvalgets årskonferanse 30. mars 2023 er open for påmelding. Les meir her.

Forslaget om at PST kan masseinnsamla informasjon frå opne kjelder

Les proposisjonen frå regjeringa om «Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon)» her

Relevante saker:

(Rett24) Lovforslaget vil gi PST rett til å lagre hva nordmenn skriver i kommentarfelt og sosiale medier, men etter kritikk i høringsrunden er lagringstiden redusert og et nytt vilkår tatt inn i paragrafen.

(VG) Regjeringen åpner internettet for PST, på jakt etter trusler mot landets sikkerhet. PSTs assisterende sjef Hedvig Moe lover å ikke bruke åpningen til å snuse i folks privatliv.

(Datatilsynet – pressemelding) – Forslaget innebærer en grenseløs innsamling av opplysninger om norske borgeres aktivitet på internett, som vil gi PST et intimt innblikk i alles liv. Forslaget ser bort fra grunnleggende personvernprinsipper, og mangler kontrollmekanismer som ivaretar menneskerettighetene våre på en god nok måte, sier direktør i Datatilsynet, Line Coll.

(Nettavisen) Høyre kritisk til at PST får lagre data i kun fem år: – Spillerne har veldig god tid

(NTB) Frykter PST-lagring: – Rett til å ytre oss uten frykt for å bli overvåka. – Det må settes grenser for bruk av automatiserte analyser, mener Medietilsynet.

(Dagsnytt 18 – TV) Sjå debatt om forslaget her

(Dagbladet – leiar) Farlige julenisser

(Rett24 – kronikk av statsadvokat Stein Vale) Forslaget om lovfesting av PSTs adgang til å lagre data fra åpne kilder på nett, er neppe nødvendig, og har begrensninger for informasjonsutveksling med det øvrige politi som er svært uheldige.

Sak frå nokre dagar før proposisjonen kom:

(VG) Høyre fremmer nå egne forslag i Stortinget for å gi PST adgang til å masselagre informasjon fra åpne kilder, som kommentarfelt og sosiale medier, og oppbevare det over mange år.

Les representantforslaget frå Høgre her

Debatten om TI

(Tekna – strømming av debatt der det var stor overvekt av TI-skeptikarar) Masseovervåkning uten sidestykke: Vet politikerne hva de sier ja til?

Oppdatert versjon av EOS-kontrolloven

Stortinget har vedteke endringar i EOS-kontrolloven. Frå og med 1. januar 2023 vil følgande nytt gjelda:

Oppnemningsperioden blir redusert til fire år, og ein medlem kan maksimalt inneha vervet i åtte år.
Sekretariatsleiaren skal no bli tilsett av utvalet og stillinga blir omgjort til ei åremålsstilling på seks år med høve for å bli forlenga ein gong. Endringa vil ikkje gjelda for noverande sekretariatsleiar.
«Personalreglementet skal fastsettes av EOS-utvalget, og at Stortingets presidentskap kan ta personalreglementet opp til revisjon.»
Utvalet «virksomheten skal fastsette et økonomireglement basert på statens økonomireglement» og ikkje lenger godkjennast av Stortingets presidentskap.
Om personopplysningar:
- Hjemmel for behandling av personopplysninger (inkludert særlige personopplysningskategorier, når nødvendig).
- Rettighetene i personvernforordningen artikkel 12-22 og 34 får ikke anvendelse for EOS-utvalgets behandling av personopplysninger som ledd i kontrollvirksomheten. Disse gjelder blant annet den registrertes rett til innsyn, retting og sletting og underretning.
- Personopplysninger skal slettes så snart de ikke lenger har kontrollmessig interesse. Sletting skal ikke skjes hvis behandling er nødvendig for arkivformål i allmennhetens interesse.

Det er i tillegg vedteke enkelte endringar i NIM-loven – ein del som liknar på endringane for EOS-kontrolloven, pluss eit offisielt namne byte til «Norges institusjon for menneskerettigheter» og at NIM i framtida vil ha høve til å senda «særskilde meldingar».

Les heile innstillinga frå Stortingets presidentskap her

Innstillinga frå presidentskapen blei samrøystes vedteke av Stortinget. Det var ingen debatt om saka i Stortinget då ho blei vedteken torsdag.

Forsvarsombodet får innsyn i informasjon opp til KONFIDENSIELT

Også oppdatert lov om Forsvarets ombodsnemnd blei vedteken av Stortinget torsdag. Men der var det usemje.

Etter innstramminga i førre stortingsperiode der innsynsretten til ombodet blei avgrensa til BEGRENSET, har no Stortinget vedteke at forsvarsombodet kan få innsyn i informasjon opp til KONFIDENSIELT, og evt spørja om informasjon som er endå høgare gradert om det er relevant for ombodet sitt mandat.

Eit mindretal (SV, Raudt, Venstre, Mdg og Pasientfokus) blei nedstemt då dei røysta for eit forslag om at det ikkje skulle vera noko avgrensing i kor høgt gradert informasjon ombodet kunne få innsyn i. Dei ønska heller at avgrensinga skulle gå på at det var informasjon som var relevant for mandatet.

I debatten i Stortinget sa Ingrid Fiskaa (SV) at ho meinte at det forslaget frå fleirtal om avgrensing til KONFIDENSIELT ikkje var i tråd med tidlegare praksis eller med det tverrpolitiske Harberg-utvalet som framheva at det er «kontrolløren som skal definere hva det er nødvendig å få innsyn i.»

Grunde Almeland (V), som også røysta mot å avgrensa innsynet til KONFIDENSIELT, la til at det likevel var positive signaler frå fleirtalspartia i denne saka – nemleg at dei ville sjå på saka på nytt igjen om forsvarsombodet meldte frå at dei nye reglane framleis ville gjera det vanskeleg for ombodet å utføra sine oppgåver.

Les heile innstillinga frå Stortingets presidentskap her

Stortingsmelding om nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal tryggleik

Les heile stortingsmeldinga her

Nytt samarbeidssenter blir oppretta

(Regjeringen – pressemelding) Regjeringen forsterker samarbeidet mellom PST, det øvrige politiet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet i Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) for å styrke evnen til å håndtere sammensatte trusler.

Om den påståtte illegalisten i Tromsø

(NRK) PST: Tatt beslag i 30 databærende enheter hos spionsiktet mann

(NTB) Det er opp til regjeringen å avgjøre om den spionsiktede mannen kan utleveres, hvis Brasil ber om det. Men da forsvinner en mulighet til fangeutveksling.

Relevante saker:

(Bellingcat) Moscow’s Mule: How Russia Rewrote a Narcotics Case to Get its Spy Back

(NRK) Er det vanskeligere å være spion i dag enn før?

Dom mot norsk sivilingeniør som møtte russisk etterretning